det er jo lov å ønske fagsvar men.

[Gjest -lateralen]

Hei!

Jeg har en kvinnlig kollega som har vært i psykiatrisk behandling 10 år i -05. Nå er det på vedlikeholds-stadium, hun har time 1 gang /mnd. Hun var sykmeldt 1 år fra 95 til 96, og har masse fravær hele veien. Har to barn det har vært svangerskapsdepresjon rundt, -orket ikke at barnet bærsjet på seg når hun akkurat hadde skiftet, orket ikke at barnet klamret seg til beina sine når dette skulle lære seg gå, f. eks. Så ble damen skilt, og det har vært helvete på jord mellom barn, ektefellene osv. Vi kunne "lese" når det var hennes helg å ha barna,da ble hun vanskelig på jobb. Nå er eldste straks myndig, og det er fremdeles mye "for meg selv" "mine behov" rundt moren. Tar aldri behandlingen vekk alle symptomene? Er det vanlig at samme behandler har samme person i så lang tid?

Damen er høyere akademisk utdannet, og har selvsagt funnet, først en ny venn, men hun trivdes ikke med denne, uttalte; det ble så vanskelig for henne å forholde seg til "ikke-akademisk" utdannede personer. Så skjedde det under at hun fant en i samme yrke (som også sin ex) på nytt. I tillegg har barna fått delt omsorg, og nå blomstrer damen opp, og pleier seg selv for fullt. For ti år siden, het det det at hun var ufri, måtte bruke klær ex mannen likte osv. En periode angrep hun alle som hadde nære relasjoner til henne, ingen ble skånet, foreldre, kolleger familie. Det var alles skyld i hennes psykiske lidelser.Hun ville være fri.

Det jeg imidlertid ser klart nå, er at hun er tilbake der hun startet som gift, nå er det igjen fester, innbydelser, klær , diamanter, hår, og det hun hevdet hadde gjort henne syk,- det er der igjen for fullt.Og knapprer valium som beroligende før selskap for å slappe av ( forteller slik). Hun kan skrive ut slik selv, og gjør det.

Det er to ting jeg har opplevd som avvikende, og det er det med depresjon rundt sine barn, og hennes virkelighetsoppfatning av seg selv. Hun kan sitte på kurs og si til andre som ikke kjenner henne at hun utfører det og det på jobb, mens jeg sitter og vet det ikke er sant, at damen henviser slike ting, eller banker på døren til oss andre for at vi skal overta. Bruker i hele tatt uttrykk som" jeg pleier å gjøre.." ofte, og like ofte stemmer ikke dette.

Kan og skal vi forvente tilbakefall før eller senere? Vil hun tåle å være der oppe lenge? Mannen hun bor sammen med, er type " legger seg flat for alle ting hun foreslår".

Det har vært en utfordrende arbeidsplass i 10 år, det må jeg si!

Råd til meg/ oss er??

[Gjest tips]

Kjempesmart at du skriver så detaljert om en person her.

Tenk om vedkommende leser dette selv?

[lateralen]

Kjempesmart at du skriver så detaljert om en person her.

Tenk om vedkommende leser dette selv?

Jeg registrerer det du skriver og advarselen i dette. Jeg tror ikke det er så lett å peke ut et menneske, og står uansett for det jeg skriver av den grunn at jeg ønsker vedkommende skal få hjelp, bli møtt med omtanke og noen være forberedt. Og ikke minst finne sin rette person selv, og godta denne. Jeg tror årene har gått med også til alle sidesporne rundt selve kjerneproblemet.

[Gjest NonStopp]

Jeg registrerer det du skriver og advarselen i dette. Jeg tror ikke det er så lett å peke ut et menneske, og står uansett for det jeg skriver av den grunn at jeg ønsker vedkommende skal få hjelp, bli møtt med omtanke og noen være forberedt. Og ikke minst finne sin rette person selv, og godta denne. Jeg tror årene har gått med også til alle sidesporne rundt selve kjerneproblemet.

Er hun manisk depressiv? Personlighetsforstyrret? Misunner deg ikke å jobbe med "slike" mennesker, man vet jo aldri hva man skal tro på osv..

Ser hun selv når "det tipper over" for henne?

Synes synd på ham hun deler livet sitt med, men mest av alt barna hennes!!!!!

