1000vis av ubetalte regninger...

[Gjest Kjæresten]

Hei!

Er det noen her som har det på samme måte som kjæresten min? Kort fortalt; En veldig engasjert mann, masse ideer, tanker, drømmer. Økonomi er aldri noe hinder - det finnes altid en løsning. Men løsningen for han er å ikke åpne regningene når de dumper ned i postkassen. Han har innkassosaker så det holder, er skyldig skatt, har namsmannen på døra +++. Tror alt er helt ute av kontroll når det gjelder økonomi. Han gjør alt han kan for å skjule det, dempe ned problemene, men jeg VET at det sliter på han. Skjønner ikke tankegangen hans. Vet at han har andre problemer han sliter med psykisk. Regner med at det ene kommer av det andre - eller omvendt. Men hvor skal man begynne å nøste? Skal vi ha et forhold til å fungere må det gjøres noe. Uansett burde han søke hjelp, for sin egen del.

Noen som lider av det samme, eller kjenner noen som lider av det?

[PieLill]

Hvis noe som helst skal nytte MÅ han være villig til å innrømme problemet OG ta imot hjelp. Både til å komme seg ut av sitt økonomiske uføre og til å lære å ta ansvar for økonomien i fremtiden. Evt. å ta tak i bakenforliggende problemer.

Er han ikke villig til dette, bør du sterkt vurdere å avslutte forholdet fortest mulig.

Det du ikke må finne på å gjøre er å hjelpe han økonomisk ved å betale regninger for ham, eller låne ham penger. (Alt du låner ham må du anse som tapt.) Da lærer han bare at det ordner seg selv om han ikke tar ansvar. Og problemet vil vokse. Du må også sørge for å holde din egen økonomi strengt adskilt fra hans. Og for all del ikke garantere for lån. La et tlf. abonnement stå i ditt navn, eller annen økonomiske forpliktelser der han er involvert.

Mange sliter i årevis med gjeld påført dem av upålitelige partnere. Du hjelper hverken han eller deg selv ved å bli tatt med i dragsuget.

Ville du klare å konfrontere han med at forholdet deres avhenger av at han tar ansvaret for sin økonomi? Vil du være sikker på at om han sier han skal gjøre dette, og tilsynelatende gjør det, er det ikke et narrespill?

mvh

[huufsa]

Hei!

Jeg har vært i samme situasjon som kjæresten din.

Det er vanskelig å forklare helt hva som skjer, men det er en slags 'fobi' mot å åpne posten.

Jeg mannet meg opp en dag, og ba familien min om hjelp. Jeg visste det var alvorlig, og det sleit veldig på meg. Broren min stillte opp, og var hjemme hos meg og hentet 6 stappfulle bæreposer med regninger ol. Dette var post fra så lang tid som 3 år tilbake.

Det tok han en uke å rydde opp i, jeg kunne IKKE involveres i det, for angsten var stor...

Poenget er; han trenger hjelp. Jeg har hørt i ettertid at man kan gå til sosialkontoret å få hjelp til dette. Men sansynligvis klarer han ikke dette alene.

Dette er vondt for han, han er full av skam over dette. Gå forsiktig fram.

Lykke til.

[Gjest Karikruskakli.]

Grøss og gru. Skal du fortsette med han der, får du ta over hele styringen på økonomien.

Men for min del hadde jeg orket å bo med en mann som stikker hodet i sanda på den måten.

Ser for meg at han rømmer unna alt som er ubehagelig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke sett noen vitenskapelige studier på dette, men min personlige erfaring er at dette er tilfeller med elendig prognose.

Jeg har mange ganger lurt på om det finnes et eget gen for ryddig økonomi.

[Sør]

Hei,

Et spørsmål: fra det du skriver virker det som om han kan være litt manisk? Kan det stemme?

Isåfall er det bakgrunnen til problemet, og det må takles.

Med vennlig hilsen

[huufsa]

Jeg har ikke sett noen vitenskapelige studier på dette, men min personlige erfaring er at dette er tilfeller med elendig prognose.

