Gjest kizi Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Som barnebarn har jeg vært svært knyttet til mine besteforedre hele livet. Jeg er godt voksen nå og har flere barn selv. Jeg og min samboer har alltid stillt opp for mine besteforeldre med mange forskjellige gjøremål gjennom årene. Nå er besteforeldrene mine passert 80 år. Men i den siste tid er farfar blitt så mistenksom, at det hele blir svært urimelig. I går tilbudte min samboer ser at han kunne ta farmor ut en tur slik at de fikk handle inn mat. Det synes farmor var greit. De var borte i ca 3 timer. Da de kom hjem var farfar svært sint over at de hadde vært så lenge borte og var svært uhøflig mot min samboer og farmor. Dette fortalte samboeren min meg når han kom hjem. Han sa også at han ikke ville dra på besøk ettersom farfaren min var så utakknemlig og spydig. Han hadde sagt at han lurte virkelig på hvorfor det tok 3 timer å handle....det må jo ha vært noe mer. Sent på kvelden ringte min farfar meg på tlf og fortalte denne historien til meg der han antydet at min samboer og farmor måtte ha noe på gang ettersom de var så lenge borte. Han sa at dette hadde han han tenkt på mange ganger siden de to alltid har så mye å prate om. Plutselig spurte han hvilken farge det var på bilen vår. Jeg sa den var grå. Da sa han at han hadde lest i avisen tidligere at det var observert en slik lignende bil på en parkeringsplass med et elskede par i og har trekte raskt konklusjon om at det måtte ha vært min samboer og farmor da de hadde vært ute å handlet den aktuelle gangen. Jeg sa til farfaren min at nå måtte han slutte med dette tullet, for det stemmer overhodet ikke. Men han holder fast på dette og kommer stadig med slike hentydninger til både meg og farmoern min. Vi er svært så skuffet over dette og lysten til å hjelpe er laber. Har nesten ikke lyst å dra dit for det er så ubehagelig. Vet ikke hvordan man skal gå frem med dette. Farfar virker svært klar og er ikke dement på noen måter, han leser og styrer med sitt hele dagen og kommuniserer med andre. Må legge til at han de siste år også har blitt svært sexfiksert, noen jeg synes er vemmelig både overfor meg og døtrene mine, der han kommer med hentydninger. Hva skal vi gjøre? synes dette er pinelig også for samboeren min 0 Siter
Maggi Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Jeg synes dette høres ut som et klart alderdomstegn, jeg. Forsøk å innrette dere etter situasjonen, det er nok vanskelig å snakke ham til rette. Det er (dessverre?) livets gang. 0 Siter
Gemini Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Dette KAN være tegn på begynnende demens... 0 Siter
Gjest Vinteren Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Enig, det kan være begynnende demens.... Men ikke sikkert. Mange eldre med demens kan være svært mistenksomme, tro at alle er ute etter dem, stjeler fra dem osv. Hvis dette er tilfellet for din farfar er det ikke sikkert det blir verre, det vil si at at han blir helt "senil". Min mormor ble ikke det, hun stoppet på en måte der... 0 Siter
Elis31 Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Personlighetsforandring er vel et begynnende tegn på depresjon eller demens. Synes nærmeste pårørende bør ta kontakt med lege og forklare situasjonen. 0 Siter
Gjest xx 63 Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Dette kan også være et tegn på en begynnende alzheimer. Kan anbefale en bok som heter inn i labyrinten, der det bla. står noe om dette med sex fiksering forfatter husker jeg ikke. 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Lenge før pårørende tenker på at det kan være demens, så kan slike ting opptre. Det kan være sexfiksering hos folk som dette ville vært utenkelig for før. Andre kan plutselig bli rasistiske. Noe lignende kan opptre etter en narkose, og dette kan også skje med yngre mennesker. Men da gir det seg jo igjen. Hvis en narkose derimot blir tatt hos en eldre person med 'skjult' demens, så kan narkosen få lidelsen til å bryte ut for fullt. 0 Siter
soleil Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Enten demens eller psykisk sykdom. Han bør til lege. 0 Siter
Gjest osiris Skrevet 8. januar 2005 Skrevet 8. januar 2005 Min farmor fikk det også akkurat sånn når hun var helt i starten med å utvikle demens. Vi forsto det ikke da, og syntes bare hun ble så rar. Det gikk hardest ut over min skilte kusine som ble beskyldt for å være ute etter å bli kvitt farmor for å kunne gifte seg med farfar. Søk litt informasjon om demens eller Alzheimer og sjekk om du finner mer sammenfallende. En prat med bestemora di kan jo bringe på banen om det er andre ting som tyder på dette også. De forstår det aldri selv, og de mener ikke å være ondskapsfulle 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.