Barnslig og teit å spørre om slikt ...

[Gjest må ha hjelp]

men nå er jeg lei.

Bor på et mindre sted, traff en mann ifjor sommer og vi har vært mer eller mindre sammen siden da.

Men vi har et problem, og det er hans eks.

Det har vært stille et par mnd nå, men så er det på'an igjen.

Hun graver opp dritt om meg, aner ikke hvor hun tar det fra, for jeg kjenner ikke så mange her.

Mesteparten er løgn, men med et snev av sannhet, slik at det på en måte fremstår som sant.

Hun ringer og kontakter min kjære, også arbeidsgiver, familie og bekjente.

Dette har blitt et stor problem etterhvert, da hun oppfører seg tilsynelatende sympatisk og normalt overfor andre.

Men det hun lirer av seg pr. telefon er helt utrolig...og nå har hun greid å så tvil om meg til min kjære.

Jeg forstår det, jeg aner ikke hvor hun får informasjonen sin ifra.

Hun har referert til ting mellom meg og min kjære som ingen burde vite, og min kjære tror nå at jeg har sagt dette til noen, uten at dette er tilfelle.

Hun er ellers en høyt utdannet kvinne med et stort sosialt nettverk, og nå føler jeg at alt går til helvete rett og slett,fordi det er slik en påkjenning å hele tiden bli møtt med tvil fra andre og skjeve blikk.

Jeg ønsker å ta hevn, eller stoppe henne på en måte.

Hun er svært opptatt av sin egen fasade og jeg ønsker å slå sprekker i den,uten at min kjære får vite det er meg, men hun skal skjønne at jeg står bak.

Jeg vil hun skal slutte, og vil på en måte "true" henne til dette, med å slå tilbake med samme mynt, men uten at jeg blir den "psyke" og at hun dermed får rett i sine påstander....

Noen tips...?? Dette er en syk syk dame, som burde vært stoppet.

Veit det er helt teit å spørre om hjelp til noe sånt, men aner ikke lenger hva jeg skal gjøre.

Føler jeg mister min kjære med dette, og jeg forstår også hvorfor.

Er selvfølgelig lei meg fordi han ikke stoler på meg, men hun er faktisk meget dyktig og jeg hadde nok tvilt jeg også om det var omvendt.

[Gjest tips]

Hvis du gir tilbake med samme mynt, vil det bare slå tilbake på deg selv, hvis hun er smart og "flink" til denne terrorvirksomheten sin, er sjansene for at hun får snudd et angrep fra deg til å stille deg i et dårlig lys, store.

Du kan politianmelde henne hvis du har noe konkret.

Du kan be om at telefoner tas opp på bånd hos politiet.

Ellers må du bare fortsette å si sannheten, holde deg for god til å lande på hennes nivå, og sørge for at du vet med deg selv at du ikke har gjort noe galt.

Dette faller i fisk hvis du begynner å gjøre som henne.

[Gjest *ikkjesåsint*]

Hvis du gir tilbake med samme mynt, vil det bare slå tilbake på deg selv, hvis hun er smart og "flink" til denne terrorvirksomheten sin, er sjansene for at hun får snudd et angrep fra deg til å stille deg i et dårlig lys, store.

Du kan politianmelde henne hvis du har noe konkret.

Du kan be om at telefoner tas opp på bånd hos politiet.

Ellers må du bare fortsette å si sannheten, holde deg for god til å lande på hennes nivå, og sørge for at du vet med deg selv at du ikke har gjort noe galt.

Dette faller i fisk hvis du begynner å gjøre som henne.

vil berre sei at eg føler med deg, og litt ueinig at du "ikkje må falle ned på hennes nivå", for sånne personer gir seg aldri før dei får smake sin eigen medisin! ho er sykelig sjalu og trenger nok hjelp..prøv å være litt uspekkulert..det var eg..og det funket!

vær snill og hyggelig, prøv å bli venner med ho, snu det mot ho, at du prøver å forstå ho, at du kan hjelpe ho med å bli "frisk"..med ondt må ondt fordrives..

