Myalgi

[Aud Karin]

Min datter, 33 år, har fått diagnosen myalgi og har sterke smerter i armene, ved et par anledninger også i beina. Problemene oppstod da hun holdt på med sin hovedoppgave for 3,5 år siden og fikk senebetendelse. Siden har problemene bølget fram og tilbake. Hun er blitt behandlet med cortison, akupunktur og masasje uten at dette har hjulpet.Hennes fastlege mener det er en sterk psykisk komponent i lidelsen og anbefaler antidepressiva. Vi ser jo at sjukdommen har gått ut over hennes psykiske helse, men antidepressiva har ikke bedret den fysiske funksjonsgraden. Finnes det virkelig ingen andre hjelpemiddel? Hvor kan hun søke hjelp, og hva kan gjøres? Det er svært nedbrytende å se hvordan årene går uten at hun får reell hjelp!På forhånd takk!

[avidi]

Jeg er selv palget med både myalgi, senebetennleser og tilbakevennende depresjoner. På de fysiske plan har jeg prøvd stort sett alt som prøves kan. Det som har hjulpet meg best er en kombinasjonsbehandling av psykisk avspenning og bindevevsmasasje. Ved hjelp av disse behandlingene holder jeg plagene i sjakk.

Jeg går også på anitidepresiva, disse tar toppen av de fysiske smertene men er alene ikke nokk til å holde plagene i sjakk.

Desom din datter ikke har prøvd nevromuskulær behandling og bindevevsmasasje bør hun gjøre det. Bedringen kommer ikke raskt men den kommer. Ta i tillegg en titt på denne lenken:

http://www.feldenkraismetoden.no/

Lykkke til

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Myalgi betyr ikke annen enn "muskelsmerte". Mener du fibromyalgi?

Dette er en diagnose jeg selv aldri har stilt. Liker den ikke. Man må finne klerere diagnose. Enkeltstående Senebetennelse er ikke beslektet med fibromyalgi. Kroniske smerter, uansett lokalisasjon kan gi depresjon. Depresjon kan gi økt smerte-opplevelse. Smerter over tid kan "trimme" smertenervene slik at disse lettere sender smerte-signaler. En svært ond sirkel. Antidepressiva kan bryte den onde sirkelen; kanskje skal hun ha det i 6-2 mnd. Lett kondisjons- og styrketrening og stressreduksjon i livet er viktig. Hun må få tilbake kontrollen, smertene og uvissheten må ikke få kontrolere henne. En psykolog bør kanskje hjelpe til med å sortere ut noen av belastningene??

Hun må IKKE bruke vanedannende medisiner!! Det blir en mye vondere sirkel.