jepp.. da var vi nede igjen!

[reana]

var hos psykologen i dag. for første gang på lenge følte jeg at timen gav noe. kanskje fordi jeg som vanlig kjemper så hardt for å holde humøret opp at jeg ikke fokuserer på det som er vondt. som bør snakkes om.

siden jeg har vært deppa en stund har jeg ikke krefter til å late som om jeg er glad. dette resulterte i at jeg faktisk kunne snakke med henne om det jeg kjenner.

så kanskje denne depresjonen kan bringe med seg noe positivt allikevel...?

men så måtte hun jo da avslutte timen med å dra fram temaet spiseproblemer. nå bør det vel kanskje sies at jeg dro sf'en litt langt før jul og måtte trygle om å ikke bli slengt inn. men jeg har vært flink pike og gått opp alle de tapte kiloene + to til, i julen. og takken er den at jeg må veies annenhver uke og ta blodprøver en gang i mnd.

HEY!!! har jeg noe jeg skulle sagt??? JEG NEKTER!!!

når i heite bestemte vi oss for at vi skulle stike reana med nåler og veie henne???

kan man nekte?

[Anniken79]

Hei og tusen takk for støtten i innlegget mitt. Vet ikke helt hva jeg skal si til deg heller. Vet ikke om du kan nekte. Men hvis du sliter med sf så kan de vel tvangsbehandle hvis de mener det er rett...??? Men synes du var veldig flink som klarte å legge på deg de kiloene i julen.Og jeg synes du var flink som klarte å fortelle psykologen hvordan du har det. Så det skal du rose deg selv for Ellers så vet jeg hvor smertefullt det kan være. Føler med deg, og håper det snart går oppover igjen. En trøsteklem tilbake fra en som forstår

[reana]

Hei og tusen takk for støtten i innlegget mitt. Vet ikke helt hva jeg skal si til deg heller. Vet ikke om du kan nekte. Men hvis du sliter med sf så kan de vel tvangsbehandle hvis de mener det er rett...??? Men synes du var veldig flink som klarte å legge på deg de kiloene i julen.Og jeg synes du var flink som klarte å fortelle psykologen hvordan du har det. Så det skal du rose deg selv for Ellers så vet jeg hvor smertefullt det kan være. Føler med deg, og håper det snart går oppover igjen. En trøsteklem tilbake fra en som forstår

tusen takk for svar!

ser ut som at jeg ikke har noe valg, dessverre. må nok på den vekten enten jeg vil eller ei. det er bare så kjipt.

nå har jeg, i følge boken, normalvekt, men når de fokuserer så veldig på spiseproblemene mine, føler jeg meg på en måte tvunget til å være det også. høres kanskje sykt ut, og det er jo nettopp det det er.

er liksom redd for å veie "for mye" når de skal veie meg. særlig nå som jeg veier mer enn jeg har gjort noen gang. er redd for at de skal tro at jeg er frisk hvis jeg veier normalt. føler at jeg må sulte meg før jeg skal på vekta, sånn at de tror på meg.

kan liksom ikke være anorektisk og veie normalt..

men det sies jo at det er den syke delen av meg som prater slik. selv om jeg ikke helt klarer å se det selv.

jeg vet ikke.. vet bare at jeg er redd.

[Anniken79]

tusen takk for svar!

ser ut som at jeg ikke har noe valg, dessverre. må nok på den vekten enten jeg vil eller ei. det er bare så kjipt.

nå har jeg, i følge boken, normalvekt, men når de fokuserer så veldig på spiseproblemene mine, føler jeg meg på en måte tvunget til å være det også. høres kanskje sykt ut, og det er jo nettopp det det er.

er liksom redd for å veie "for mye" når de skal veie meg. særlig nå som jeg veier mer enn jeg har gjort noen gang. er redd for at de skal tro at jeg er frisk hvis jeg veier normalt. føler at jeg må sulte meg før jeg skal på vekta, sånn at de tror på meg.

kan liksom ikke være anorektisk og veie normalt..

men det sies jo at det er den syke delen av meg som prater slik. selv om jeg ikke helt klarer å se det selv.

jeg vet ikke.. vet bare at jeg er redd.

Skjønner at du er redd. Det er skummelt å skulle være "frisk". Vi er ikke vant til å takle det. Det vi er vant til å takle er å ha det tøft. Samtidig vil vi så gjerne ha det bra... Kompliserte greier det her. Men jeg forstår så godt... For hvem er jeg hvis det ikke er tøft??? Hvordan blir det uten det som har fyllt livet mitt så lenge? Og vil verden tro hva jeg har opplevd hvis alt fungerer greit? Jeg er redd jeg også. Det er tomt nå når rettsaken er borte. Hva nå?? Den har liksom vært der så lenge. Nå sier de at jeg må legge dette bak meg og gå videre. Men hvordan skal jeg gjøre det?? Kanskje vi på en eller annen måte må prøve å være sterke og overvinne den redselen. Men det er jammen ikke lett.....

