Den lille jenta mi...

[kaiso]

Nå er jeg på gråten fordi jeg endelig har funnet et sted hvor det er mulig å få uttrykke følelsene mine uten at jeg blir betraktet som en forræder. Den lille jenta mi på fire år er blitt utsatt for overgrep og det er min egen far som er mistenkt. Vi er nå kommet så langt at vi venter på beskjed om det blir rettsak eller ikke. Jeg stenger av følelsene mine om dagen for å komme gjennom dette. Jeg føler meg så sviktet og hjelpeløs som det bare går an. Hvorfor passet jeg ikke bedre på denlille jenta mi. Hun er jo den mest uskyldige i hele verden. Det er helt ufattelig at dette har skjedd med henne. Den kjære lille jenta mi, hun er jo så lita. Tenk så redd hun må ha vært! Jeg husker den fatale dagen som om det var i går. Tenk så tøff hun er som turte å fortelle meg alt som hadde skjedd. Hun fortalte også alt til politiet, og det tøffeste av alt vet dere hva det er ? hu så faren min inn i øynene og sa: "jeg har sagt til mamma hva du har gjort"

Faren min nekter på alt og det er ingen i familien som vil ta parti med noen av oss. Bortsett fra samboeren min. Det føles som om hjertet mitt er blitt revet ut og tråkket på og alt hadde vært lettere hvis faren min bare døde, for da hadde de andre rundt oss turt å si at de tror på jenta. Sorgen tar aldri slutt, i alle fall ikke så lenge jeg risikerer å møte han som stjal lykken fra oss rundt hver sving. Det er uutholdelig, men for datteren min vet jeg at jeg klarer å være sterk. Takk til alle som gidder å lese dette og til alle som gidder å svare. Det var godt å få ut litt, bare så synd at sorgen aldri tar slutt. Er det noen der ute som er i samme situasjon? vil gjerne komme i kontakt med noen....for å utveksle følelser og ord!

[coline]

det var ei tøff lita jente, all honnør til henne.

har ikke opplevd no slikt selv, men har en datter på 4 år så jeg vet hva du mener med å være uskyldig liten jente.

dette er uansett ikke din skyld!! du må ikke påstå at du ikke passet godt nok på veslemor, det er jo normalt å overlate de til familiemedlemer i ny og ned.

lykke til. håper alt ordner seg... ord blir litt vanskelige nå.

klemmer

[Gjest Timari]

jeg er ikke i samme situasjon, men jeg kan bare forestille meg hvilken kaotisk og grusom verden du må befinne deg i nå. Vær glad for at dattera di fortalte det til deg. Hun har tillitt til deg. Man vil jo så gjerne beskytte barna alt man kan, men vi er ikke overmennesker heller. Dette kunne ha skjedd med naboens unger også. Men det skjedde med din datter.

Vet ikke helt hva mer jeg kan si

tenker på deg. håper snart den verste stormen har gitt seg

mvh

[Anniken79]

Vet ikke hva jeg skal si, men vil du skal vite at jeg føler med deg. Har ingen barn selv så jeg kan bare forestille meg hvor vondt det må være. Men det var ikke din skyld. Jeg har selv vært utsatt for overgrep, og jeg vet mamma bebreider seg selv for at hun ikke så... Men hvordan kunne hun se?? Hvordan kunne hun tro at han skulle gjøre noe slikt?? Så ikke bebreid deg selv, du har virkelig stilt opp for dattera di når du fikk vite. Og hun er eitøff lita jente som turde si ifra. Og jeg lover deg, hun stoler på deg når hun kommer og sier det til deg. Hun er trygg hos deg. Du har ikke sviktet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men sender dere en masse varme tanker. Klem

[vegetar]

Hei Kaiso!

Husk at du er en god mor!

Det er normalt å la nær familie passe barna, og i de fleste tilfeller er dette sunt for barna. Det var det i dette tilfelle ikke for ditt barn, men det er ikke din skyld!

Prøv å hjelp barnet ditt å snakke om dette, så dette ikke blir noe "ekkelt" hun må bære alene.

Gjorde din far dette også mot deg da du var barn?

Håper at alt er bra med dere alle sammen!

Husk at noen mødre nekter å tro sitt barn, fordi de ikke orker eller vil innse. Jeg er glad for at du ikke er en av disse!!!!!

Mange klemmer fra

[Gjest gamlebarbie]

det var ei tøff lita jente, all honnør til henne.

har ikke opplevd no slikt selv, men har en datter på 4 år så jeg vet hva du mener med å være uskyldig liten jente.

dette er uansett ikke din skyld!! du må ikke påstå at du ikke passet godt nok på veslemor, det er jo normalt å overlate de til familiemedlemer i ny og ned.

lykke til. håper alt ordner seg... ord blir litt vanskelige nå.

klemmer

Å kjære deg.:-(

Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det nå. Har vært der. Og den følelsen du har når noen misbruker barnet ditt, er så grusom, så vond, så vanskelig, at ingen som ikke har vært der selv kan forstå det.

Ikke gi deg. Uansett hva som skjer, så vit at du tok den rette avgjørelsen. Det er BARE barnet ditt som er den viktige her. Ikke familiemedlemmer som kanskje ikke klarer å tro på dette, ikke overgriper som selvsagt nekter. KUN barnet.

Takk og lov at du også tror på barnet ditt.

