NHD - hvordan få hjelp til psykisk syk familiemedlem?

[tooty]

Min mor har et langt sykdomsforløp grunnet en tragisk oppvekst og har alltid vært syk. Hun har to lange opphold ved Modum bak seg, årevis med terapi og har gått på antidepressiva i de siste 30 år. Hun er nå 64. Hun har de siste 20 år klart seg ok, men har blitt gradvis sykere de siste to år. Nå er hun omtrent sengeliggende, fullstendig likegyldig, bortsett fra hyppige raserianfall rettet mot min far (som går på ting som fant sted for 30 år siden). I løpet av de tre siste måneder har hun blitt brakt til sykehus i ambulanse tre ganger fordi hun har symptomer på hjerteinfarkt. Legene kan ikke finne noe fysisk galt, men hun hyperventilerer, gjør i buksen og er helt ”borte”. (Forut for sin siste innleggelse på Modum hadde hun også slike ”fantomsmerter” og var ”lam” i en måned…) Min frustrasjon er at INGENTING skjer. Kan jeg som datter få noe til å skje??!! Min far lukker øynene, henter henne på sykehuset og thats it. Han orker ikke ”en runde til” som han sier. Min mors holdning vingler fram og tilbake fra å ville ha hjelp til å si ”det er ingenting mer å gjøre for meg”. Fastlegen har vel egentlig gitt henne opp, men ingenting skjer vel før man ber han om å gjøre noe… Hvordan skal jeg gå fram for å få henne innlagt et sted? Hun er virkelig alvorlig syk nå og blir verre for hver måned som går. En eller annen må ta affære i kretsen rundt henne! Kan jeg som datter forlange å få et møte med hennes fastlege dersom hun samtykker? Eller må jeg fortsette å presse min far slik at han tar affære? Kan fastlegen gjøre noe for å få henne innlagt? Eller må jeg bare sitte å se på at hun går til grunne? Jeg setter veldig pris på seriøse svar.

[Gjest NonStopp]

Du skal ikke sitte og se på at hun går til grunne! Prøv å få til et samarbeid med din far.

Gå til hennes fastlege, og forklar situasjonen, hvordan det er for henne OG for dere som omgir dere med henne, Det kan nemlig høres ut som om hun kan legges inn under tvangsparagrafen, i og med at hun er til fare for seg selv.

Jeg vet hvor vondt du har det, min venn, bruk meg i den grad du trenger det..

Klem hvis du vil ha - fra Nina

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er klart at du kan snakke med fastlegen hennes om hun samtykker i det.

Det høres ut som om innleggelse er eneste mulighet. Dersom dette bunner i en alvorlig depresjon, er det godt håp om å kunne hjelpe henne med medisiner, miljøterapi og evt ECT.

Dersom dette mer er en karakter/personlighetsforstyrrelse, er jeg redd at det er lite å gjøre.

Da må hun i hvert fall være svært motivert for å gjøre en egeninnsats.

Alt dette kan du diskutere med fastlegen og evt den psykiatriske avdelingen hun sogner til.