Gjest svaksterk Skrevet 25. januar 2005 Skrevet 25. januar 2005 Jeg håpet at dere kunne være der for meg og være glad i meg. Jeg trodde du mente det du sa i jula mamma. Men så finner jeg ut at nei tomme flåsete ord. Lurt. Dere har det så fint dere. Jeg hører dere snakker om ***** til meg. Jeg hører at dere er akkurat som før. Dere koser dere sammen. Mamma pappa og bror. Jeg er alene. Jeg er her. Det er ikke jeg som har gjort det. Det er gjort mot meg, men det er jeg som er utestengt. Det er jeg som står alene. Jeg må klare meg selv. Jeg er vant til å klare meg selv. Det klarer jeg. Men jeg synes det er så trist og så urettferdig. Dere er så glade i ham og jeg er utenfor. Jeg har alltid vært det. Og jeg er så sliten nå. Jeg er så lei av å sloss for å holde meg oppe. Hvorfor må jeg alltid kjempe og kjempe for noe som burde være selvsagt. Skal ikke foreldre elske barna sine. Hvorfor er alt forbeholdt ett barn. Den som begikk overgrep. Hvorfor ham? Jeg er alene. Jeg klarer meg fint uten dere. Aldri skal jeg gi næring til håpet igjen. Det fører bare smerte med seg. Det er ingen vits i å håpe på det som aldri har vært, aldri kan bli. Takk for at dere er så gode foreldre! 0 Siter
reana Skrevet 25. januar 2005 Skrevet 25. januar 2005 jeg gråter litt for deg, jeg. skulle ønske jeg kunne rive bort alt det vonde for deg. det er ikke alltid lett å forstå hvordan familiene våre kan snu ryggen til oss slik de, i mange tilfeller, gjør. men vi har iallefall hverandre! det kan de ikke ta fra oss. jeg vil gjerne være her for deg, svaksterk. en god klem fra reana 0 Siter
Gjest svaksterk Skrevet 26. januar 2005 Skrevet 26. januar 2005 jeg gråter litt for deg, jeg. skulle ønske jeg kunne rive bort alt det vonde for deg. det er ikke alltid lett å forstå hvordan familiene våre kan snu ryggen til oss slik de, i mange tilfeller, gjør. men vi har iallefall hverandre! det kan de ikke ta fra oss. jeg vil gjerne være her for deg, svaksterk. en god klem fra reana Tusen takk for et varmende svar reana. Det ga trøst, og jeg ser at du forstår hva jeg snakker om. Takk! 0 Siter
thinkerbell Skrevet 27. januar 2005 Skrevet 27. januar 2005 Tusen takk for et varmende svar reana. Det ga trøst, og jeg ser at du forstår hva jeg snakker om. Takk! dette var vondt aa lese. jeg aner ikke hva jeg skal skrive til deg.. jeg vil bare du ska vite at jeg/vi er her.. at vi ser deg bakom ordene. kan jeg gjoere noe for deg..? klem 0 Siter
Gjest pomona Skrevet 27. januar 2005 Skrevet 27. januar 2005 Kjære deg. Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det. Gir deg mange klemmer og håper at du, som jeg, klarer deg uten foreldrene dine. Det er kjempetøft. "Det e tungt å ta tebake ein barndom som e tapt. For kvart mislykka forsøk, blir ein bare meir forlatt" Bjørn Eidsvåg beskriver dette veldig godt. Ønsker deg alt godt, du er virkelig sterk, husk det. 0 Siter
Gjest svaksterk Skrevet 29. januar 2005 Skrevet 29. januar 2005 Kjære deg. Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det. Gir deg mange klemmer og håper at du, som jeg, klarer deg uten foreldrene dine. Det er kjempetøft. "Det e tungt å ta tebake ein barndom som e tapt. For kvart mislykka forsøk, blir ein bare meir forlatt" Bjørn Eidsvåg beskriver dette veldig godt. Ønsker deg alt godt, du er virkelig sterk, husk det. Takk for svar. Ja jeg kjenner igjen en del i det du har skrevet. Forøvrig er Bjørn Eidsvåg en av favorittartistene :-) Lykke til med kampen din. 0 Siter
Gjest svaksterk Skrevet 29. januar 2005 Skrevet 29. januar 2005 dette var vondt aa lese. jeg aner ikke hva jeg skal skrive til deg.. jeg vil bare du ska vite at jeg/vi er her.. at vi ser deg bakom ordene. kan jeg gjoere noe for deg..? klem Jeg vet ikke om noen kan gjøre noe akkurat nå jeg :-) Jeg må hvile litt og samle krefter igjen. Blir liksom så skuffet når man begynner å håpe igjen. Så lærer man litt mer for hver gang. Svaret ditt varmet thinkerbell. Takk! Håper du får en fin dag. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.