litt forvirret...

[huufsa]

Jeg skrev i et innlegg i går om at jeg hadde snakket med ei om de gamle ryktene...

Sitter og lurer på om det kanskje var litt dumt, for nå ligger angsten i mellomgulvet hos meg igjen. Reaksjonen kom så brått og uventet, jeg var så sikker på at jeg hadde lagt ting bak meg.

Hun kjenner de involverte, og har nå fått et nøyaktig svar på hva som 'egentlig skjedde' den gangen.

Det er første gang jeg snakker med noen i nærmiljøet om dette i det hele tatt.

For min egen del kjennes det som et tilbakeslag, jeg var så sikker på at jeg kunne gå videre med livet mitt uten dette hengende over meg.

Mange måneder har jeg vært fyllt med ro, og en bevissthet om at jeg har kommet meg godt igjennom dette, -etter 15 års kamp mot angst, depresjon, underkastelse, mindreverdighet og selvforrakt.

Nå er jeg usikker og forvirret.

Håper dette er forbigående... -får vel bare vente å se hva som skjer.

*engstelig*

[thinkerbell]

uten aa kunne klare sette meg inn i din situasjon saa mener jeg at dette er en _fryktelig_ normal reaksjon, huufsa. bare tenk paa alle de aarene i stillhet ovenfor naermiljoeet. 15 aar. saa ufattelig modig gjort av deg aa snakke med henne.

*god klem*

[huufsa]

uten aa kunne klare sette meg inn i din situasjon saa mener jeg at dette er en _fryktelig_ normal reaksjon, huufsa. bare tenk paa alle de aarene i stillhet ovenfor naermiljoeet. 15 aar. saa ufattelig modig gjort av deg aa snakke med henne.

*god klem*

Tusen takk, jeg trengte det svaret. Og det er egentlig litt godt at noen vet.

Stillheten har vart i 20 år.

Slitet med senskader i ca 15 tenker jeg..

*klem til deg*

[Sør]

Tusen takk, jeg trengte det svaret. Og det er egentlig litt godt at noen vet.

Stillheten har vart i 20 år.

Slitet med senskader i ca 15 tenker jeg..

*klem til deg*

thinkerbell sa det så godt. Det var modig gjort av deg, og da er det ikke rart du blir litt "skjelven" etterpå.

*klem*

[huufsa]

thinkerbell sa det så godt. Det var modig gjort av deg, og da er det ikke rart du blir litt "skjelven" etterpå.

*klem*

Tusen takk Sør.

Jeg regner med at dette er en forbigående reaksjon, ja.

Kommer nok til å fortsette livet mitt uten å se meg for mye tilbake.

Jeg HAR blitt sterk nok til det, selv om forrakten til 'henne' alltid vil være der. Og den er kvelende sterk!

Møter henne heldigvis ikke så ofte...

*go'klem*