misbrukt av onkel

[karlsøy]

Da jeg var i seksårsalderen begynte de første overgrepene mot meg. Det var min onkel som bodde i nabohuset som gjorde det. Det pågikk i ca 9 år, ca 3 ganger i uken, før jeg flyttet hjemmefra for å gå på skole. I ettertid har jeg slitt sinnsykt mye med tingene som hendte da.

Hvorfor gjorde jeg ingenting, eller sa noe til noen i det minste?

Har ennå ingen svar på noen av spørsmålene, men håper jeg snart finner ut....

Har i ett års tid vært sykemeldt. Klarer ikke å gå ut av huset engang. Får panikkanfall, og har svimet av ved tre anledninger på bussen, på vei til behandling.

Har anmeldt det, men det ble henlagt med en gang. Det var så kjipt at jeg ikke giddet å følge opp.

Ser ingen ende på alt, som det har dratt med seg. Er så ensom. Har ingen kontakt med noen andre enn litt sporadisk med mine foreldre... Tør ikke ta telefonen når noen ringer, og derfor så er det ingen som tar kontakt lengre...

Er det noen som har noen gode råd å komme med, for nå vet jeg ikke hvor lenge jeg holder ut alt mer......

Med vennlig hilsen fra meg........

[Gjest fikk vondt av å høre dette]

har ingen erfaring med dette selv, men skriver som medmenneske (og mor).Skyldfølelse er sikkert "normalt" etter misbruk- hvorfor gjorde jeg ingenting, hvorfor fortalte jeg ikke til noen etc.etc. Men du må prøve å si til deg selv: du var jo faktisk bare et barn! Barn er fortrolige skapninger, og når dette i tillegg skjedde med en voksen som burde være en trygg,god,positiv voksenperson for deg i oppveksten- er det ikke rart du sliter med tankene/minnene. Du trenger helt sikkert å snakke med noen som har peiling på dette, og kanskje det finnes støttegrupper/samtalegrupper? Du bør i alle fall ikke sitte inne helt alene hele dagene - da får de negative tankene fritt spillerom, og det er sikkert en selvforsterkende vond sirkel (isolasjonen og vonde tanker) Håper du finner noen som kan hjelpe deg videre- stå på! Dette er ikke din skyld, men et sykt voksent menneske som har gjort noe han aldri skulle.

[guriana]

kjære deg,dette var vondt å lese.Hvilken bistands advokat hadde du som ikke har gjort et bedre arbeid?Kjenne igjen den redselen for å ta tlf.Prøv om du kan ta kontakt med noen du stoler på som kan hjelpe deg, for dette er helt tydelig en sak som bør tas opp igjen.stå på ikke gi deg.

[Gjest a81]

Vond å lese dette. Jeg ble også misbrukt av onkel rundt den alderen. Kjenner meg godt igjen med angsten. Den tapper krefter og energi. Har du en god venninne eller en i familien som kan hjelpe deg til å komme ut - for en kaffe f.eks? Begynn i det små, hvis du klarer. Håper for deg at noen kan hjelpe deg slik at du får behandling. Bare foreslår jeg nå, men kanskje menigheten du bor i har en diakon/prest som kanskje kan komme hjem til deg for å prate? Varme tanker din veg

[Anniken79]

Så vondt å lese dette, vet så godt hvor vondt det er når skaen blir henlagt. Har nettopp fått henlagt min egen sak. Det er ikke lett å nå frem i rettsapparatet. Har du vurdert å kontakte støttesenter mot incest og seksuelle overgrep? Om det ikke er et senter der du bor så er det gjerne et i nærheten som kan gi deg telefonkontakt og som du kan ringe til. De som jobber der er veldig flinke. Der har de også støttegrupper der du kan dele følelser og erfaringer med andre overgrepsutsatte. Det har hjulpet meg veldig. Ellers så henger jeg meg på det de andre tre skriver til deg. Ønsker deg masse lykke til

[karlsøy]

tusen takk for alle varme tanker denne vei!!! Advokat fikk jeg aldri. det ble henlagt pga foreldelse, men jeg hadde aldri før dette mulighet til å anmelde, selv om gudene skal vite at jeg prøvde å manne meg opp til det... Var flere ganger på politistasjonen for å gjøre akkurat det, men sviktet hver gang. Går til behandling hver uke, men det er ikke så lett å komme seg dit, da jeg bor 7 mil unna... Girer meg så vanvittig opp hver gang, og når jeg kommer dit, så klarer jeg det bare ikke.... Har flere ganger tatt i døra, bare for å løpe ut igjen... venner har jeg ingen igjen av. Har kuttet all kontakt. Klarer bare ikke, selv om det eneste jeg ønsker meg er noen å si det innerste til, men stoler ikke nok på noen rundt meg til å fortelle det....

Stor klem til dere alle!!!!

p.s vet ikke om dette er et forum bare for jenter, men jeg er ihvertfall en gutt på 28, da. Dere får si fra om det er upassende av meg å skrive her.......

