Jeg har konfrontert overgriperen- langt..

[Gjest pomona]

Jeg har konfrontert min bror, overgriperen. Jeg sendte en saklig tekstmelding til det jeg trodde var hans nummer, men d viste seg at d var datteren på 10 sin mobil. D var fryktelig uheldig, men jeg skrev ikke noe som hun led overlast av. Hun skjønte nok at det var ei sint tante som sendte meld.

Min mor var straks på tråden, "Hva har du gjort, hva holder du på med?" Akkurat som i gamle dager- hun straffet meg hardt når hun oppdaget overgrepene. Truet med å "sy meg igjen" Kalte meg for ei skitten hore. Jeg var seks år.. Min bror hadde altså ringt henne for å få sympati.

Jeg ble forbanna, ringte ham opp, beklaget meld til datter. Han skjelte meg ut, truet med å skamslå meg. Jeg skrek til ham alle de ekle tingene han hadde gjort mot meg, sa jeg skulle melde ham til barnevernet, redd for han forgriper seg på døtrene sine. Jeg truet og med å fortelle d til kona.

Hun tok telefonen. Spurte hva det var som feilte meg, jeg måtte forstå at han slet med skam og selvmordstanker. ( jeg konfronterte ham i mildere grad for to år siden.) Hun sa det ikke kunne kalles incest fordi han ikke hadde penetrert meg."Hvor var dine grenser- som seks, syv åtte åring"? Ganske tøft å høre dette.

Resultat: Min mor ligger nok en gang hjemme og gråter over dette, hun har ikke ringt meg, gir meg skyldfølelse over at jeg nok en gang har påført henne smerte. Gleden over å endelig å ha "plassert skapet" er overskygget av skyldfølelse. Hun har aldri støttet meg i dette, vil ikke snakke om det, sutrer kun over sine egne smerter, og makter ikke å være mor for meg, hverken nå eller da jeg var liten. Jeg er 30 år, ressurssterk, og har alle mulige forutsetninger for å ha det godt i livet, hvis jeg får litt respekt og forståelse. Jeg lurer på om jeg skal kutte mine foreldre ut, jeg orker ikke dette mer! Jeg tenker og på å sende min "kjære" svigerinne informasjonsmateriell om incest og overgrep!

.

[Gjest svaksterk]

Du er kjempetøff!

Stå på!

Ønsker deg masse lykke til. Ikke la dem tro at de har rett!

Skriver kanskje mer senere.

Du skal være stolt av deg selv. Stå på!

[bugge -jenta]

Du er kjempetøff!

Stå på!

Ønsker deg masse lykke til. Ikke la dem tro at de har rett!

Skriver kanskje mer senere.

Du skal være stolt av deg selv. Stå på!

Kjære pomona!

Vet ikke om du husker meg og "samtalene" våre for en tid tilbake. Jeg har ikke glemt deg. Jeg har akkurat tatt en sovetablett og må hoppe til køys. Vil bare si at det du går igjennom er "heise".Jeg tror ikke du kan forvente stort av denne familien din,smertefullt som det må være. De som skulle vært der for deg,sviktet og svikter deg igjen og igjen. Vær der for deg selv, og oppsøk de som vil være der for deg. Ville bare si at jeg har lest dette sterke innlegget ditt.Du fortjener alt godt.

Klem fra bugge.

[Gjest Stor klem]

Hei du.

Så tøft dette må være. Har selv hatt noen av disse konfrontasjonene, men mer den "hvorfor kan du ikke holde dette for deg selv" eller som fra min svigerinne "jeg har opplevd det samme som deg, men dette er jeg ferdig med nå og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare kan legge det bak deg?".

Det er helt sykt å tenke på at man blir sviktet av sin egen familie, og det er jo det vondeste som kan skje. Dessverre er det ikke så uvanlig.

