medisin igjen?

[iguan]

Hei!

Er ei jente på 29 som ikke har det helt greitt for tida. Har slitt med angst i ca ti år, til å begynne med mest panikkangst, og etterhvert angst i mer spesifikke situasjoner.

Har gått til ulike psykologer uten at jeg syns det hjalp nevneverdig. Annet enn at jeg forstår symptomene bedre og kroppens reaksjon på stress, slik at det ikke virker så skremmende.

Jeg har brukt seroxat i en kort periode for mange år siden, men sluttet pga bivirkninger. Etter opphold noen år begynte jeg på fontex, som ikke gav meg særlige bivirkninger, og hjalp til en viss grad litt på problemene.

men så sluta jeg da jeg ble gravid for 4 år siden.

Slik det er nå, går jo livet sin vante gang uten at det er altfor vondt, men føler det er masse jeg går glipp av pga angsten.

Har vondt for å reise alene , feks til byen. Får angst når jeg er på egenhånd blandt ukjendte folk, uten noen plass å "gå i dekning"

Føler meg mye ensom, og ønsker å bli kjendt med nye folk, men blir så hemmet av dette.

Jeg føler et intenst stikkende ubehag (i varierende grad) når jeg må oppholde meg blandt ukjendte mennesker/på ukjendt plass. Og når jeg skal prate med folk (også de jeg kjenner) ansikt til ansikt. Syns det er vanskelig med øyekontakt og å måtte se rett på noen og snakke med de. og så har jeg en redsel for å bli forgiftet av noe, få i meg noe giftig...(vet jo det ikke er sannsynlig), men tror det henger sammen med sykehusopphold i barndommen, hadde spist kjemikalier og måtte innlegges)

Og så blir jeg lett oppstressa, reagerer på bråk og uroligheter med en voldsom indre uro. Blir veldig lett irritert, og er utolmodig.

Særlig ille er det de 7-9 dagene før mens. Og første 3 dager med mens er jeg veldig slapp og svimmel.

Er sensitiv for værendringer, får angst før tordenvær.

Det er som om jeg går med nervene utenpå. har ingen beskyttelse. Som om kroppen overreagerer på ting som ikke burde stresse en så voldsomt opp. Går meg en gnagende uro i mellomgulvet hele tiden, har vondt for å sove og bli fort utslitt.

I det hele tatt- jeg eksisterer bare, jeg lever ikke.

Er alenemor for en svært aktiv treåring, har vært alene i 2 år. Av og til blir jeg redd for å miste besinnelsen og skade barnet, og det synes jeg er skremmende, for jeg er jo så glad i barnet mitt.

Huff, dette høres kanskje litt voldsomt ut, tror jeg blir oppfattet som en ganske rolig person av de rundt meg. Tror ikke angsten viser så masse utenpå, selv om det av og til raser inni. Liker ikke å snakke med venner om angsten. Men som sagt, så lenge jeg er på trygg grunn går det jo tålelig bra, jeg klarer å roe meg selv ned.

Har aldri buret meg inne, men går ut, snakker med folk, går på jobb og på butikken, men det er fremdeles like ubehagelig etter alle disse årene. Kommer meg jo gjennom det, men det er slitsomt til tider.

Og jeg har en drøm om å begynne på skole til høsten, men tror ikke det går uten medisinering.

Hva er det som feiler meg? sosial angst?

Hvis jeg begynner med fontex igjen, kan jeg forvente samme virkning som sist? Vil jeg kunne få nye bivirkninger som ikke dukket¨opp sist? Er redd for å ta tabletter, så detter er noe jeg grubler masse på for tida...

Eller finst det annen medisin jeg kunne hatt bedre nytte av?

Det virker jo som om det er de kjemiske signalstoffene i hjernen som er ulage. At kroppen reagerer voldsomt på små stresspåvirkninger og lager for mye adrenalin, og for lite serotonin, eller noe i den dur...

Håper på litt hjelp, kan ikke fortsette slik. Er ikke godt for hverken meg eller barnet mitt...

[Gjest rebbie]

Hei! Ikke noe godt å ha det sånn som du har det nei! Syns du skylder deg selv å ta kontakt med legen din for å høre. Men du trenger jo ikke bruke fontex da..., jeg prøvde fontex uten særlig god virkning og med mange bivirkninger, men Cipralex har fungert godt på meg... Kjenner igjen den gnagende uroen, og anspentheten og "nervene utenpå kroppen"-følelsen! Prat med legen din du! Du skal ikke ha et liv som bare blir et slit!

[Gjest rebbie]

Tenkte forresten på også Efexor, har jeg hørt kan være god mot angst, men ingen erfaringer m den . Prat med legen din du! Lykke til!