Jeg har mange ganger lurt på om det finnes et eget gen for ryddig økonomi.

Hei!

Kan du forklare hva du mener med 'elendig prognose'?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei!

Kan du forklare hva du mener med 'elendig prognose'?

Med elendig prognose mener jeg at det vedvarer uten å endre seg.

[Gjest Kjæresten]

Hei,

Et spørsmål: fra det du skriver virker det som om han kan være litt manisk? Kan det stemme?

Isåfall er det bakgrunnen til problemet, og det må takles.

Med vennlig hilsen

Joda, det kan nok stemme at han kan være manisk - og depresiv. Ene perioden avløser den andre. Ikke lett å forholde seg til.

Føler meg nesten litt "dum" som ikke klarer å bryte ut av dette forholdet. Fokuserer så utrolig mye på de positive sidene...

[Gjest xx 63]

Jeg har ikke sett noen vitenskapelige studier på dette, men min personlige erfaring er at dette er tilfeller med elendig prognose.

Jeg har mange ganger lurt på om det finnes et eget gen for ryddig økonomi.

Det må da kanskje være et gen som er nær beslektet med genet for ryddige hus, Hvilket jeg tror jeg mangler )

[Britt]

Hei!

Jeg har vært i samme situasjon som kjæresten din.

Det er vanskelig å forklare helt hva som skjer, men det er en slags 'fobi' mot å åpne posten.

Jeg mannet meg opp en dag, og ba familien min om hjelp. Jeg visste det var alvorlig, og det sleit veldig på meg. Broren min stillte opp, og var hjemme hos meg og hentet 6 stappfulle bæreposer med regninger ol. Dette var post fra så lang tid som 3 år tilbake.

Det tok han en uke å rydde opp i, jeg kunne IKKE involveres i det, for angsten var stor...

Poenget er; han trenger hjelp. Jeg har hørt i ettertid at man kan gå til sosialkontoret å få hjelp til dette. Men sansynligvis klarer han ikke dette alene.

Dette er vondt for han, han er full av skam over dette. Gå forsiktig fram.

Lykke til.

Så bra å høre fra noen med egen erfaringer. Prøvde å ta det opp med han i dag, men han fortsetter å holde på at det ikke er så ille og ikke sliter på han. Iallfall sliter det ikke på han dersom jeg ikke tar det opp hele tiden...

Du skriver at dette klarer han ikke alene. Samme tror jeg. Men problemet er at han nok ikke vil kunne ta i mot noe hjelp siden han ikke vil innrømme omfanget og hvordan det påvirker han.

Skjønner ikke helt hvordan jeg skal kunne hjelpe han da...

[Britt]

Hvis noe som helst skal nytte MÅ han være villig til å innrømme problemet OG ta imot hjelp. Både til å komme seg ut av sitt økonomiske uføre og til å lære å ta ansvar for økonomien i fremtiden. Evt. å ta tak i bakenforliggende problemer.

Er han ikke villig til dette, bør du sterkt vurdere å avslutte forholdet fortest mulig.

Det du ikke må finne på å gjøre er å hjelpe han økonomisk ved å betale regninger for ham, eller låne ham penger. (Alt du låner ham må du anse som tapt.) Da lærer han bare at det ordner seg selv om han ikke tar ansvar. Og problemet vil vokse. Du må også sørge for å holde din egen økonomi strengt adskilt fra hans. Og for all del ikke garantere for lån. La et tlf. abonnement stå i ditt navn, eller annen økonomiske forpliktelser der han er involvert.

Mange sliter i årevis med gjeld påført dem av upålitelige partnere. Du hjelper hverken han eller deg selv ved å bli tatt med i dragsuget.

Ville du klare å konfrontere han med at forholdet deres avhenger av at han tar ansvaret for sin økonomi? Vil du være sikker på at om han sier han skal gjøre dette, og tilsynelatende gjør det, er det ikke et narrespill?

mvh

Er så lett for utenforstående å si at man må avslutte forholdet snarest. Fornuften min sier det. Følelsene mine for han sier noe annet... Desverre!