Jeg føler det er farlig å gi råd når jeg ikke kjenner deg. Men kanskje du kan kutte de ut til du virkelig får jobbet med selvrespekkten din. Mener ikke å antyde at du ikke har noen, men for min egen del gikk det så mye lettere når jeg hadde fått hjelp i et par år og nå virkelig viser med hele kroppen og sjelen at ingen får tråkke på meg mer. Når det er sagt så gjør det fremdeles litt vondt når jeg vet hva de tenker når vi møtes, men jeg er ihvertfall ikke lenger i tvil om hvem av oss som trenger mest hjelp i dag.

Min svigerinne har enda ikke jobbet med sine opplevelser. Kanskje hun aldri vil det heller.

Men jeg har ihvertfall plassert skylden der den hører hjemme, hos min far (overgriper) og hos mor som ikke var der og fulgte med. Og nå prøver jeg å ta ansvaret for mitt eget liv ved å jobbe meg gjennom det som har skjedd. Det er mer enn de noen gang har gjort og jeg er stolt av det.

Håper du kan være stolt av deg selv. Jeg blir ihvertfall veldig stolt og imponert når jeg leser om at du sier ifra. Det krever et så ufattelig mot så jeg ikke alltid fatter hvor folk som deg henter det fra.

Håper du klarer å fortsette å vite at du ikke gjør noe galt, bare det eneste rette.

En kjempe klem til deg...

[Gjest pomona]

Kjære pomona!

Vet ikke om du husker meg og "samtalene" våre for en tid tilbake. Jeg har ikke glemt deg. Jeg har akkurat tatt en sovetablett og må hoppe til køys. Vil bare si at det du går igjennom er "heise".Jeg tror ikke du kan forvente stort av denne familien din,smertefullt som det må være. De som skulle vært der for deg,sviktet og svikter deg igjen og igjen. Vær der for deg selv, og oppsøk de som vil være der for deg. Ville bare si at jeg har lest dette sterke innlegget ditt.Du fortjener alt godt.

Klem fra bugge.

Hei! Tusen takk! Jeg husker de godt, hvordan er det med deg? Jeg er litt mer avslappet i dag, det synker inn for hver gang jeg får døra i trynet. Det vil aldri bli greit i min familie, ingen vil snakke om tingene som har skjedd, min mor synes nok at jeg er den store stygge ulven. Men det får bli hennes sak. Klem til deg og!

[Gjest pomona]

Hei du.

Så tøft dette må være. Har selv hatt noen av disse konfrontasjonene, men mer den "hvorfor kan du ikke holde dette for deg selv" eller som fra min svigerinne "jeg har opplevd det samme som deg, men dette er jeg ferdig med nå og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare kan legge det bak deg?".

Det er helt sykt å tenke på at man blir sviktet av sin egen familie, og det er jo det vondeste som kan skje. Dessverre er det ikke så uvanlig.

Jeg føler det er farlig å gi råd når jeg ikke kjenner deg. Men kanskje du kan kutte de ut til du virkelig får jobbet med selvrespekkten din. Mener ikke å antyde at du ikke har noen, men for min egen del gikk det så mye lettere når jeg hadde fått hjelp i et par år og nå virkelig viser med hele kroppen og sjelen at ingen får tråkke på meg mer. Når det er sagt så gjør det fremdeles litt vondt når jeg vet hva de tenker når vi møtes, men jeg er ihvertfall ikke lenger i tvil om hvem av oss som trenger mest hjelp i dag.

Min svigerinne har enda ikke jobbet med sine opplevelser. Kanskje hun aldri vil det heller.

Men jeg har ihvertfall plassert skylden der den hører hjemme, hos min far (overgriper) og hos mor som ikke var der og fulgte med. Og nå prøver jeg å ta ansvaret for mitt eget liv ved å jobbe meg gjennom det som har skjedd. Det er mer enn de noen gang har gjort og jeg er stolt av det.

Håper du kan være stolt av deg selv. Jeg blir ihvertfall veldig stolt og imponert når jeg leser om at du sier ifra. Det krever et så ufattelig mot så jeg ikke alltid fatter hvor folk som deg henter det fra.

