når sa jeg at det var greit å forgripe seg på meg?

[reana]

skulle til psykologen i dag. på vei dit gikk jeg med denne ekle følelsen av at noen fulgte etter meg. paranoid tenkte jeg.. uff.. hadde jeg fått tvangstanker jeg også...? fortalte dette til psykologen. hun spurte om det kunne hende at det faktisk var tilfelle. nei, svarer jeg. overgriperen min bor jo på andre siden av landet!

etter timen skulle jeg gå til busstasjonen. for å komme meg dit måtte jeg gå over en parkeringsplass som ligger mellom VOP og holdeplassen.

jeg var sikker på at parkeringsplassen overvåket meg, men jeg klarte å overbevise meg selv om at det bare var tanker. så jeg gikk videre.

men der var han! overgriperen. satt der i bilen og siklet... hadde fulgt etter meg hele dagen og spionert. han bor jo 65 mil borte??? hva gjør han her???

jeg ringte tilbake til psykologen. fortalte at jeg hadde sett han. hun spurte om jeg ville komme tilbake, men jeg orket ikke. ville bare hjem. jeg trudde ikke han hadde sett at jeg kom ut. så jeg løp mot bussen og reiste den tre kvarters lange turen tilbake til byen.

psykologen ringte meg etter en time og spurte hvor jeg var og hvordan jeg hadde det.

jeg var lammet. helt handlingslammet. bare gikk der liksom. som om alt var normalt. på vei hjem som alltid...

hun spurte om hun kunne ringe politiet for meg eller om jeg kunne gjøre det selv. jeg orket ikke og nektet henne å ringe. jeg ville bare hjem!

satte nøkkelen i låsen og vred om.

resten er et helvete jeg helst ikke vil snakke om.

vil bare sove.

psykologen ringte igjen senere på dagen. alt jeg orket å si var: "det er over nå!"

hvorfor gikk jeg ikke tilbake da jeg så han på parkeringsplassen??? hvor dum og naiv går det an å bli??

er det ikke jeg som liksom skal være så modig og sterk? trodde dette var over for lenge siden...

når sa jeg at det er greit å forgripe seg på meg??

[huufsa]

Jeg tror du er modig og sterk...

Og selv om du trodde dette var 'over for lenge siden' så er det ikke unormalt at du føler deg sårbar innimellom.

Psykologen din virker som en omsorgsfull og fornuftig person. Benytt deg av henne, er du sårbar så ikke lat som noe annet...

*varm klem*

[reana]

Jeg tror du er modig og sterk...

Og selv om du trodde dette var 'over for lenge siden' så er det ikke unormalt at du føler deg sårbar innimellom.

Psykologen din virker som en omsorgsfull og fornuftig person. Benytt deg av henne, er du sårbar så ikke lat som noe annet...

*varm klem*

ja, hun er den beste. og hun forstår. men jeg er bare så tom nå. så tom for tanker, men samtid så full av de.

vet ikke hva jeg skal føle. er bare redd og sliten. om jeg bare kunne sove alt bort...

men tusen takk for klem.

[huufsa]

ja, hun er den beste. og hun forstår. men jeg er bare så tom nå. så tom for tanker, men samtid så full av de.

vet ikke hva jeg skal føle. er bare redd og sliten. om jeg bare kunne sove alt bort...

men tusen takk for klem.

Jeg syns du skal sove litt, jeg.. eller om det ikke går så koke deg litt te, og sitte i sofakroken under ullteppe eller noe.. -la deg selv få hvile litt?

Så kanskje kvinne deg opp til å snakke med psyk i morgen?

Om jævelen driver å forfølger deg, så la psyk få gjøre noe med det?

Håper det roer seg litt igjen for deg snart, hvertfall...

*klem*

[reana]

Jeg syns du skal sove litt, jeg.. eller om det ikke går så koke deg litt te, og sitte i sofakroken under ullteppe eller noe.. -la deg selv få hvile litt?

Så kanskje kvinne deg opp til å snakke med psyk i morgen?

Om jævelen driver å forfølger deg, så la psyk få gjøre noe med det?

Håper det roer seg litt igjen for deg snart, hvertfall...

*klem*

kan psyk gjøre noe uten min tillatelse, eller må jeg samtykke?

har invitert ei venninne bort. orker ikke fortelle, men trenger bare å være sammen med noen. se en film eller no. orker ikke å være aleine.

