Ville du jobbet sammen med mannen din?

[Gjest littitvil]

Samboeren min driver et lite firma, og jeg jobber som vikar i helsevesenet. Jeg har hjulpet han på jobben når det har vært mye å gjøre. Nå kan jeg få jobbe med et nytt spennende prosjekt han skal starte opp. Vi kommer til å jobbe med hvert vårt, men likevel i samme bygning, samme pauserom osv.

Mange fraråder oss å jobbe sammen, men jeg ser jo også at mange klarer fint å jobbe sammen. Tannlegen min og tannlegesekretæren har det kjempefint sammen, og de jobber ganske tett på hverandre!

Klart det har både fordeler og ulemper å jobbe sammen. Her kan jeg også regulere min egen arbeidstid, tjene bra og en spennende jobb. Ulempene er jo at det bare er mannlige kollegaer der, jeg trenger ofte hjelp av samboeren min og kanskje vi lett begynner å krangle. Han er en annen person på jobb og privat. Han kan være litt "sjef" på jobben, men verdens snilleste hjemme.

Hva ville dere valgt?

[cecily]

Ville ikke jobbet med mannen min, nei. Det hadde blitt for mye av det gode. Dessuten så liker vi å sjefe litt begge to, så det hadde blitt en dårlig kombinasjon på jobb.

[Gjest Prøv da vel]

Det er noe helt annet å jobbe sammen enn åg å innenfor dørene hjemme og tråkke i hælene på hverandre. Sistnevnte er pyton.

Jeg har jobbet sammen med mannen min. I samme firma. Utenom lunsjen snakket vi kun om det som hade med jobb å gjøre. Kunne gå hele dager uten at vi traff hverandre også. Var opptatt med hver våre ting.

En stor fordel som ingen tenker over, særlig hvis en har unger, er at en vet hva som foregår i firmaet. Så en slipper alt arbeidspraten som ofte kommer ved middagsbordet. En slipper å oppdatere hverandre på hva som skjer på sine respektive arbeidsplasser. Har en en drittsekk til sjef, så vet en jo om det begge to. En slipper liksom å dele alt med partneren, siden en har samme jobbopplevelser stort sett.

Har en store problemer hjemme,s å klart en har vanskelig gor ikke å ta det med på jobben, men slik blir det om en jobber andre steder også. Er en kollega av deg utro med kona di, som jobber et annet sted, så får du allikevel problemer på jobben din.

Vi tok sjansen, og det gikk kjempefint. Kjenner tre andre par som jobber sammen i små bedrifter, og de trives også med det.

[Excelsion]

Det spørs vel hva instillingen deres til hele greia er.

Mange kan jobbe sammen, mange kan ikke.

Foreldrene mine har jobbet sammen i over 20 år, de har ikke tatt skade av det iallefall.

Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe sammen med mannen jeg også, men det går vel utrolig mye på hva slags personligheter man har..

[Gjest littitvil]

Det er noe helt annet å jobbe sammen enn åg å innenfor dørene hjemme og tråkke i hælene på hverandre. Sistnevnte er pyton.

Jeg har jobbet sammen med mannen min. I samme firma. Utenom lunsjen snakket vi kun om det som hade med jobb å gjøre. Kunne gå hele dager uten at vi traff hverandre også. Var opptatt med hver våre ting.

En stor fordel som ingen tenker over, særlig hvis en har unger, er at en vet hva som foregår i firmaet. Så en slipper alt arbeidspraten som ofte kommer ved middagsbordet. En slipper å oppdatere hverandre på hva som skjer på sine respektive arbeidsplasser. Har en en drittsekk til sjef, så vet en jo om det begge to. En slipper liksom å dele alt med partneren, siden en har samme jobbopplevelser stort sett.

Har en store problemer hjemme,s å klart en har vanskelig gor ikke å ta det med på jobben, men slik blir det om en jobber andre steder også. Er en kollega av deg utro med kona di, som jobber et annet sted, så får du allikevel problemer på jobben din.

Vi tok sjansen, og det gikk kjempefint. Kjenner tre andre par som jobber sammen i små bedrifter, og de trives også med det.

Takk for svar.

Jeg tenkte også jeg skulle prøve og se hvordan det går.

[....AV]

Jeg jobber sammen med mannen min og det går veldig fint. Vi har tilsvarende stilling og ansvar, men jobber sjelden direkte sammen i arbeidstiden, og spiser heller ikke alltid lunch til samme tid, men vi er jo kolleger og diskuterer faglige spørsmål i blandt også.