[mrxx]

Det verste du kan gjøre er å gjøre noe hun kan ta deg på. Så derfor må du i tilfelle være utrolig forsiktig.

En mulighet er at du finner ut noe om henne som er "skadelig" for henne hvis du går ut med det, så kan du be om et møte med henne og snakke saklig. Da kan du si at vet vet mye om en bestemt sak, si ikke alt du vet, men bare i stikkord, så hun ikke vet hva du vet og ikke vet. Så ber du om at hun stopper med drittkastingen.

Men det jeg stusser på er at hvorfor din partner tror mer på henne enn deg. Det er vel ikke første gangen at hun oppfører seg rart, han burde vel kjenne henne såpass godt og at hun kan være troende til litt av verdt.

[Gjest lille rosinen]

Sier som hun som har skrevet det nederste innlegget her, hev deg over henne. Ingenting vil få henne til å føle seg verre enn det :-)

Også ville jeg snakket med politiet. Aner ikke hva de kan gjøre, men å ta en prat med dem kan vel ikke skade vel...

[Gjest VonTrapp]

Hvis du har 100 % god samvittighet, ingen svin på skogen, og vet at det hun farer med er tull og tøys, så be om en prat med henne mellom fire øyne.

Vær rolig og behersket når du legger fram problemet for henne.

[Gjest må ha hjelp]

vil berre sei at eg føler med deg, og litt ueinig at du "ikkje må falle ned på hennes nivå", for sånne personer gir seg aldri før dei får smake sin eigen medisin! ho er sykelig sjalu og trenger nok hjelp..prøv å være litt uspekkulert..det var eg..og det funket!

vær snill og hyggelig, prøv å bli venner med ho, snu det mot ho, at du prøver å forstå ho, at du kan hjelpe ho med å bli "frisk"..med ondt må ondt fordrives..

Jeg har prøvd å ta det opp saklig med henne, på en fin måte, men det hjelper ikke.

Politiet har også vært innblandet tidligere, men til ingen nytte, de bruker ikke kapasistet på slikt.

Å bli venner med henne er utelukket, da hun hater meg som pesten, hun ser rødt når hun ser meg.

Hun er så sykelig sjalu. Det kan synes merkelig at min partner tror mer på henne enn meg, men jeg synes ikke det.

F.eks kom hun til ham midt på natten (vi bor ikke sammen) og hylte og skreik, han turte ikke annet enn å åpne (han leier der han bor).

Da kom hun med både mob.telefon og hustelefon og skulle bevise at jeg hadde ringt henne flere ganger og lagt på.

Mitt nr. viste som 20 ubesvarte anrop på hennes telefoner, men jeg hadde ikke ringt.

Hvordan hun fikk til dette, aner jeg ikke, men det er jo hinsides sykt dette her.

Det er slike ting som gjør at min partner tviler litt og det skjønner jeg jo.

Hun hadde jo "bevis" for sine påstander.

Vi gikk videre etter denne episoden, men det har vært flere i rekken og det tar på.

Jeg har selv vært opplevd dette med et familiemedlem, som nesten resulterte i at jeg brøt kontakten med vedkommende, fordi den "trakasserende" part var så overbevisende og hadde så gode beviser at det levnet så og si ingen tvil.

Så hva gjør man i en slik situasjon.

Jeg elsker denne mannen så inderlig, jeg ønsker ikke å la dette ødelegge, men det er på god vei.

Jeg vil ikke gjøre noe ulovlig, men et eller annet som stopper henne fra å gjøre dette mer.

Alså sette henne i forlegenhet og mister ansikt.

Jeg vil hun skal forstå at det er meg (kan godt si det til hun), men hun skal ikke kunne spore det tilbake til meg.

Altå, jeg vil vise meg å være "sluere" enn henne.

[flisa]

Jeg har prøvd å ta det opp saklig med henne, på en fin måte, men det hjelper ikke.

Politiet har også vært innblandet tidligere, men til ingen nytte, de bruker ikke kapasistet på slikt.

Å bli venner med henne er utelukket, da hun hater meg som pesten, hun ser rødt når hun ser meg.