[Gjest xx 63]

Er så lett for utenforstående å si at man må avslutte forholdet snarest. Fornuften min sier det. Følelsene mine for han sier noe annet... Desverre!

Det er helt og holdent din avgjørelse om hvorvidt du skal avslutte forholdet. Men du fikk noen andre råd her om hvilke forholdsregler du bør ta, de synes jeg du seriøst skulle overveie.

Håper dere klarer å få orden på tingene

[soleil]

Det er en del som han. Om det er noen trøst..

Er han interessert i å få hjelp, da?

Både til det psykiske og til å få orden i økonomien?

Problemet har vel vokst seg så stort at det er uhåndterlig for en person... Hva med å involvere en økonomisk rådgiver som kan hjelpe å sortere litt og å sette i gang en prosess?

[huufsa]

Med elendig prognose mener jeg at det vedvarer uten å endre seg.

ok, takk.

I mitt tilfelle har det endret seg. Det er fordi jeg er mentalt friskere nå enn den gangen. Jeg får tilbakefall i dårlige perioder, men siden fornuften styrer livet mitt mere enn angst og depp nå, så 'henter jeg det inn igjen'

Så jeg hadde heldigvis ikke såå elendig prognose..

:-)

Takk for svar!

[PieLill]

Er så lett for utenforstående å si at man må avslutte forholdet snarest. Fornuften min sier det. Følelsene mine for han sier noe annet... Desverre!

Du har helt rett. Det er mye lettere å si enn å gjøre.

Grunnen til at jeg likevel skriver noe slikt til deg, er at jeg a_l_d_r_i har sett det komme noe godt i lengden av et forhold der den ene er en økonomisk katastrofe.

Men jeg har kommet ut av tellingen på de jeg har truffet som sitter igjen med et brutt forhold o_g en rasert økonomi pga en økonomisk troløs partner.

Etter mitt syn er nogenlunde økonomisk gangsyn en av grunnforutsetningene for et varig forhold. Hva om det kommer barn inn i bildet? Hvordan kan man i lengden ha et nært forpliktende forhold til en person som svir av penger slik at det ikke blir noe igjen å leve for? Hvor blir det av tryggheten, tilliten? Hvordan ha en jevnbyrdig voksen relasjon? Hvordan blir det å hele livet skulle bære det økonomiske lasset alene? Og i tillegg ha en partner som nærmest saboterer økonomien?

Ønsker du å noen gang kjøpe ditt eget hjem. Hvordan skal du klare det sammen med en som har en haug med betalingsanmerkninger.

Jeg har sett mange som sitter igjen med gjeld opp til ørene og lurer på hvorfor ingen advarte dem. Det er ofte knyttet mye løgn og bedrag til økonomisk tøylesløshet.

Jeg skrev ikke bare at du skulle gå ut av forholdet. Jeg foreslo også at du først skulle gi ham en sjanse til å rydde opp. Hvis han ikke gjør det, er forholdet etter mitt syn dødsdømt. Det er kun et tidsspørsmål. Og et spørsmål om hvor brent du skal bli, og hvor mye tid og penger du skal tape.

Jeg skrev ikke det jeg skrev fordi jeg tror det ikke gjør vondt. Jeg skrev det fordi jeg har sett hvor mye mer vondt det kan bli om man venter for lenge med å sette foten ned.

Jeg beklager om jeg har vært krass og virket følelsesløs. Det var ikke meningen. Mitt ønske for deg er at du må slippe å oppleve det jeg har sett så mange andre gå igjennom.

Til syvende og sist er det ditt valg, og du som skal leve med konsekvensene enten du gjør det ene eller det andre. Jeg håper du finner den aller beste løsningen for deg.

mvh

[Gjest roul]

Kunne faktisk høres ut som dette var meg. og jeg vet mange med samme problem.

