Diagnose autisme på småbarn - hvordan går man fram?

[isbe]

Vår sønn er 3 år. Han har vært mye syk siden han ble født. Første 7 mnd hadde han svært kraftige sitringer hele sin våkne tid, og ble utredet for epilepsi (EEG), man tok også ultralyd av hodet da han var ca 5 mnd m.m. Ingen funn. Da han var 3 mnd hadde man ikke blikk-kontakt og han smilte ikke. Det var vanskelig å få kontakt med han og han utviklet seg motorisk seint. Han var undervektig og hadde refluks - kastet opp ca 80 xx i døgnet og i tillegg hadde han meget alvorlig astma.

Da han var 1 år hadde han ingen lyder og var vanskelig å få kontakt med ved prat. Vi mistenkte hørsel, og legene på ØNH tror han har hatt kronisk ørebetennelse siden fødsel (eller før). Han fikk dren, og kunne si mamma og pappa da han var 18 mnd, men utviklingen gikk seint. Motorisk tok han igjen sine jevnaldrede og vel så det.

Idag har han språkforståelse på mellom 2 og 3-års stadiet. I teorien er det greit, men i praksis ser vi at han ligger etter sine jevnaldrede.

Sosialt ser vi at han fortsatt er der han var som 1-åring - han kaster lekene sine ned trappa stort sett hver dag. Han liker å sitte med en bil i hver hånd og kjøre fram og tilbake på bordet, sofaen eller en voksen. Han liker best å leke alene, og i lek med andre barn må man være tilstede fordi han lett slår eller kaster leker på de andre ungene. Han må ha tilsyn konstant da han klatrer overalt - opp på kjøkkenbenken, inn i kjøleskapet, opp bokhylla - overalt dersom det ikke er noen som roer han ned.

Når man prater til han må man ha blikk-kontakt og gi korte, klare beskjeder - ikke flere ting av gangen.

Ikke vet jeg, men magefølelsen er ikke god. PPT følger han opp, men siden han språklig er stort sett innenfor normal i flg deres tester "går det nok greit". Men magefølelsen er IKKE god.

Bør jeg gjøre noe mer? Isåfall hva? Har tenkt tanken på lett autisme - er det noe jeg bør få han utredet for, eller bør vi faktisk vente å se?

[Gjest Timari]

Føler du som mor at det er noe galt her så for all del få han utredet. Man skal ikke "vente og se." Da kan det være for sent.

Dette er uannsett en vinn-vinn situasjon for dere. Viser det seg at det er autisme på gang, så er dere tidlig ute med tiltak. Er det ikke det så kan dere slappe av.

uannsett, stå på !!

[frosken]

Hvis jeg ikke husker feil, så er du vant til å jobbe med barn? Derfor tror jeg du i enda større grad enn de fleste skal ta magefølelsen din på alvor, og drøfte situasjonen med f.eks. en erfaren barnelege.

Jeg ville ikke nøyd meg med oppfølgning fra PPT, fordi det er sjelden at ansatte i PPT har medisinsk bakgrunn. Det er forskjell på å ha lært mye om ulike pedagogiske emner og det å ha en utdannelse innrettet på å oppdage medisinske problemer hos barn.

Det er godt dokumentert at foreldre til barn med mer alvorlige vansker som regel har vært bekymret når barnet er 2-3 år gammelt, uten at det har vært så lett å få gehør fra fagpersoner på et såpass tidlig alderstrinn. Selvfølgelig kan magefølelsen din være feil, slik at han bare trenger mer tid til sin utvikling enn de fleste, men i såfall har du vel ikke tapt noe på å gå videre nå.

Jeg hadde forøvrig postet spørsmålet på barnelegeforumet - og siden jeg synes dr. Oftedahl gir så gode svar på slike problemstillinger hadde jeg vært frekk nok til å bedt om svar fra ham (men jeg vet ikke om det er slik det fungerer der inne).

Uansett, så håper jeg det går bra med gutten din!