Hun er så sykelig sjalu. Det kan synes merkelig at min partner tror mer på henne enn meg, men jeg synes ikke det.

F.eks kom hun til ham midt på natten (vi bor ikke sammen) og hylte og skreik, han turte ikke annet enn å åpne (han leier der han bor).

Da kom hun med både mob.telefon og hustelefon og skulle bevise at jeg hadde ringt henne flere ganger og lagt på.

Mitt nr. viste som 20 ubesvarte anrop på hennes telefoner, men jeg hadde ikke ringt.

Hvordan hun fikk til dette, aner jeg ikke, men det er jo hinsides sykt dette her.

Det er slike ting som gjør at min partner tviler litt og det skjønner jeg jo.

Hun hadde jo "bevis" for sine påstander.

Vi gikk videre etter denne episoden, men det har vært flere i rekken og det tar på.

Jeg har selv vært opplevd dette med et familiemedlem, som nesten resulterte i at jeg brøt kontakten med vedkommende, fordi den "trakasserende" part var så overbevisende og hadde så gode beviser at det levnet så og si ingen tvil.

Så hva gjør man i en slik situasjon.

Jeg elsker denne mannen så inderlig, jeg ønsker ikke å la dette ødelegge, men det er på god vei.

Jeg vil ikke gjøre noe ulovlig, men et eller annet som stopper henne fra å gjøre dette mer.

Alså sette henne i forlegenhet og mister ansikt.

Jeg vil hun skal forstå at det er meg (kan godt si det til hun), men hun skal ikke kunne spore det tilbake til meg.

Altå, jeg vil vise meg å være "sluere" enn henne.

Sikker på at du ikke går i søvne? :-)

[Gjest må ha hjelp]

Sikker på at du ikke går i søvne? :-)

He he...er ganske sikker på deg ja....

[Gjest må ha hjelp]

He he...er ganske sikker på deg ja....

er ganske sikker på DET ja, skulle det stå.

[*ikkjesint*]

Jeg har prøvd å ta det opp saklig med henne, på en fin måte, men det hjelper ikke.

Politiet har også vært innblandet tidligere, men til ingen nytte, de bruker ikke kapasistet på slikt.

Å bli venner med henne er utelukket, da hun hater meg som pesten, hun ser rødt når hun ser meg.

Hun er så sykelig sjalu. Det kan synes merkelig at min partner tror mer på henne enn meg, men jeg synes ikke det.

F.eks kom hun til ham midt på natten (vi bor ikke sammen) og hylte og skreik, han turte ikke annet enn å åpne (han leier der han bor).

Da kom hun med både mob.telefon og hustelefon og skulle bevise at jeg hadde ringt henne flere ganger og lagt på.

Mitt nr. viste som 20 ubesvarte anrop på hennes telefoner, men jeg hadde ikke ringt.

Hvordan hun fikk til dette, aner jeg ikke, men det er jo hinsides sykt dette her.

Det er slike ting som gjør at min partner tviler litt og det skjønner jeg jo.

Hun hadde jo "bevis" for sine påstander.

Vi gikk videre etter denne episoden, men det har vært flere i rekken og det tar på.

Jeg har selv vært opplevd dette med et familiemedlem, som nesten resulterte i at jeg brøt kontakten med vedkommende, fordi den "trakasserende" part var så overbevisende og hadde så gode beviser at det levnet så og si ingen tvil.

Så hva gjør man i en slik situasjon.

Jeg elsker denne mannen så inderlig, jeg ønsker ikke å la dette ødelegge, men det er på god vei.

Jeg vil ikke gjøre noe ulovlig, men et eller annet som stopper henne fra å gjøre dette mer.

Alså sette henne i forlegenhet og mister ansikt.

Jeg vil hun skal forstå at det er meg (kan godt si det til hun), men hun skal ikke kunne spore det tilbake til meg.

