Virkelighetsfjern og selvmotsigende

[yttap]

Jeg har en kamerat som jeg er alvorlig bekymret for. Han har så mange usympatiske trekk og nedlatende holdninger til og med voldelige. Han sliter veldig mye med selvbildet sitt, som får ham til å gjøre de sykeste ting (som psykisk trakasering av venner og spesielt moren til barna hans, som han ikke har problemer med å avstraffe foran barna på 2 og 4 som frykter at noe tragisk kan skje hvis han ikke får 100% mer selvinnsikt. Han ser på seg selv som en leder, med de egenskaper og kvaliteter som en god visjonær trenger (hans egne ord). Noe han ikke har et fnugg av. Har en tendens til å legge skylden på andre når ting går ham, "lederen" imot. Han klarer ikke innse at forholdet til eksen er over, og forhører henne om hvor hun har vært, og med hvem osv. Han går ikke av veien for å bruke også fysisk vold mot henne. Han lytter aldri til hva noen har å si, fordi han alltid vet best. Mangler fullstendig respekt for både venner og bekjente. Hans virkelighetsbilde er så forvrengt at jeg er redd for ham og de som måtte befinne seg i hans bisarre verden.

Han er så selvmotsigende at han vil slite seg istykker med løgn, egoisme og en feig, patetisk flukt fra verden ved hjelp av rusmidler og selvmedlidenhet.

Vi er et par av hans nærmeste som har sett og opplevd hans uforståelige og nedrige utvikling.

Slik som mobbing av venner, som prøver å hjelpe, helst foran både kjente og ukjente. Som en syk måte å hevde seg selv på. Han sliter med depresjoner som han burde fått profesjonell hjelp for, men hans mangel på ydmykhet ikke får ham til å forstå at han trenger hjelp. Et eksempel på selvmotsigelse: Han sier at eksen hans og han ble kjærester pga at han hadde bil. Men han "vet" at hun elsker ham ennå. De skilte lag for to år siden, noe han ikke godtar. Hun er fremdeles hans, er hans egne ord, selv om hun ikke vil ha noe med ham å gjøre. Han har med sin oppførsel eller mangel på sådan, skjøvet alle vennene sine fra seg. Har prøvd å snakke med ham, men det går ikke an å trenge gjennom. Hva kan grunnen være til at han ikke forstår rekkevidden av konsekvensene av hans, skamløse, motbydelige væremåte.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vel dette som kalles psykopati.

[meira]

Det er vel dette som kalles psykopati.

De som er rundt han, i familie og jobb, som må forholde seg til han, må vel ikke svelge oppførselen hans selv om han har psykopatiske trekk i sin personlighet.Kjenner til en noenlude lik mennesketype. Hva gjør man, når det er vanskelig og trekke seg ut, hvordan sette grenser NDH?

[Gjest tjohooo]

De som er rundt han, i familie og jobb, som må forholde seg til han, må vel ikke svelge oppførselen hans selv om han har psykopatiske trekk i sin personlighet.Kjenner til en noenlude lik mennesketype. Hva gjør man, når det er vanskelig og trekke seg ut, hvordan sette grenser NDH?

Funker fantastisk godt å være kjedelig og virke sliten og svak.

[Gjest tjohooo]

Funker fantastisk godt å være kjedelig og virke sliten og svak.

vel og merke hvis dette bare er en en har i sine omgivelser og at en ikke er direkte utsatt for en slik person sine påfunn.

[PieLill]

Hvis han utøver vold, eller driver personforfølgelse er vel en anmeldelse rette tingen.

Gjør han ting som kan være skadelig for sine barn, bør også barnevernet kobles inn.

Sannsynligheten for at han etter så lang tid vil lytte til fornuft er vel minimal. Man får heller tenke på hvordan man skjermer omgivelsene, eller får han vekk.

mvh