Æ gir snart opp....

[Kathla]

Enda en gang så det ut som at alt skulle gå bra å at ting skulle bli bedre,men...så raser bare alt sammen igjen...Klare ikke mer nå!Er det ikke meningen at jeg skal få til noe???Har så lite krefter igjen å ingen bryr seg...Alle bare forlanger at jeg skal stille opp og være der for dem,men de ser ikke at jeg sliter og de stiller ikke opp for meg.Sier bare"du som er så sterk og tøff klarer vel såpass?"å så bryr de seg ikke.

Tårene presser på her men jeg får dem ikke ut.Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger eller hvem jeg skal snakke med.Jeg har flere ganger fått beskjed om at man ikke skal si til seg selv at man ikke klarer forskjellige ting fordi man til slutt tror på det selv og dermed ikke orker å prøve lenger.Problemet mitt er at jeg prøver å få til livet hele tiden men ikke kommer noen vei...det er vist ingen som ser dette.Om det er noen som ser det så overser de det vist bare...

Er så lei meg...føler ikke at jeg er noe verdt lenger...skulle ønske at det var noen som kunne holde rundt meg å si at de var glad i meg...men det er det ingen som gjør.

Har mistet trua på alt nå.Har jo ikke lyst til å dø.Men jeg vet ikke om jeg klarer dette livet så mye lenger...hvor lenge er det meningen at et menneske skal holde ut alt dette helt alene?

Takk for at du tok deg tid til å lese dette.

[Gjest izzabell]

Hva er det du ikke får til da?

[Kathla]

Hva er det du ikke får til da?

Klarer ikke å gå på skole/jobb fordi konsentrasjon er så dårlig at jeg ikke får med meg noe.Forholdet mitt til foreldrene mine er elendig.Har ikke kontakt med faren min fordi han synes det er en skam å ha meg som datter.Moren min bare prater om sine problemer å forventer at jeg hører på,men går når jeg sier hvordan jeg har det.

De fleste av vennene mine forstår meg ikke å ber meg om å skjerpe meg...å de få som forstår er så altfor langt unna...

Det som har holdt meg oppe de siste årene er kampsport treningen,men nå klarer jeg ikke å gå på trening heller lenger...har ikke krefter...Har en avtale med treneren min i morgen.Har bedt om å få snakke litt med han.For nå går det rett nedover igjen som så mange ganger før...Håper at han forstår meg men jeg vet ikke om det egentlig er så mye han kan gjøre for meg...Har snakket en del med han før...

Er så sliten av å stå alene...ikke klarer jeg å sove heller for tankene surrer i hodet mitt hele tia..

[Hawkwind]

Klarer ikke å gå på skole/jobb fordi konsentrasjon er så dårlig at jeg ikke får med meg noe.Forholdet mitt til foreldrene mine er elendig.Har ikke kontakt med faren min fordi han synes det er en skam å ha meg som datter.Moren min bare prater om sine problemer å forventer at jeg hører på,men går når jeg sier hvordan jeg har det.

De fleste av vennene mine forstår meg ikke å ber meg om å skjerpe meg...å de få som forstår er så altfor langt unna...

Det som har holdt meg oppe de siste årene er kampsport treningen,men nå klarer jeg ikke å gå på trening heller lenger...har ikke krefter...Har en avtale med treneren min i morgen.Har bedt om å få snakke litt med han.For nå går det rett nedover igjen som så mange ganger før...Håper at han forstår meg men jeg vet ikke om det egentlig er så mye han kan gjøre for meg...Har snakket en del med han før...

Er så sliten av å stå alene...ikke klarer jeg å sove heller for tankene surrer i hodet mitt hele tia..

Har du en behandler?

Hvis ikke - book en time hos fastlegen din, fremlegg situasjonen, og be om råd.

Ut fra hva du skriver her, vil du ha behov for litt profesjonell veiledning nemlig.

Bare det at du blir avvist av begge dine foreldre er i seg selv en stor belastning, at din mor lemper sine problemer over på deg er en enorm tilleggsbelastning.

Og med en slik bagasje er det ikke enkelt å bygge seg opp et fungerende sosialt nettverk - da man med en slik bakgrunn har lite til felles med jevnaldrende på det emosjonelle planet.