Altå, jeg vil vise meg å være "sluere" enn henne.

veldig vanskelig å gi råd..men gjør nå ikkje noke du vil angre på.

viss din kjæreste tror meir på henne enn deg, så er han ikkje verdt din kjærlighet, men det er selfølgelig ikkje lett.

sender deg ein klem eg:) lykke til

[Gjest tjohooo]

Oi, hun må være bra såret.

Så lenge du vet helt sikkert at det er henne som driver sånn, og ikke noe noen rundt deg lyver på henne, hva med å konfrontere henne? si "nå kutter du ut!"?

Og så må du selvfølgelig oppføre deg selv. Ikke snakke dritt om henne o.l.

[Gjest tjohooo]

vil berre sei at eg føler med deg, og litt ueinig at du "ikkje må falle ned på hennes nivå", for sånne personer gir seg aldri før dei får smake sin eigen medisin! ho er sykelig sjalu og trenger nok hjelp..prøv å være litt uspekkulert..det var eg..og det funket!

vær snill og hyggelig, prøv å bli venner med ho, snu det mot ho, at du prøver å forstå ho, at du kan hjelpe ho med å bli "frisk"..med ondt må ondt fordrives..

Nei det er bare dårlig gjort.

[Gjest tjohooo]

Jeg har prøvd å ta det opp saklig med henne, på en fin måte, men det hjelper ikke.

Politiet har også vært innblandet tidligere, men til ingen nytte, de bruker ikke kapasistet på slikt.

Å bli venner med henne er utelukket, da hun hater meg som pesten, hun ser rødt når hun ser meg.

Hun er så sykelig sjalu. Det kan synes merkelig at min partner tror mer på henne enn meg, men jeg synes ikke det.

F.eks kom hun til ham midt på natten (vi bor ikke sammen) og hylte og skreik, han turte ikke annet enn å åpne (han leier der han bor).

Da kom hun med både mob.telefon og hustelefon og skulle bevise at jeg hadde ringt henne flere ganger og lagt på.

Mitt nr. viste som 20 ubesvarte anrop på hennes telefoner, men jeg hadde ikke ringt.

Hvordan hun fikk til dette, aner jeg ikke, men det er jo hinsides sykt dette her.

Det er slike ting som gjør at min partner tviler litt og det skjønner jeg jo.

Hun hadde jo "bevis" for sine påstander.

Vi gikk videre etter denne episoden, men det har vært flere i rekken og det tar på.

Jeg har selv vært opplevd dette med et familiemedlem, som nesten resulterte i at jeg brøt kontakten med vedkommende, fordi den "trakasserende" part var så overbevisende og hadde så gode beviser at det levnet så og si ingen tvil.

Så hva gjør man i en slik situasjon.

Jeg elsker denne mannen så inderlig, jeg ønsker ikke å la dette ødelegge, men det er på god vei.

Jeg vil ikke gjøre noe ulovlig, men et eller annet som stopper henne fra å gjøre dette mer.

Alså sette henne i forlegenhet og mister ansikt.

Jeg vil hun skal forstå at det er meg (kan godt si det til hun), men hun skal ikke kunne spore det tilbake til meg.

Altå, jeg vil vise meg å være "sluere" enn henne.

20 ubesvarte fra ditt nr? Sånn går ikke an å ordne til uten at det faktisk er ringt. Det er ikke din eks som driver og kontakter henne, da?

Veldig mange ny-kjærester er litt for flinke til å skylde på eksen, likesom kvinner som opplever utroskap har lett for å skylde på elskerinna heller enn mannen sin.

[Gjest må ha hjelp]

20 ubesvarte fra ditt nr? Sånn går ikke an å ordne til uten at det faktisk er ringt. Det er ikke din eks som driver og kontakter henne, da?

Veldig mange ny-kjærester er litt for flinke til å skylde på eksen, likesom kvinner som opplever utroskap har lett for å skylde på elskerinna heller enn mannen sin.

Jeg vet det ikke er kjæresten min som har ringt. Som sagt, vi bor ikke sammen og han hadde ikke vært hjemme hos meg på lenge da det dette skjedde.

Forøvrig er jeg 100% sikker på at han ikke har brukt min hjemmetelefon.