Det er praktisk å ha samme arbeidsplass med hensyn til organiseringen av familie med små barn, fordi vi har god oversikt over den andres arbeidsbelastning og ved at vi kan ordne småting ved en rask tur inn til hverandre.

[Gjest ja, kanskje...]

Jeg kjenner flere som jobber sammmen, og det går fint! Bare man ikke "går oppå" hverandre... For noen går det absolutt IKKE, så du må nesten finne det ut selv. Siden du er vikar ville jeg nok satset på firmaet.

[petter smart]

Det er noe helt annet å jobbe sammen enn åg å innenfor dørene hjemme og tråkke i hælene på hverandre. Sistnevnte er pyton.

Jeg har jobbet sammen med mannen min. I samme firma. Utenom lunsjen snakket vi kun om det som hade med jobb å gjøre. Kunne gå hele dager uten at vi traff hverandre også. Var opptatt med hver våre ting.

En stor fordel som ingen tenker over, særlig hvis en har unger, er at en vet hva som foregår i firmaet. Så en slipper alt arbeidspraten som ofte kommer ved middagsbordet. En slipper å oppdatere hverandre på hva som skjer på sine respektive arbeidsplasser. Har en en drittsekk til sjef, så vet en jo om det begge to. En slipper liksom å dele alt med partneren, siden en har samme jobbopplevelser stort sett.

Har en store problemer hjemme,s å klart en har vanskelig gor ikke å ta det med på jobben, men slik blir det om en jobber andre steder også. Er en kollega av deg utro med kona di, som jobber et annet sted, så får du allikevel problemer på jobben din.

Vi tok sjansen, og det gikk kjempefint. Kjenner tre andre par som jobber sammen i små bedrifter, og de trives også med det.

Hvis du kun jobber i samme firma og dere sjelden ser hverandre så jobber dere jo i praksis ikke sammen.

Ikke skjønner jeg hvordan det er en fordel å ha mindre å prate om når en kommer hjem heller. Det er jo litt kjekt å sitte rundt middagsbordet å fortelle fra jobben.

[Gjest Sniff]

Hvis du kun jobber i samme firma og dere sjelden ser hverandre så jobber dere jo i praksis ikke sammen.

Ikke skjønner jeg hvordan det er en fordel å ha mindre å prate om når en kommer hjem heller. Det er jo litt kjekt å sitte rundt middagsbordet å fortelle fra jobben.

Men det er en fordel når man sitter og snakker om jobben, at den andre faktisk forstår hva (og hvem) man snakker om... Synes jeg,- siden vi to jobber med noenlunde det samme... :-)

[Gjest malun]

Jeg jobber sammen med mannen min og det går veldig fint. Vi har tilsvarende stilling og ansvar, men jobber sjelden direkte sammen i arbeidstiden, og spiser heller ikke alltid lunch til samme tid, men vi er jo kolleger og diskuterer faglige spørsmål i blandt også.

Det er praktisk å ha samme arbeidsplass med hensyn til organiseringen av familie med små barn, fordi vi har god oversikt over den andres arbeidsbelastning og ved at vi kan ordne småting ved en rask tur inn til hverandre.

Slik kunne jeg også jobbet sammen med mannen min.

Men bare oss to, tett på hele arbeidsdagen hadde jeg ikke orket.

[Gjest Prøv da vel]

Hvis du kun jobber i samme firma og dere sjelden ser hverandre så jobber dere jo i praksis ikke sammen.

Ikke skjønner jeg hvordan det er en fordel å ha mindre å prate om når en kommer hjem heller. Det er jo litt kjekt å sitte rundt middagsbordet å fortelle fra jobben.

Jeg tror at når en har barn så har de mer glede av at mamma og pappa er opptatt av dem når de har vært vekk hele dagen, enn at de sitter og forteller fra hver sin arbeidsplass.

Det at min mann og jeg ikke snakket sammen eller så hverandre noen ganger hele dager, var ikke fordi vi jobbet i et stort firma. Men fordi vi var opptatt med hver våre oppgaver, telefon, besøk av kunder og og leverandører og besøk hos kunder. Vi hadde kontor kun få meter fra hverandre. Hvis en derimot har en jobb med lite og gjøre og det blir mye kjapping, så kan det jo bli litt annerledes.

Og så blir det jo aldri no' spenning på julebordet da!

Men det å jobbe med ektefellen er ikke så ille som det folk frykter. Det har like dårlig rykte på seg som svigermødre. Men finnes jo mange greie av dem også.