Jeg hadde ikke tvil i det hele tatt da jeg fikk vite hva som var skjedd med mitt barn. Vi gikk til anmeldelse med det samme, og etterpå gikk saken sin gang. Men oioioi så vondt det var. Og hardt, ikke minst. Men jeg VISSTE at det var skjedd, og jeg så på barnet at det var mye mer lettet over å slippe å møte overgriper, selv om det nok var stenhardt å skulle fortelle først til politiet, så til dommeren.

Kjære deg, stå på for barnet ditt. Hun trenger deg nå.

Sender deg en god klem, og mange varme tanker.

[Kathla]

Vil bare si at du er en god mor som stiller opp for barnet ditt!

Ønsker deg og datteren din alt godt.

[kaiso]

Hei Kaiso!

Husk at du er en god mor!

Det er normalt å la nær familie passe barna, og i de fleste tilfeller er dette sunt for barna. Det var det i dette tilfelle ikke for ditt barn, men det er ikke din skyld!

Prøv å hjelp barnet ditt å snakke om dette, så dette ikke blir noe "ekkelt" hun må bære alene.

Gjorde din far dette også mot deg da du var barn?

Håper at alt er bra med dere alle sammen!

Husk at noen mødre nekter å tro sitt barn, fordi de ikke orker eller vil innse. Jeg er glad for at du ikke er en av disse!!!!!

Mange klemmer fra

Tusen takk for støtten...Nei min far gjorde det verken mot meg eller min søster da vi var små, men har gjorde mange andre ting og det er nok bare meg som lenge har innsett at han alltid har vært en forstyrret person.

Tusen takk for støtten!!!

[kaiso]

Å kjære deg.:-(

Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det nå. Har vært der. Og den følelsen du har når noen misbruker barnet ditt, er så grusom, så vond, så vanskelig, at ingen som ikke har vært der selv kan forstå det.

Ikke gi deg. Uansett hva som skjer, så vit at du tok den rette avgjørelsen. Det er BARE barnet ditt som er den viktige her. Ikke familiemedlemmer som kanskje ikke klarer å tro på dette, ikke overgriper som selvsagt nekter. KUN barnet.

Takk og lov at du også tror på barnet ditt.

Jeg hadde ikke tvil i det hele tatt da jeg fikk vite hva som var skjedd med mitt barn. Vi gikk til anmeldelse med det samme, og etterpå gikk saken sin gang. Men oioioi så vondt det var. Og hardt, ikke minst. Men jeg VISSTE at det var skjedd, og jeg så på barnet at det var mye mer lettet over å slippe å møte overgriper, selv om det nok var stenhardt å skulle fortelle først til politiet, så til dommeren.

Kjære deg, stå på for barnet ditt. Hun trenger deg nå.

Sender deg en god klem, og mange varme tanker.

Tusen hjertelig takk for støtten og gode råd. og jeg beklager så mye at du har måttet gå igjennom dette!

Er det lenge siden og sørger du fremdeles? For meg føles det som om dette er en sorg som aldri vil slippe taket og jeg vil bare at faren min skal forsvinne i løse luften! Kanskje når han er borte kan jeg slappe av.

En person jeg kjenner har væert igjennom noe lignende og hun sier at de følelsene jeg har nå bare er barnemat i forhold til det som vil komme når en eventuell rettsak settes i gang, er det sant? Jeg er så fryktelig redd og føler meg sveket helt inn i hjerteroten, men heldigvis klarer jeg å være sterk for barna og vi greier å ha normale hverdager tross alt, foreløpig ihvertfall, men jeg er redd for å plutselig bryte sammen. Hvordan klarte du å holde ut?

Mange klemmer til deg fremmede, og tusen gode ønsker for din og dine barns framtid.

[org]

Jeg blir kvalm av sinne mot voksne som kan utnytte små barn!!!

Uff, stakkars jente. Bra at hun har deg og samboeren din! Lykke til.

[Gjest Maar]

Datteren din er heldig som har en mamma som tror på henne.( Noen av oss ble aldri trodd).Du er ei flott mammma, og datteren din er heldig som har deg.

[Gjest gamlebarbie]

Tusen hjertelig takk for støtten og gode råd. og jeg beklager så mye at du har måttet gå igjennom dette!

Er det lenge siden og sørger du fremdeles? For meg føles det som om dette er en sorg som aldri vil slippe taket og jeg vil bare at faren min skal forsvinne i løse luften! Kanskje når han er borte kan jeg slappe av.

En person jeg kjenner har væert igjennom noe lignende og hun sier at de følelsene jeg har nå bare er barnemat i forhold til det som vil komme når en eventuell rettsak settes i gang, er det sant? Jeg er så fryktelig redd og føler meg sveket helt inn i hjerteroten, men heldigvis klarer jeg å være sterk for barna og vi greier å ha normale hverdager tross alt, foreløpig ihvertfall, men jeg er redd for å plutselig bryte sammen. Hvordan klarte du å holde ut?

Mange klemmer til deg fremmede, og tusen gode ønsker for din og dine barns framtid.

Kjære deg. Det vil være tungt, det må du regne med. Og du vil nok alltid tenke som så at:"hvorfor SÅ jeg ingenting, hvorfor la jeg ikke merke til noe". Men du må ikke ta skylden på deg selv, for det er IKKE din skyld.

Jeg vil gjerne maile med deg, om du vil, så kan du få mer info der.

Mail meg på:

[email protected]

så kan vi snakkes mer der.:-)