Sosial konktakt med andre

[Gjest z245]

Hei,

Har problemer med å få kontakt med andre mennesker spesiellt i gruppesituasjoner. Noen ganger så føler jeg det som om jeg på en måte er i samme rom som gruppen men alikevel utenfor på en måte. Kansje jeg kan forklare det som å se en gruppe mennesker på en 3D kino. En er jo liksom til stede, men alikevel så kan en ikke kommunisere. En annen ting jeg har lagt merke til er at jeg ikke klarer å feste blikket på personer som prater over lang tid, det sklir til tider bare vekk i tomme luften, og jeg kan finne meg å sitte så bare se tomt ut i luften uten helt i egne tanker å ense stort av hva som foregår rundt meg, folk kan prate til meg uten at jeg oppfatter det.

Hva kan det være? Jeg tenkte først på sosial angst, men jeg kjenner ikke frykt og jeg er såvidt jeg vet ikke redd i situasjonene. Tenkte på unnvikende pf. også, men den er jeg usikker på hva innebærer. Kan depresjoner arte seg slik? Så slo det meg her om dagen, noe som gjorde meg engstelig, kansje det er autisme? Tenk om jeg det er derfor jeg ikke klarer å kommunisere? Nå har jeg ikke god greie på autismelidelser da. Vi en som lider av det fårstå at denne feiler dette selv. Eller noen som kan gi eksempler på hvordan en med autisme kan oppfratte andre mennesker? Kan en bli bedre av autisme? Hva slags medisiner brukes mot det? Hva slags behandling?

Ellers andre forslag til hva det kan være motaes? Jeg har slitt med det hele livet hele oppveksten også. Men det som er er at jeg altid har hatt lyst til å få kontakt, være med på en måte, men jeg har aldri fått det ordentlig til av grunner som jeg ikke er helt klar over.

[banzar]

I din situasjon og mange andres situasjon anbefaler jeg på det aller varmeste boken "På seg selv kjenner man ingen andre" skrevet av psykologene Ihlen. Den er et fantastisk (!) godt verktøy for å løse opp i slike problemer som du står overfor. Lån den f.eks. først på biblioteket, så kan du kjøpe den senere. Boka gir meget bra løsninger til slike problemer som du beskriver! Den lærer deg masse om positiv kommunikasjon...

[Gjest kan være mye]

Dette kan være både unnvikende personlighetsforstyrrelse, sosial angst/fobi og symptom på depresjon. Har det selv slik. Greier ikke alltid henge med i samtaler eller den personlige kontakten blir ubehagelig og jeg greier ikke holde øyekontakt.