[Gjest Bjørnetjeneste]

Jeg registrerer det du skriver og advarselen i dette. Jeg tror ikke det er så lett å peke ut et menneske, og står uansett for det jeg skriver av den grunn at jeg ønsker vedkommende skal få hjelp, bli møtt med omtanke og noen være forberedt. Og ikke minst finne sin rette person selv, og godta denne. Jeg tror årene har gått med også til alle sidesporne rundt selve kjerneproblemet.

Det er greit du ønsker å hjelpe vedkommende, men det skal vel ikke foregå i full offentlighet, uten vedkommendes samtykke?

Alle som kjenner vedkommende, og leser innlegget ditt, vil skjønne hvem hun er! Det var et dumt trekk av deg og tyder på at du heller ikke har god vurderingsevne.

Får håpe jeg ikke har slike 'venner'. Huff.

[Gjest hva er dette for noe]

Du skriver at hun er din kollega, og at hun kan skrive ut Valium til seg selv. Da regner jeg med at dere er leger.

Merkelig at en lege må logge på Doktor Online for å få svar på spørsmål som har med faget deres å gjøre.

hmmmmmmmmmm.....

[Gjest hva er dette for noe]

Har du disse opplysninger fra din kollegas journal? I så fall synes jeg du balanserer på grensen til taushetsbrudd her.

[she_lucky]

er det deg selv kanskje? klem

[Gjest]

er det deg selv kanskje? klem

hei!

Nei, det er ikke det!

[Gjest]

Har du disse opplysninger fra din kollegas journal? I så fall synes jeg du balanserer på grensen til taushetsbrudd her.

Nei; det har jeg ikke. Jeg har bare vært på sidelinjen som en kollega med helt annen utdannelse.

[Gjest]

Du skriver at hun er din kollega, og at hun kan skrive ut Valium til seg selv. Da regner jeg med at dere er leger.

Merkelig at en lege må logge på Doktor Online for å få svar på spørsmål som har med faget deres å gjøre.

hmmmmmmmmmm.....

Hei. Jeg er ikke lege. Jeg mente å ha fokus på hvorvidt det er riktig å forvente tilbakefall. Og ikke minst, hvordan eventuelt møte det.

Jeg har ikke til hensikt å løse all verdens problem,men møte realisme i et arbeidsmiljø.

Takk for svar og vinkling, men det er ikke slik du gjetter.

[Gjest]

Det er greit du ønsker å hjelpe vedkommende, men det skal vel ikke foregå i full offentlighet, uten vedkommendes samtykke?

Alle som kjenner vedkommende, og leser innlegget ditt, vil skjønne hvem hun er! Det var et dumt trekk av deg og tyder på at du heller ikke har god vurderingsevne.

Får håpe jeg ikke har slike 'venner'. Huff.

Jeg registrerer og respekterer det du sier.

Kan hende er det et symptom på tretthet (hos meg selv)som følge av 10 år med konstante svingninger, nye uforutsigbare årsaker, og ikke minst,- redsel for at ting ikke heller denne gang vil vare.

Jeg er en av de ( i tillegg til nær familie) som har brukt MASSE tid på å lytte, være der, vise hensyn, prøve og hjelpe og forstå ,som har fått se og oppleve å bli, til tider, totalt avvist. (og som også tåler det! jeg gjør ikke hennes reaksjoner og problem om til mine følelser, til "mitt").

Om ting av andre oppleves som "full offentlighet" så vet jo jeg at så ikke er tilfelle. F. eks er flere ting bevisst endret, nettopp for å skjule id.Antall barn, nasjonalitet osv.

Ellers ser jeg jo at noen med beste vilje ønsker legge fokus på annet enn saken som er ; hvordan imøtekomme dersom, hvis, atte, men..

[Gjest]

Er hun manisk depressiv? Personlighetsforstyrret? Misunner deg ikke å jobbe med "slike" mennesker, man vet jo aldri hva man skal tro på osv..

Ser hun selv når "det tipper over" for henne?

Synes synd på ham hun deler livet sitt med, men mest av alt barna hennes!!!!!

Nei, hun er nok ikke manisk depressiv. Det er trolig andre diagnoser.Vedr. barna, så har deres far vært mer "tilstede" i deres liv,en bra kompensasjon.

[Gjest NonStopp]

Nei, hun er nok ikke manisk depressiv. Det er trolig andre diagnoser.Vedr. barna, så har deres far vært mer "tilstede" i deres liv,en bra kompensasjon.

Det er nå godt det da, men hold meg gjerne oppdattert