Hvorfor meg???

[Kathla]

Hvorfor er det slik at når noe går bra så er det alltid noe eller noen som kommer å ødelegger det?Jeg er så lei nå...trodde at alt skulle gå bra å så for første gang på leeenge fram over...men så måtte selfølgelig alt falle i grus igjen...

Jeg klarer ikke dette lenger...Skulle bare ønske at det var noen hos meg som for en gangsskyld kunne holde rundt meg og beskytte meg mot det vonde...Men det er ikke det.Kreften mine renner mer å mer ut...Det er uutholdelig..

Jeg er så sint på meg selv og på de som har ødelagt for meg!Er vel mest sint på meg selv.Selv om jeg vet at jeg ikke har noen grunn til det.Det er jo ikke min skyld at det har blitt som det har blitt!

Allikevel lar jeg det gå ut over meg selv slik som de rundt meg også gjør...

Har så lyst å ringe til behandleren min nå,men det kan jeg jo ikke...Det passer aldri å ringe han de gangene jeg virkelig trenger hjelp.Å de dagene jeg har time er jo selvfølgelig også de dagene da ting går sån någenlunde greit.Dermed tolker han at det går bra med meg selv om jeg sier at det ikke gjør det...Hvis jeg bare hadde klart å åpne meg helt å vise hvordan det er inne i meg når jeg har time,men det å vise meg sårbar er vist umulig for meg...Vet det er fordi jeg har dårlig erfaring med det.De gangene jeg har grått foran en behandler har jeg bare blitt kaldt for tåpelig og fått beskjed om å ta meg sammen...Derfor tørr jeg ikke å vise megsårbar selv om jeg børr gjøre nettopp det...

Huff...nå skreiv jeg et langt stykke igjen med masse rot...Men det gjenspeiler vel kanskje bare hode og følelsene mine det?

[Gemini]

Kanskje du kan skrive ned hvordan det er - hver gang det er fælt - sånn som nå. Og så printe ut og ta med og gi til behandleren, så han kan lese og få mer innblikk?

[reana]

jeg vet hvordan det kjennes når alt faller i grus. hat hat hat! skulle virkelig ønske vi slapp unna det her. for vi fortjener det jo ikke.

det vet vi selv om vi ikke alltid tror det selv.

håper du finner styrke i deg selv, og andre, til å stable deg opp på beina dine igjen. akkurat slik jeg prøver på også.

vi skal klare dette!

ønsker deg bare det beste og sender over litt varme rett fra hjertet.

[reana]

Kanskje du kan skrive ned hvordan det er - hver gang det er fælt - sånn som nå. Og så printe ut og ta med og gi til behandleren, så han kan lese og få mer innblikk?

gemini vet faktisk hva hun snakker om for hun ba meg om det samma og det funka! jeg printa ut og gav til psykologen.

er glad jeg gjorde det for på den måten kunne hun forstå bedre mine tanker på "døgnbasis" (om det er noe som heter det...?).

verdt et forsøk?!

klem fra reana

[Gemini]

gemini vet faktisk hva hun snakker om for hun ba meg om det samma og det funka! jeg printa ut og gav til psykologen.

er glad jeg gjorde det for på den måten kunne hun forstå bedre mine tanker på "døgnbasis" (om det er noe som heter det...?).

verdt et forsøk?!

klem fra reana

Så godt å høre at du turte, og at det funka! :-)

[Kathla]

gemini vet faktisk hva hun snakker om for hun ba meg om det samma og det funka! jeg printa ut og gav til psykologen.

er glad jeg gjorde det for på den måten kunne hun forstå bedre mine tanker på "døgnbasis" (om det er noe som heter det...?).

verdt et forsøk?!

klem fra reana

Takk for godt råd Gemini og reana.

Skal gjøre det vist jeg klarer...behandleren min har faktisk bedt meg om å gjøre det han også fordi han følte at jeg hadde mye inni meg som jeg vil si men ikke klarer å snakke om...men klare ikke å gjøre det fordi jeg er så redd.Redd for at han skal få meg innlagt igjen...Det er det som har skjedd før når jeg har fortalt alt til noen.Å det var ikke positive opplevelser...

[reana]

Takk for godt råd Gemini og reana.

Skal gjøre det vist jeg klarer...behandleren min har faktisk bedt meg om å gjøre det han også fordi han følte at jeg hadde mye inni meg som jeg vil si men ikke klarer å snakke om...men klare ikke å gjøre det fordi jeg er så redd.Redd for at han skal få meg innlagt igjen...Det er det som har skjedd før når jeg har fortalt alt til noen.Å det var ikke positive opplevelser...

kan du ikke si det til han også; at du er redd for å bli innlagt. det har jeg gjort. min behandler har forstått at jeg skal være så langt nede at jeg skraper på skorpa til kina, dersom jeg skal legges inn. *s* jeg har med andre ord gitt uttrykk for hvor lite det frister...

og det tar hun hensyn til. dessuten tror jeg at de fleste behandlere helst foretrekker at vi klarer oss uten innleggelse, men med deres hjelp.

fortell han akkurat det du forteller oss. print ut alt du skriver her og la han få lese det. så blir det lettere å prate rundt det også.

håper det funker like bra for deg som det har gjort for meg.

bare de beste ønsker og en god klem, fra reana