Hvor ofte gråter du?

[Gjest sippeguri]

Jeg er ei jente på 30 år som egentlig skulle vært fornøyd. Har en super samboer, et flott hus og en datter fra et tidligere forhold. Min eks gikk fra meg etter 12 år, han hadde hatt et forhold til en på jobben. Jeg fikk jo sjokk da han sa han skulle flytte, for jeg trodde vi hadde det bra.

Dette er nå 3 år siden, og livet mitt er ganske bra nå. Det som plager meg er at jeg gråter minst en gang hver dag. Blir lei meg for den minste ting. Jeg var ikke slik før. Samboeren min må trøste meg masse, og når han spør hva jeg gråter for vet jeg ikke alltid hvorfor. Slik som nå jeg er på jobben. Jeg jobber alene for det meste av tiden, innreder butikker, rydder i varer osv. Gansker ensomt. Nå er jeg lei av å gå her alene og ikke ha noen å prate med. Da gråter jeg litt iblant.

Er jeg inne i en depresjon? Trenger jeg noen å snakke med om ting?

Vet jo ikke egentlig hva som plager meg. Ønsker meg mere sosial kontakt, ha kollegaer man kan prate og le sammen med.

Jeg har en tarmsykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe med hva som helst da jeg må ofte på toalettet. Skjer uhell iblant også, bare det er jo lett å bli lei seg for. Har prøvd flere typer jobber, men klarer det ikke. Denne jobben styrer jeg selv og kan gå på toalettet når jeg vil. Men jeg er ensom på jobben.

Kan snakke med samboeren min om alt, men føles som om jeg har gråten i halsen hele tiden. Kan det være noe feil med hormonene mine?

[Gjest Samme her!]

Jeg har det på akkurat samme måten! Kan dessverre ikke hjelpe seg siden jeg har samme problemet og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Gråter ikke hver dag, men en liten uskyldig kommentar kan "vippe meg av pinnen". Vil ikke gråte, men greier aldri å stoppe det når jeg først kjenner at det trenger seg på... Er ganske trasig igrunn, for det virker jo som jeg ikke tåler det minste kritikk siden jeg bare begynner å gråte hele tiden.. Skal ikke være lett!

[Gjest sippeguri]

Jeg har det på akkurat samme måten! Kan dessverre ikke hjelpe seg siden jeg har samme problemet og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Gråter ikke hver dag, men en liten uskyldig kommentar kan "vippe meg av pinnen". Vil ikke gråte, men greier aldri å stoppe det når jeg først kjenner at det trenger seg på... Er ganske trasig igrunn, for det virker jo som jeg ikke tåler det minste kritikk siden jeg bare begynner å gråte hele tiden.. Skal ikke være lett!

Er ikke glad for at du har det på samme måten, men greit å høre at det ikke bare er meg.

Gråten ligger der nesten hele tiden på en måte.

Hvis amboeren min sier noe galt, gråter jeg. Han skjønner ikke hva han har sagt galt engang.

Ganske slitsomt, hva kan jeg gjøre tro?

[Gjest endis]

Er ikke glad for at du har det på samme måten, men greit å høre at det ikke bare er meg.

Gråten ligger der nesten hele tiden på en måte.

Hvis amboeren min sier noe galt, gråter jeg. Han skjønner ikke hva han har sagt galt engang.

Ganske slitsomt, hva kan jeg gjøre tro?

Mye motgang og psykiske belastninger over en lang periode kan gjøre et menneske hudløs, dvs fjerne det naturlige filteret mot ytre psykiske påvirkninger. Du blir overfølsom!

Jeg tror ikke du kan gjøre annet enn å prøve å bygge deg opp igjen, kansje du trenger hjelp av profesjonelle/noen å snakke med?

[Gjest someone out there]

Mye motgang og psykiske belastninger over en lang periode kan gjøre et menneske hudløs, dvs fjerne det naturlige filteret mot ytre psykiske påvirkninger. Du blir overfølsom!

Jeg tror ikke du kan gjøre annet enn å prøve å bygge deg opp igjen, kansje du trenger hjelp av profesjonelle/noen å snakke med?

det gjelder meg også..gråter fort og tar meg lett nær av ting.noen ganger kan jeg tple veldig mye,men når begeret først renner over, så renner det over også..!skikkelig irriterende..men gråter mest når jeg er for meg selv da, liker ikke at andre skal se den følelsessiden av meg...

[Gjest Samme her!]

Er ikke glad for at du har det på samme måten, men greit å høre at det ikke bare er meg.

Gråten ligger der nesten hele tiden på en måte.

Hvis amboeren min sier noe galt, gråter jeg. Han skjønner ikke hva han har sagt galt engang.

Ganske slitsomt, hva kan jeg gjøre tro?

Jeg har flere ganger tenkt på å snakke med noen, psykolog eller noe, men synes liksom det blir litt drastisk.. (og dyrt..). Men jeg vurderer det.

Gråtingen går som oftest ut over samboeren min, og jeg synes dette er litt dumt. Han skjønner at han ikke har gjort noe galt når jeg gråter, men føler meg jo litt "unormal" og dum foran han, det skal jeg innrømme. Huff, vanskelig å sette ord på det man egentlig vil si, men håper det ga mening.

[tigertrollet]

Mye motgang og psykiske belastninger over en lang periode kan gjøre et menneske hudløs, dvs fjerne det naturlige filteret mot ytre psykiske påvirkninger. Du blir overfølsom!

Jeg tror ikke du kan gjøre annet enn å prøve å bygge deg opp igjen, kansje du trenger hjelp av profesjonelle/noen å snakke med?

Eller motsatt! Jeg opplevde at jeg ikke klarte å gråte etter mange år med motgang. Det var som et beskyttende ispanser rundt meg og jeg har følt meg som et kaldt menneske i flere år.

Nå de siste månedene har det begynt å skje noe, og det er fantastisk! Jeg får det ut når jeg er lei meg, og jeg blir synlig rørt i situasjoner der jeg før ikke hadde vist følelser. Godt å føle følelser.

Måtte bare fortelle det

:-)

(beklager å ikke kunne komme med bedre råd til trådinnehaver enn å ta en prat med lege/psykolog om dette)

[Gjest lykke til!]

Det kan høres ut som en depresjon. Jeg synes uansett at du skulle be om henvisning til psykolog. Husk at det er lange ventelister, og det kan være lurt å skrive et brev om deg selv og problemet ditt, og sende rundt til flere og be om å få stå på ventelisten.

Det er ikke "drastisk" å gå til psykolog, det er mange som gjør det i perioder, og jeg syns det er et tegn på sunnhet at man søker hjelp.