Depresjon

[ETH-Lei]

Hei. Jeg er 23 år og er veldig veldig lei av å leve med et konstant mas inni meg.

I 250 av årets 365 dager tenker jeg kjipe tanker spesielt ved legge tid. Jeg har tidligere opplevd flere uker hvor jeg ikke har fått mer enn 4-5 timer med søvn.

Jeg er så sinnsykt lei av å tenke tanker som f.eks at jeg ikke greier å gjøre mål jeg setter meg, maser med forholdet mitt med kjæresten, lite sex-lyst, utrolig slapphet.. Jeg har i det siste prøvd å si til meg selv at jeg bare må takle det, så fikser det seg, men her er jeg. Dritt lei. Jeg føler faktisk nesten ingenting når jeg tenker på det, mest beskrivende er kanskje "nummen".

Jeg legger merke til at tårene presser litt nå og da når jeg skriver om dette, men ellers er det tomt. I forholdet hender det ofte at jeg ikke vil at hun skal kysse meg, fordi jeg ikke vil ha noe nærhet. Det kan være f.eks at kattene jamrer og jeg takler det dårlig når jeg er i denne "tomme" sinnstilstanden.

Jeg har vært hos en psykolog, men da dro jeg dit fordi jeg fikk sinneutbrudd, ikke pga. eventuell depresjon. (Følte en gang bare bølger av sinne og at jeg knøt meg til en urørlig ristene ball i frykt for å ødelegge noe, ellers har de andre gangene jeg har fått "sinne utbrudd"ikke vært så intense som første gang, men etterfulgt av masse gråt.) Vi møttes 9 ganger, han gav meg mange tanker, men jeg føler meg ikke noe "forbedret".

Ikke noe har forandret seg som jeg kan merke, bortsett fra at jeg kanskje er mer bevisst på visse ting. Jeg har gått rundt med en følelse av et sviende sår i magen pga. dårlig samvittighet hver eneste dag i uker i strekk, som jeg regner med skyldes manglende skolearbeid. Jeg har heldigvis ikke dette nå, men er redd for at jeg er på vei igjen.

Genrellt er jeg utrolig lei, vet ikke hva eller om noe er galt. Jeg hater når jeg får høre at "sånn har alle det noen ganger", for da føler jeg meg så sinnsykt håpløs ettersom dette tilsier at "dette bør jeg da greie å fikse sjøl". Jeg har lagt så mange "planer" og teorier for å fikse problemene mine, men faller alltid tilbake igjen at jeg beygnner å miste håpet.

Kanskje jeg bør greie å fikse det selv, kanskje jeg bare synes synd på meg selv, men jeg orker ikke så mye mas inni meg.

[Gjest NonStopp]

Ser at ingen har svart deg.. kanskje ikke det finnes et svar?

Du må gjøre det som er bra for DEG, sette deg små delmål osv slik at du er sikker på å lykkes.

Har du lest boken "lykketyvene"?

[ETH-Lei]

Ser at ingen har svart deg.. kanskje ikke det finnes et svar?

Du må gjøre det som er bra for DEG, sette deg små delmål osv slik at du er sikker på å lykkes.

Har du lest boken "lykketyvene"?

Hei Tusen takk for svaret.

Jeg ville skrive for å få ut litt, men la merke til at d var litt vondt når ingen svarte, selvom jeg prøvde å ikke bry meg og det. Jeg har lest masse poster her, noe jeg ikke gjorde før jeg skrev. Og har lært endel. Deilig å vite at man ikke er alene om ting.

Huff, håper ikke jeg ender opp i en like stor grøft som noen andre her, ønsker dere lykke til alle sammen. Og nok engang takk nonstopp Skriver mer når jeg forstår mer av megselv. Så kan jeg heller prøve å hjelpe andre imens. Kanskje en vel så bra behandling som noen andre...