Men det er selvfølgelig mulig å komme ut av det uansett hva det skyldes, men det er et slit og koster. og jo lengre man venter jo VÆRRE blir det, det kan jeg love.

Jeg hadde selv milliongjeld, problemene oppstod pga sykdom osv, og det bare ballet på seg, fortere enn man kan ane. Jeg kom meg ut av det, men måtte ha litt hjelp, uten støtte hadde sikkert ikke gått så bra.

Noen forslag til hva man kan starte med har jeg til deg.

På sosialkontorene har de privatøkonomiskrådgiver som plikter å hjelpe dere, vet ikke hvor dyktige disse er, men det er verdt er forsøk.

Er gjelden stor bør man kontakte namsmannen for å se på muligheten for å få gjeldsordning.det er ikke lett å få det, men skader ikke å prøve.

Man bør også starte med å kontakte alle krditorer,

Så mitt råd til deg er å få ham med på dette, han vil sansynligvis ikke klare det alene, og vil man så får man det selvfølgelig til, det handler om vilje og ønsker om et bedre liv.

Mulighetene er der, det handler bare om å gripe dem.

[Hawkwind]

Har hørt om en del mennesker i mer perifere krester rundteget liv som har slitt med slike problemer.

Hovedproblemet for dem mht. økonomi har alltid vært at de er drømmere. Om de drømmer om den store ideen de blir rike på, et "lucky break" i pengespill eller at manuset de sender avgårde til forlaget blir en millionselger etc. etc. etc.; hovedproblemet er at de er drømmere.

Og de lever hele tiden som om drømmen går i oppfyllelse i morgen. Noen titusener i ubetalte regninger er et forbigående problem; inkassosaker "løser seg etterhvert", og ikke minst "det er ikke noe problem, jeg vet det vil ordne seg snart".

De jeg har hørt om som er som beskrevet ovenfor; har alltid hatt rot med økonomien. Uansett hvordan den psykiske balansen har vært, har privatøkonomien alltid vært et par hakk forbi sammenbruddets rand.

Om du ønsker å leve livet ditt i en slik økonomisk situasjon med hva det innebærer - er det bare å ønske deg masse hell og lykke. Det vil du trenge.

[inga1980]

Det er helt og holdent din avgjørelse om hvorvidt du skal avslutte forholdet. Men du fikk noen andre råd her om hvilke forholdsregler du bør ta, de synes jeg du seriøst skulle overveie.

Håper dere klarer å få orden på tingene

Jeg har vært i samme situasjon, og fikk heldigvis hjelp av familien. Da var jeg på randen av selvmord pga den uutholdelige skammen jeg følte som følge av dette. Likevel prøvde jeg desperat å overbevise de rundt meg om at alt sto helt fint til, og at jeg ikke hadde noen problemer jeg ikke kunne takle!

Når jeg så ble tvunget til å nøste opp i dette, ble jeg overrasket over hvor imøtekommende kreditorene var. Når jeg først tok kontakt slo de villig av på beløpene, og ordnet med nedbetalingsordninger som passet min inntekt, eller ga utsettelser.

Jeg er enig med PieLill om at du ikke bør låne ham penger, for du får dem sannsynligvis ikke igjen. Men det er andre måter å hjelpe ham på. Jeg vill ringt familien hans og hatt en god gammeldags konfrontasjon. Det vil være utrolig tøft for både deg, han og familien hans, men på sikt er det det beste for dere alle dersom dette kommer frem i lyset. Du bør også oppmuntre ham til å få profesjonell hjelp, og da bør du følge ham inn til fastlegen, og siden inn til psykologen. Ikke gi ham en sjanse til å fortelle en "lightversjon" av problemene!!!

Jeg gir disse rådene på bakgrunn av hva familien min gjorde for å hjelpe meg ut av uføret, og jeg får nå den hjelpen jeg trenger. Jeg har betalt ned alle inkassosakene, og har ikke lenger den byrden hengende over meg, og det er en utrolig lettelse!

Lykke til!!!