[huufsa]

kan psyk gjøre noe uten min tillatelse, eller må jeg samtykke?

har invitert ei venninne bort. orker ikke fortelle, men trenger bare å være sammen med noen. se en film eller no. orker ikke å være aleine.

Jeg vet ikke om hun kan gjøre noe uten ditt samtykke, men tviler på det.

Fint at du slipper å være alene :-)

Ta godt vare på deg selv.

[Sør]

kan psyk gjøre noe uten min tillatelse, eller må jeg samtykke?

har invitert ei venninne bort. orker ikke fortelle, men trenger bare å være sammen med noen. se en film eller no. orker ikke å være aleine.

Hei,

Nei, hun kan ikke gjøre noe uten din tillatelse, med mindre det bokstavelig talt står om livet.

*klem til et flott menneske*

[guriana]

Det går aldri over,men-- med tiden går det an å leve med det.Du er så mye mer verdifull og sterk enn "han", "han" er et null en dritt som du skal tenke at du trokker på hver gang du er ute å går i skitten.klem fra en som har erfaring

[reana]

Det går aldri over,men-- med tiden går det an å leve med det.Du er så mye mer verdifull og sterk enn "han", "han" er et null en dritt som du skal tenke at du trokker på hver gang du er ute å går i skitten.klem fra en som har erfaring

gleder meg til den tiden kommer..

men nå er det han som tråkker meg ned i dritten og lar meg ligge der. nå er det han som har overtaket og makten.

jeg hater! jeg hater! jeg hater! men er for sliten til å orke å gjøre noe med det.

jeg klarer det ikke.

[guriana]

gleder meg til den tiden kommer..

men nå er det han som tråkker meg ned i dritten og lar meg ligge der. nå er det han som har overtaket og makten.

jeg hater! jeg hater! jeg hater! men er for sliten til å orke å gjøre noe med det.

jeg klarer det ikke.

Hei igjen.Forstår godt hvordan du føler.Jeg måtte gå forbi et bilde av "han" flere ganger pr. uke i flere år, hver gang sa jeg DRITTSEKK, det gjorde godt

[PieLill]

kan psyk gjøre noe uten min tillatelse, eller må jeg samtykke?

har invitert ei venninne bort. orker ikke fortelle, men trenger bare å være sammen med noen. se en film eller no. orker ikke å være aleine.

Det går en grense for taushetsplikten et eller annet sted der det dreier seg om å forhindre krimminell handling.

Tror nok psykologen din heller vil motivere og støtte deg til å ta affere / la andre gjøre det, enn å gjøre noe mot din vilje.

Hvorfor vil du ikke anmelde han / la psykologen gjøre det? (Det er et oppriktig spørsmål, ikke en kritikk.)

mvh

[reana]

Det går en grense for taushetsplikten et eller annet sted der det dreier seg om å forhindre krimminell handling.

Tror nok psykologen din heller vil motivere og støtte deg til å ta affere / la andre gjøre det, enn å gjøre noe mot din vilje.

Hvorfor vil du ikke anmelde han / la psykologen gjøre det? (Det er et oppriktig spørsmål, ikke en kritikk.)

mvh

ja, hva skal man si...? vi prater om broren min som jeg, til tross for alt, er glad i.

jeg vet hvor galt det er, og tro meg, jeg HATER ham. men jeg hater overgriperen, ikke min bror.

jeg har vel håpet på at overgriperen skal dø og broren min skal leve.

nå har jeg forstått at det ikke kommer til å skje med det første så jeg manner meg opp til å anmelde. Noe jeg vet kommer til å ødelegge hele familien. jeg må bare finne styrken til å gjøre det!

i sannheten her, finnes det at han er min stebror og "hans" familie kommer til å støtte ham. det er veldig mye det jeg er redd. For "hans" familie er også min. han har vært mitt store forbilde og idol gjennon hele min oppvekst. han var jo min nye storebror!

og nå skal jeg anmelde ham liksom. jeg vet det er det rette, men det byr så veldig imot.

dessverre!

[Gjest gamlebarbie]

Kjære lille deg.:-(

Det han har gjort, er noe han må anmeldes for. Vær så snill, vennen, gjør som jeg sa til deg. Du vet hva. Var et sjokk å få mld din, men samtidig er jeg glad for at du tør si noe, tør å komme ut med det.