Er du under 18, bør du også vurdere å kontakte barnevernet.

Noe av poenget med det jeg skriver her, er å fortelle at mye av det du sliter med, blir påført deg.

Mest alvorlig ser jeg på dine foreldres signaler til deg. Selv om de aldri så mye vil kunne hevde at "det er ikke slik"; så er det hvordan du tolker deres signaler som til syvende og sist er det som betyr noe når man skal evaluere hvordan de takler foreldreansvaret.

Ut fra hva du beretter, så gir de deg ekstra problemer fremfor å legge til rette for at du skal få det bedre. Dette kalles omsorgssvikt - og er alvorlig.

Lykke til ihvertfall - håper du snarest mulig vil kunne erfare hvordan det er å ha et nettverk rundt seg som er til støtte :-)

[Kathla]

Har du en behandler?

Hvis ikke - book en time hos fastlegen din, fremlegg situasjonen, og be om råd.

Ut fra hva du skriver her, vil du ha behov for litt profesjonell veiledning nemlig.

Bare det at du blir avvist av begge dine foreldre er i seg selv en stor belastning, at din mor lemper sine problemer over på deg er en enorm tilleggsbelastning.

Og med en slik bagasje er det ikke enkelt å bygge seg opp et fungerende sosialt nettverk - da man med en slik bakgrunn har lite til felles med jevnaldrende på det emosjonelle planet.

Er du under 18, bør du også vurdere å kontakte barnevernet.

Noe av poenget med det jeg skriver her, er å fortelle at mye av det du sliter med, blir påført deg.

Mest alvorlig ser jeg på dine foreldres signaler til deg. Selv om de aldri så mye vil kunne hevde at "det er ikke slik"; så er det hvordan du tolker deres signaler som til syvende og sist er det som betyr noe når man skal evaluere hvordan de takler foreldreansvaret.

Ut fra hva du beretter, så gir de deg ekstra problemer fremfor å legge til rette for at du skal få det bedre. Dette kalles omsorgssvikt - og er alvorlig.

Lykke til ihvertfall - håper du snarest mulig vil kunne erfare hvordan det er å ha et nettverk rundt seg som er til støtte :-)

Takk for svar.

Vil bare si at jeg for 4 år siden ble utastt for en voldtekt av en jeg ikke kjente.Dette er noe som jeg sliter med i tillegg til alt det andre.Skulle bare ønske at det var noen som så det å at jeg kunne slippe å forklare meg hver gang jeg ikke har energi til ting eller er depprimert.Det er så slitsomt å forklare seg til folk som ikke forstår uannsett hvor mange ganger jeg prøver å si det.

Er 21 år,men av økonomiske grunner er jeg for tiden nødt til å bo hjemme hos moren min.Får så lite fra trygdekontoret at det ikke er mulig å leve av...Aetat kan ikke hjelpe meg før jeg klarer å jobbe/gå på skole.Både jeg og behandleren min vet at dette ikke er en gunstig situasjon og vi prøver så godt vi kan å få forandret på den.Vil jo helst bo for meg selv...

Skal å prate med behandleren min på Fredag.Får profesjonel hjelp.Problemet mitt er bare at jeg ikke klarer å stole på folk.Å begyner de å snakke om å gi meg medisiner så låser alt seg for meg.Jeg vet at det kan hjelpe,men har dårlige erfaringer fra forje gang de gav meg det...derfor vil jeg ikke det en gang til.

Fikk i allefall tatt meg en god prat med treneren min i dag.Det hjalp veldig.Han støtter meg så godt han kan.

[soya1365380375]

Takk for svar.

Vil bare si at jeg for 4 år siden ble utastt for en voldtekt av en jeg ikke kjente.Dette er noe som jeg sliter med i tillegg til alt det andre.Skulle bare ønske at det var noen som så det å at jeg kunne slippe å forklare meg hver gang jeg ikke har energi til ting eller er depprimert.Det er så slitsomt å forklare seg til folk som ikke forstår uannsett hvor mange ganger jeg prøver å si det.