Håper du klarer å fortsette å vite at du ikke gjør noe galt, bare det eneste rette.

En kjempe klem til deg...

Jeg føler meg heldig som har våget å jobbe med dette. Jeg føler ingen skyld, men alle andre synes at jeg er skyldig som pokker. Jeg har en sterk ryggrad, mange gode venner og en fantastisk mann. Jeg skal klare meg. Takk for innlegget ditt, det betydde mye for meg. Klem

[Gjest pomona]

Du er kjempetøff!

Stå på!

Ønsker deg masse lykke til. Ikke la dem tro at de har rett!

Skriver kanskje mer senere.

Du skal være stolt av deg selv. Stå på!

Tusen takk for varme ord. Det hjelper å skrive her inne:) Føler mye støtte, det er godt. Klem til deg og!!

[Anniken79]

Hei! Ville bare si at du er kjempetøff og sende deg en stor varm klem hvis du vil ha. Vet ikke så mye mer å si, men du har ihvertfall ingen grunn til å føle skyld. Det er nå helt sikkert.

[Gjest gamlebarbie]

Oioioioi.:-(

FY til din mor, FY til din svigerinne, og ikke MINST FYFYFY til din bror.:-(

Fikk en lign realsjon selv da jeg "kom ut", så å si, men klarte heldigvis å drite i det. Og det skal du også gjøre.

Godt å høre at du klarer deg bra, intet er bedre enn det. Og jeg syns du er tøff som har gjennomgått så mye, og likevel står på. "stolt av deg..:-) "

[Gjest pomona]

Hei! Ville bare si at du er kjempetøff og sende deg en stor varm klem hvis du vil ha. Vet ikke så mye mer å si, men du har ihvertfall ingen grunn til å føle skyld. Det er nå helt sikkert.

Klem mottatt, den gjorde godt.

[Goliath]

Du skal i hvert fall ikke ha skyldfølelser overfor din mor, hvis det er slik du beskriver det her.

Det viktigste er å komme seg videre i livet, og jeg vet at det er så enkelt å si det - men så vanskelig å gjøre det.

Hevntrangen er stor og det er helt normalt.

Men skal man komme seg videre så må man også klare å legge den følelsen bak seg. Hvis ikke vil den overskygge så mye annet, og gjøre det vanskelig å se fremover uten at det hele tiden ligger der som en vond følelse og trang til å "gjøre noe".

Og når det er den nærmeste familien det gjelder, så blir det jo bare så enda mer vanskelig. For da er det ikke "bare" å bryte all kontakt - siden det kan være svært vanskelig nok selv uten at den nærmeste familie er involvert.

Har ingen gode råd eller fasitsvar å gi, men føler med deg i den situasjonen du er i.

Uansett - lykke til videre.

Klem fra

[bugge -jenta]

Hei! Tusen takk! Jeg husker de godt, hvordan er det med deg? Jeg er litt mer avslappet i dag, det synker inn for hver gang jeg får døra i trynet. Det vil aldri bli greit i min familie, ingen vil snakke om tingene som har skjedd, min mor synes nok at jeg er den store stygge ulven. Men det får bli hennes sak. Klem til deg og!

Hei!

Det humper og går, men stort sett er det mange positive ting i livet mitt. Bortsett fra et migrene anfall denne helga, jobber jeg mye med en gruppeoppgave. Merker at jeg ikke får bearbeidet andre ting i livet mitt fordi all energi går til oppgaven. Men nå er det bare noe dager til den skal leveres inn, og jeg gleder meg som en unge.De siste månedene har jeg merket at det begynner å komme frem et sinne i meg, og det er positivt, Uvant, og ikke helt lett og hanskes med, men jeg ønsker det velkommen. Nå går øynene mine i kryss og jeg skal legge meg. Ha en god natt og tid fremover.

klemm bugge,