IKKE GI DEG NÅ.

Nå skal du gjøre som jeg sa, ring henne, ta kontakt med politiet, anmeld ham. Han har ikke loov til å drive på sånn, det vet du og.

Er knallande kjempeglad i deg, gullet. Ikke gi opp.

Du vet, vi er egentlig noen sterke kvinner, som tør når et gjelder alle andre, så hvorfor skal vi ikke gjøre det samme når det gjelder oss selv? Stå på, så snakkes vi snart.

GOD klem,

[Gjest gamlebarbie]

ja, hva skal man si...? vi prater om broren min som jeg, til tross for alt, er glad i.

jeg vet hvor galt det er, og tro meg, jeg HATER ham. men jeg hater overgriperen, ikke min bror.

jeg har vel håpet på at overgriperen skal dø og broren min skal leve.

nå har jeg forstått at det ikke kommer til å skje med det første så jeg manner meg opp til å anmelde. Noe jeg vet kommer til å ødelegge hele familien. jeg må bare finne styrken til å gjøre det!

i sannheten her, finnes det at han er min stebror og "hans" familie kommer til å støtte ham. det er veldig mye det jeg er redd. For "hans" familie er også min. han har vært mitt store forbilde og idol gjennon hele min oppvekst. han var jo min nye storebror!

og nå skal jeg anmelde ham liksom. jeg vet det er det rette, men det byr så veldig imot.

dessverre!

Kjære deg, hva så? Skal han få lov å fortsette med det han gjør for at han er din stebror? Skal det liksom gjøre det bedre?

Unnskyld, gullet, du vet hva jeg mener. Om hans familie støtter ham, so be it. Det er deres valg. DITT valg er å komme deg videe, og hindre at andre blir voldtatt.

Nå er jeg sikkert stygg med deg, ullet, men du vet at jeg har det med å være litt krass innimellom..;-) Betyr ikke at jeg ikke er glad i deg, for det vet du at jeg er. Enormt!!!!! Og det er vel det som gjør meg så frustrert og. Du må ikke la ham fortsette å ture frem som han gjør.

Skjønner GODT at du er glad i ham, og at du samtidig hater ham. For deg er han både kjærlighet og hat påengang, helt normal følelse. Men du må se litt fremover også. Ikke la ham ødelegge livet ditt mer.

Klem til ei sterk jente,

[Gjest gamlebarbie]

Kjære deg, hva så? Skal han få lov å fortsette med det han gjør for at han er din stebror? Skal det liksom gjøre det bedre?

Unnskyld, gullet, du vet hva jeg mener. Om hans familie støtter ham, so be it. Det er deres valg. DITT valg er å komme deg videe, og hindre at andre blir voldtatt.

Nå er jeg sikkert stygg med deg, ullet, men du vet at jeg har det med å være litt krass innimellom..;-) Betyr ikke at jeg ikke er glad i deg, for det vet du at jeg er. Enormt!!!!! Og det er vel det som gjør meg så frustrert og. Du må ikke la ham fortsette å ture frem som han gjør.

Skjønner GODT at du er glad i ham, og at du samtidig hater ham. For deg er han både kjærlighet og hat påengang, helt normal følelse. Men du må se litt fremover også. Ikke la ham ødelegge livet ditt mer.

Klem til ei sterk jente,

Maskinen min hakker visst, for det er bokstaver som bare blir borte...:-(

Håper du skjønner hva jeg skriver likevel..;-)

[PieLill]

ja, hva skal man si...? vi prater om broren min som jeg, til tross for alt, er glad i.

jeg vet hvor galt det er, og tro meg, jeg HATER ham. men jeg hater overgriperen, ikke min bror.

jeg har vel håpet på at overgriperen skal dø og broren min skal leve.

nå har jeg forstått at det ikke kommer til å skje med det første så jeg manner meg opp til å anmelde. Noe jeg vet kommer til å ødelegge hele familien. jeg må bare finne styrken til å gjøre det!

i sannheten her, finnes det at han er min stebror og "hans" familie kommer til å støtte ham. det er veldig mye det jeg er redd. For "hans" familie er også min. han har vært mitt store forbilde og idol gjennon hele min oppvekst. han var jo min nye storebror!

og nå skal jeg anmelde ham liksom. jeg vet det er det rette, men det byr så veldig imot.

dessverre!

Ikke enkelt.