Er 21 år,men av økonomiske grunner er jeg for tiden nødt til å bo hjemme hos moren min.Får så lite fra trygdekontoret at det ikke er mulig å leve av...Aetat kan ikke hjelpe meg før jeg klarer å jobbe/gå på skole.Både jeg og behandleren min vet at dette ikke er en gunstig situasjon og vi prøver så godt vi kan å få forandret på den.Vil jo helst bo for meg selv...

Skal å prate med behandleren min på Fredag.Får profesjonel hjelp.Problemet mitt er bare at jeg ikke klarer å stole på folk.Å begyner de å snakke om å gi meg medisiner så låser alt seg for meg.Jeg vet at det kan hjelpe,men har dårlige erfaringer fra forje gang de gav meg det...derfor vil jeg ikke det en gang til.

Fikk i allefall tatt meg en god prat med treneren min i dag.Det hjalp veldig.Han støtter meg så godt han kan.

Jeg vet ikke om det er noe jeg kan hjelpe deg med, men om du vil kan du maile meg på [email protected] Jeg syntes det er vondt å høre at du sliter sånn... Er ihvertfall her om du vil få ut litt sinne og frusterasjon Klem til deg..

[Kathla]

Jeg vet ikke om det er noe jeg kan hjelpe deg med, men om du vil kan du maile meg på [email protected] Jeg syntes det er vondt å høre at du sliter sånn... Er ihvertfall her om du vil få ut litt sinne og frusterasjon Klem til deg..

Takk skal du ha.Det er så fint å høre at det er noen som bryr seg:)

[Hawkwind]

Takk for svar.

Vil bare si at jeg for 4 år siden ble utastt for en voldtekt av en jeg ikke kjente.Dette er noe som jeg sliter med i tillegg til alt det andre.Skulle bare ønske at det var noen som så det å at jeg kunne slippe å forklare meg hver gang jeg ikke har energi til ting eller er depprimert.Det er så slitsomt å forklare seg til folk som ikke forstår uannsett hvor mange ganger jeg prøver å si det.

Er 21 år,men av økonomiske grunner er jeg for tiden nødt til å bo hjemme hos moren min.Får så lite fra trygdekontoret at det ikke er mulig å leve av...Aetat kan ikke hjelpe meg før jeg klarer å jobbe/gå på skole.Både jeg og behandleren min vet at dette ikke er en gunstig situasjon og vi prøver så godt vi kan å få forandret på den.Vil jo helst bo for meg selv...

Skal å prate med behandleren min på Fredag.Får profesjonel hjelp.Problemet mitt er bare at jeg ikke klarer å stole på folk.Å begyner de å snakke om å gi meg medisiner så låser alt seg for meg.Jeg vet at det kan hjelpe,men har dårlige erfaringer fra forje gang de gav meg det...derfor vil jeg ikke det en gang til.

Fikk i allefall tatt meg en god prat med treneren min i dag.Det hjalp veldig.Han støtter meg så godt han kan.

Snakk litt med behandler og trygdekontor om rehabilitering.

Kan være en mulig vei å gå med henhold til å få tilgang til privatlivets fred.

Vet jo og at det offentlige Norge ikke utviser særlig store mennesklige hensyn i en slik situasjon, dessverre. Så får ønske massevis av lykke til.

[Kathla]

Snakk litt med behandler og trygdekontor om rehabilitering.

Kan være en mulig vei å gå med henhold til å få tilgang til privatlivets fred.

Vet jo og at det offentlige Norge ikke utviser særlig store mennesklige hensyn i en slik situasjon, dessverre. Så får ønske massevis av lykke til.

Takk skal du ha Hawkwind:)

Har allerede gjort det du foreslår,men ikke kommet så veldig langt...Trygdekontoret er det ingen vits å snakke med for meg iallefall fordi de ikke hører/forstår meg...

Skulle snakke med behandleren min på Fredag,men han var syk og var derfor ikke på jobb.Har fått ny time på Tirsdag og håper at han kommer da fordi det begyner å haste nå...er ikke sikker på om jeg kan vente helt til Tirsdag...men jeg prøver så godt jeg kan.Er skikelig skjelven for tiden.Har lyst til å kutte men har klart å la være...hvor lenge det varer kan jeg ikke garantere...