[Kathla]

tusen takk for alle varme tanker denne vei!!! Advokat fikk jeg aldri. det ble henlagt pga foreldelse, men jeg hadde aldri før dette mulighet til å anmelde, selv om gudene skal vite at jeg prøvde å manne meg opp til det... Var flere ganger på politistasjonen for å gjøre akkurat det, men sviktet hver gang. Går til behandling hver uke, men det er ikke så lett å komme seg dit, da jeg bor 7 mil unna... Girer meg så vanvittig opp hver gang, og når jeg kommer dit, så klarer jeg det bare ikke.... Har flere ganger tatt i døra, bare for å løpe ut igjen... venner har jeg ingen igjen av. Har kuttet all kontakt. Klarer bare ikke, selv om det eneste jeg ønsker meg er noen å si det innerste til, men stoler ikke nok på noen rundt meg til å fortelle det....

Stor klem til dere alle!!!!

p.s vet ikke om dette er et forum bare for jenter, men jeg er ihvertfall en gutt på 28, da. Dere får si fra om det er upassende av meg å skrive her.......

Dette er et forum for alle uannsett kjønn og alder.

Sender deg mange positive tanker:)

[phoneybone]

tusen takk for alle varme tanker denne vei!!! Advokat fikk jeg aldri. det ble henlagt pga foreldelse, men jeg hadde aldri før dette mulighet til å anmelde, selv om gudene skal vite at jeg prøvde å manne meg opp til det... Var flere ganger på politistasjonen for å gjøre akkurat det, men sviktet hver gang. Går til behandling hver uke, men det er ikke så lett å komme seg dit, da jeg bor 7 mil unna... Girer meg så vanvittig opp hver gang, og når jeg kommer dit, så klarer jeg det bare ikke.... Har flere ganger tatt i døra, bare for å løpe ut igjen... venner har jeg ingen igjen av. Har kuttet all kontakt. Klarer bare ikke, selv om det eneste jeg ønsker meg er noen å si det innerste til, men stoler ikke nok på noen rundt meg til å fortelle det....

Stor klem til dere alle!!!!

p.s vet ikke om dette er et forum bare for jenter, men jeg er ihvertfall en gutt på 28, da. Dere får si fra om det er upassende av meg å skrive her.......

Hei

Det er nok ikke bare jenter her inne.

Det er vel en kjennsgjerning at det er mange gutter som også har opplevd overgrep/missbruk, men vi skal på død og liv klare alt selv(ikke motta hjelp), i tillegg til at vi også føler at en stor skamfølelse.

Jeg vet ihverfall at jeg trodde at jeg skulle klare dette selv, men er veldig glad for at jeg tilslutt fortalte det til noen, og at jeg har fått hjelp. Se om det er noen i familien, eller en god venn (inne) du kan snakke med. De jeg fortalte det til tok det som en stor tillitserklæring fra meg at jeg valgte å fortelle det. De har også støttet meg veldig mye i etterkant. Ønsker deg alt godt videre i livet, IKKE gi opp. Det er mulig å komme videre, ja det blir tøft/vanskelig, men jeg lover deg at når du etterhvert klarer å snakke med noen og får hjelp, så ser du at det nytter.

Håper det går bra med deg, vi er alle sammen unike og verdifulle på vår egen måte :-)

Hilsen

Gutt 40 (som kjempet alene i 13 år, men som i 2004 endelig klarte å fortelle)

[Piraye]

tusen takk for alle varme tanker denne vei!!! Advokat fikk jeg aldri. det ble henlagt pga foreldelse, men jeg hadde aldri før dette mulighet til å anmelde, selv om gudene skal vite at jeg prøvde å manne meg opp til det... Var flere ganger på politistasjonen for å gjøre akkurat det, men sviktet hver gang. Går til behandling hver uke, men det er ikke så lett å komme seg dit, da jeg bor 7 mil unna... Girer meg så vanvittig opp hver gang, og når jeg kommer dit, så klarer jeg det bare ikke.... Har flere ganger tatt i døra, bare for å løpe ut igjen... venner har jeg ingen igjen av. Har kuttet all kontakt. Klarer bare ikke, selv om det eneste jeg ønsker meg er noen å si det innerste til, men stoler ikke nok på noen rundt meg til å fortelle det....

Stor klem til dere alle!!!!

p.s vet ikke om dette er et forum bare for jenter, men jeg er ihvertfall en gutt på 28, da. Dere får si fra om det er upassende av meg å skrive her.......

heisann.

det er nå ikke din feil hvertfall. husk det da.

kanskje du kan ringe et støttesenter å prate litt. og prøve å ta opp kontakten med -en- kompis i begynnelsen?? vet det er tungt men..

er det ikke mulig å få noen å snakke med i kommunesenteret så du slipper å dra til fylkessenteret? presten kanskje?

lykke til hvetfall!

[lei av livet mitt]

hei.. jeg skjønner veldig godt ossen du har det.. jeg har opplevd det samme selv. det jeg gjorde var å si det til mamma og pappa og politiet. jeg hadde flere ganger lyst å henger meg fordi da jeg møtte han så nektet han for at han hadde gjort noe. men så gikk jeg på legekontoret og da fikk det bevist. jeg var gravid med min egen onkel. jeg viste beviset til mamma og hun ringte til politiet med en gang og viste brevet med at jeg var gravid med onkel. onkel nektet men han kom ikke så langt med det siden jeg hadde bevis om det var han som var faren.. jeg måtte ta abort... det tok veldig lang tid føre jeg tørte og være venner med gutter.. men nå går det bra.... synes synd på deg.. håper det går bra med deg.. tenker på deg.... koz