Angst for angsten eller bare kjedsomhet?

[Marimba]

Jeg er ei jente på 19 år som er bekymret for at jeg holder på å utvikle angst. Av og til blir jeg helt kald i hele kroppen og får en følelse av at alt er meningsløst. Det begynte for noen uker siden, etter en langvarig og kjedelig juleferie, hvor jeg ikke hadde spesielt mye å gjøre, dvs. stå opp om morgenen for. Har hatt noen små anfall etter dette, hvor jeg ikke føler at jeg har så mye å se fram til, selv om jeg i virkeligheten har det. Når jeg har mye å gjøre om dagene og kveldene merker jeg ingenting til anfallene. Det er mest når jeg er på vei hjem og er sliten jeg merker tankene. Har ikke hatt denne følelsen av meningsløshet før, og prøver så godt å jeg kan å ikke tenke selvmordstanker når jeg har disse anfallene. Skremmer nok meg selv med dette, for jeg vet at jeg ikke kan klare å ta livet mitt uansett. Har en bestefar som har vært plaget av angst og depresjoner nesten hele livet, og dette påvirker meg nok til å tro at jeg har angst/psykiske problemer selv. Har et veldig godt liv ellers,flott forhold til familien, mange venner og skolearbeid som jeg trives med. Er utadvendt og liker meg godt sammen med folk. Trenger mye sosial kontakt for å fungere. Flyttet hjemmefra i høst, og har tilpasset meg bra. Jeg har med andre ord ikke funnet noen åpenbar grunn til at jeg skulle føle at livet er meningsløst, når jeg egentlig har så mye å se fram til. Har du noen gode råd til hva jeg kan gjøre?

[Orio]

Det kan hende de angstanfallene (hvis det er det er) du merker på slutten av dagen rett å slett er tegn på at du er utslitt. Det bør du ta på alvor. Prøv å legge inn noen pauser i ro og fred i løpet av dagen. Slapp av litt, ikke bare løp fra en ting til en annen. Du trenger også tid alene, uten noe spesielt å gjøre, det er da du virkelig kan lære deg å slappe av.

Prøv å ikke tenke for mye på om du kan ha fått psykiske problemer. Mange mennesker får angstanfall en gang i livet, uten at det ligger noe mer bak.