Uansett. Familien vil ikke ødelegges av din anmeldelse, men av hans overgrep. Velger familien, eller deler av den, å forsvare et overgrep kan ikke du lastes, selv om noen nok desverre vil gjøre det.

Ønsker deg alt godt.

mvh

[Sør]

ja, hva skal man si...? vi prater om broren min som jeg, til tross for alt, er glad i.

jeg vet hvor galt det er, og tro meg, jeg HATER ham. men jeg hater overgriperen, ikke min bror.

jeg har vel håpet på at overgriperen skal dø og broren min skal leve.

nå har jeg forstått at det ikke kommer til å skje med det første så jeg manner meg opp til å anmelde. Noe jeg vet kommer til å ødelegge hele familien. jeg må bare finne styrken til å gjøre det!

i sannheten her, finnes det at han er min stebror og "hans" familie kommer til å støtte ham. det er veldig mye det jeg er redd. For "hans" familie er også min. han har vært mitt store forbilde og idol gjennon hele min oppvekst. han var jo min nye storebror!

og nå skal jeg anmelde ham liksom. jeg vet det er det rette, men det byr så veldig imot.

dessverre!

Kjære reana,

ja, det er vanskelig. Utrolig vanskelig - det forstår alle. Ingen vil gjøre slikt, men du "må" fokusere på at det er han som gjør noe galt. Og alle kan se at det er han som gjør noe galt.

Det er ikke din anmeldelse som "ødelegger familien", for hvis ikke han hadde gjort det han har gjort, så hadde du jo aldri anmeldt. Familien ble "ødelagt" i det øyeblikket han forgrep seg.

Det er overhodet ikke din "skyld", men 100% hans.

Du har min fulle respekt, reana.

*klem*

[guriana]

Kjære lille deg.:-(

Det han har gjort, er noe han må anmeldes for. Vær så snill, vennen, gjør som jeg sa til deg. Du vet hva. Var et sjokk å få mld din, men samtidig er jeg glad for at du tør si noe, tør å komme ut med det.

IKKE GI DEG NÅ.

Nå skal du gjøre som jeg sa, ring henne, ta kontakt med politiet, anmeld ham. Han har ikke loov til å drive på sånn, det vet du og.

Er knallande kjempeglad i deg, gullet. Ikke gi opp.

Du vet, vi er egentlig noen sterke kvinner, som tør når et gjelder alle andre, så hvorfor skal vi ikke gjøre det samme når det gjelder oss selv? Stå på, så snakkes vi snart.

GOD klem,

helt enig med gamlebarbie,anmeld han, skal være enig at det er "skummelt"og veldig vondt å ta det skrittet,han har gjort noe kriminelt og det må han stå til rette for det er du som har retten på din side

[reana]

Maskinen min hakker visst, for det er bokstaver som bare blir borte...:-(

Håper du skjønner hva jeg skriver likevel..;-)

jeg tar til meg det dere skriver og jeg setter enormt stor pris på det. men det er som om jeg er fanget inni ei glasskule og jeg klarer liksom ikke helt å forstå at det er til meg dere snakker. men jeg leser og jeg forstår. vil så gjerne takke dere, en etter en, men kreftene er få og strekker ikke til. jeg er bare sliten. i dag kom gråten for fullt. godt kanskje, men energitappende til tusen. orker ingenting. vil bare legge meg under dyna og synes syns på meg selv for en liten stund. forbanne verden littegranne. så kan jeg heller stå opp opp igjen senere og leve igjen.

men takk skal dere alle ha for at dere tar dere tid, og gidder å svare meg.

[Sør]

jeg tar til meg det dere skriver og jeg setter enormt stor pris på det. men det er som om jeg er fanget inni ei glasskule og jeg klarer liksom ikke helt å forstå at det er til meg dere snakker. men jeg leser og jeg forstår. vil så gjerne takke dere, en etter en, men kreftene er få og strekker ikke til. jeg er bare sliten. i dag kom gråten for fullt. godt kanskje, men energitappende til tusen. orker ingenting. vil bare legge meg under dyna og synes syns på meg selv for en liten stund. forbanne verden littegranne. så kan jeg heller stå opp opp igjen senere og leve igjen.

men takk skal dere alle ha for at dere tar dere tid, og gidder å svare meg.

Når man bor i en glasskule skal man kaste sten!

Eller noe....

Gammelt sørisk jungelord!

*klem*