[reana]

Skjønner at du er redd. Det er skummelt å skulle være "frisk". Vi er ikke vant til å takle det. Det vi er vant til å takle er å ha det tøft. Samtidig vil vi så gjerne ha det bra... Kompliserte greier det her. Men jeg forstår så godt... For hvem er jeg hvis det ikke er tøft??? Hvordan blir det uten det som har fyllt livet mitt så lenge? Og vil verden tro hva jeg har opplevd hvis alt fungerer greit? Jeg er redd jeg også. Det er tomt nå når rettsaken er borte. Hva nå?? Den har liksom vært der så lenge. Nå sier de at jeg må legge dette bak meg og gå videre. Men hvordan skal jeg gjøre det?? Kanskje vi på en eller annen måte må prøve å være sterke og overvinne den redselen. Men det er jammen ikke lett.....

je begynner å grine når jeg leser ordene dine. nesten fælt å si, men det er vanvittig deilig å høre at jeg ikke er alene om disse tankene. var nesten redd jeg var den eneste som var redd for å bli frisk og ikke bli trodd.

tusen takk for ordene dine. de gjør godt. uhyre god!

hvordan skal man egentlig klare å bli frisk når man ikke vil det, men samtidig vil? jeg er så ambivalent at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!

[Anniken79]

je begynner å grine når jeg leser ordene dine. nesten fælt å si, men det er vanvittig deilig å høre at jeg ikke er alene om disse tankene. var nesten redd jeg var den eneste som var redd for å bli frisk og ikke bli trodd.

tusen takk for ordene dine. de gjør godt. uhyre god!

hvordan skal man egentlig klare å bli frisk når man ikke vil det, men samtidig vil? jeg er så ambivalent at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!

Ja, den som bare hadde visst det. Men en ting er ihvertfall sikkert, og det er at du ikke er alene om å føle det slik. Jeg har fått høre på smi at det er helt normalt å ha den følelsen og at veldig mange har det slik. Inkludert meg selv. Vet du, det beste med smi og dol er at en plutselig føler seg normal fordi de andre også har det som en selv. Da blir ikke reaksjonene fullt så skumle lengre.... Og så finnes det noen der som har klart å bli frisk og komme seg igjennom. Og det gir håp. Kanskje er det en lang vei og gå, men det går faktisk å komme videre. Jeg har dessverre ikke svarene på hvordan. Jeg er minst like ambivalent som du. Bare at i mitt tilfelle gjelder det andre ting enn sf. Skulle ønske jeg hadde noen svar eller noen gode råd, men det har jeg dessverre ikke. Sender ihvertfall en stor styrkeklem og håper det hjelper litt

[reana]

Ja, den som bare hadde visst det. Men en ting er ihvertfall sikkert, og det er at du ikke er alene om å føle det slik. Jeg har fått høre på smi at det er helt normalt å ha den følelsen og at veldig mange har det slik. Inkludert meg selv. Vet du, det beste med smi og dol er at en plutselig føler seg normal fordi de andre også har det som en selv. Da blir ikke reaksjonene fullt så skumle lengre.... Og så finnes det noen der som har klart å bli frisk og komme seg igjennom. Og det gir håp. Kanskje er det en lang vei og gå, men det går faktisk å komme videre. Jeg har dessverre ikke svarene på hvordan. Jeg er minst like ambivalent som du. Bare at i mitt tilfelle gjelder det andre ting enn sf. Skulle ønske jeg hadde noen svar eller noen gode råd, men det har jeg dessverre ikke. Sender ihvertfall en stor styrkeklem og håper det hjelper litt

tusen takk. det hjelper veldig. jeg skal printe ut svaret ditt og lese det hele tiden til jeg har forstått at tankene mine er mer vanlige enn jeg tror. kanskje det blir litt lettere så si det til psykologen hvis jeg klarer å overbevise meg selv om det.

tusen takk!

ønsker det beste for deg også.

klem fra reana

[Anniken79]

tusen takk. det hjelper veldig. jeg skal printe ut svaret ditt og lese det hele tiden til jeg har forstått at tankene mine er mer vanlige enn jeg tror. kanskje det blir litt lettere så si det til psykologen hvis jeg klarer å overbevise meg selv om det.

tusen takk!

ønsker det beste for deg også.

klem fra reana

Supert! Lykke til når du skal snakke med psykologen. Skal tenke på deg. Klem

[Gjest svaksterk]

Hei Reana

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg håper det går bedre nå..?

Så er det nedtur en periode, men det vil løse seg, og så får du en fin dag.

Håper du får en fin søndag :-)

Tenk på følelsen du hadde da du fikk beskjed om Aen :-)

*ser hva du skriver og håper du får bedre dager*

[reana]

Hei Reana

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg håper det går bedre nå..?

Så er det nedtur en periode, men det vil løse seg, og så får du en fin dag.

Håper du får en fin søndag :-)

Tenk på følelsen du hadde da du fikk beskjed om Aen :-)

*ser hva du skriver og håper du får bedre dager*

tusen takk, svaksterk, anniken og alle dere andre her på forumet!

utrolig hvor mye et svar på et innlegg kan gjøre for humøret. ganske rart å tenke på egentlig. jeg kjenner dere ikke, men dere betyr allikevel veldig mye for meg!

er knallglad for at dere er her.

mange klemmer fra reana