Personlighetsforstyrrelse eller depresjon?

[Gjest For selvsentrert]

- Følelse av selvsentrerthet, f.e. sentrert om hvordan egen kropp ser ut, gjerne i forhold til andres kropper

- Sterke ønsker om anerkjennelse og oppmerksomhet fra andre (men uten å overdrive eller gjøre mye av seg)

- Opptatthet av hva andre måtte tenke om en i en grad hvor det hemmer en i tale og handlinger

- Overdrevet ønske om at andre skal synest en er fin, flink og snill.

- Lav frustrasjonsterskel, men uten synlige utbrudd overfor andre

- Skiftende humør og initiativ

- Takler ikke nære forhold slik som parforhold

- Har venner, usikker på hvor nære. Usikker på hva de betyr _egentlig_

- Tilsynelatende velfungerende i arbeidssammenheng

- Vanskeligheter med konsentrasjon hvis noe må skje fort og deter mange ting å ta hensyn til på samme tid

- Følelse av manglende interesse for andre, med mindre de kan sammenlignes med en selv. Men ikke i den grad at en gir blaffen i om andre har det vondt (eller lar en være å gi blaffen fordi da kunne andre tenke stygge tanker om en? Skummelt!)

Er denne kombinasjonen normal eller peker den mot noen personlighetsforstyrrelse eller annen lidelse?

Eller tegn på depresjon i retur?

[Gjest likt_her_også]

Ikke har jeg noe sver til deg, men håper du får det-for sån som du skriver er skremmende likt hvordan jeg føler det....

Lykke til til deg da hvertfall

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det mangler en viktig opplysning:

Er dette typisk for vedkommende over svært lang tid/hele voksenlivet?

I så fall er det muligens en pf av mild grad.

Eller er det noe som har utviklet seg de siste månedene?

I så fall kan det være depresjon.

[Gjest izzabell]

Kanskje er du normal:)

[Gjest ..for jeg er voksen og har sett og erfart]

Hei!

Jeg formoder vedkommende er i et arbeidsforhold,-hvordan er dette arbeidsmiljø? Kvinner? Noen i arbeidskollegiumet med psyksiske problem som fort kan bli"energityv?" Noen av kollegene med spiseforstyrrelser? Noen sjef med utøvende maktmisbruk, eller som har makt pga høyere utdannelse med stort, men desto større godt skjult ønske om å holde noen "nede". Som favoriserer en eller noen få (åpent foran andre i form av gaver etc)i tur og orden?

I tilfelle er "den heldige" rundt slik maktperson "det perfekte offer".De som det "kjøpes" og kreves lojalitet fra er godtroende og uvitende om at de er fratatt friheten til selv å velge i gitte situasjoner. Likevel, den som påføres dårlig arbeidsmiljø er likevel det største offeret, for det skal lite til å ikke utvikle senskader og bli mistenksom, utrygg og føle mangel på vurderingsevne og harmoni etter en slik opplevelse. Da kan du (også) ramse opp alle strekpunktene du har med. Da gjelder det bare å komme seg vekk, vekk, vekk. Det vil aldri ta slutt så lenge plageånden nettopp , -ånder..

Er tema i lunsjpauser ofte noe som "treffer" , som kroppfiksering ( særlig kvinner)? Den usynlige mobbingen blandt kvinner er fenomenal. Den kan i minste fremskaffe både det ene og andre . Ingen setter fokus på slikt ( det krever for stort mot?), men derimot den som lider blir den som er "avvikende". Slik kan utvikles i miljø når medarbeidere blir til motarbeidere. Da er det lett å si "det blir for mye" rundt ulike arbeidsoppgaver og situasjoner til den som kanskje utvikler psykiske lidelser. INGEN skal finne seg i at slik skjer, og ingen skal være blide og smilende (og kjempe FEIGE) og gjemme seg for å slippe ta ansvar!

Jeg vet og jeg gjemmer meg heller ikke!!

[splitting]

Hei!

Jeg formoder vedkommende er i et arbeidsforhold,-hvordan er dette arbeidsmiljø? Kvinner? Noen i arbeidskollegiumet med psyksiske problem som fort kan bli"energityv?" Noen av kollegene med spiseforstyrrelser? Noen sjef med utøvende maktmisbruk, eller som har makt pga høyere utdannelse med stort, men desto større godt skjult ønske om å holde noen "nede". Som favoriserer en eller noen få (åpent foran andre i form av gaver etc)i tur og orden?

I tilfelle er "den heldige" rundt slik maktperson "det perfekte offer".De som det "kjøpes" og kreves lojalitet fra er godtroende og uvitende om at de er fratatt friheten til selv å velge i gitte situasjoner. Likevel, den som påføres dårlig arbeidsmiljø er likevel det største offeret, for det skal lite til å ikke utvikle senskader og bli mistenksom, utrygg og føle mangel på vurderingsevne og harmoni etter en slik opplevelse. Da kan du (også) ramse opp alle strekpunktene du har med. Da gjelder det bare å komme seg vekk, vekk, vekk. Det vil aldri ta slutt så lenge plageånden nettopp , -ånder..

Er tema i lunsjpauser ofte noe som "treffer" , som kroppfiksering ( særlig kvinner)? Den usynlige mobbingen blandt kvinner er fenomenal. Den kan i minste fremskaffe både det ene og andre . Ingen setter fokus på slikt ( det krever for stort mot?), men derimot den som lider blir den som er "avvikende". Slik kan utvikles i miljø når medarbeidere blir til motarbeidere. Da er det lett å si "det blir for mye" rundt ulike arbeidsoppgaver og situasjoner til den som kanskje utvikler psykiske lidelser. INGEN skal finne seg i at slik skjer, og ingen skal være blide og smilende (og kjempe FEIGE) og gjemme seg for å slippe ta ansvar!

Jeg vet og jeg gjemmer meg heller ikke!!

Flott og interessant innlegg om arbeidsmiljø! Mange spennende momenter til ettertanke!

Ha en god dag!

[Gjest For selvsentrert]

Det mangler en viktig opplysning:

Er dette typisk for vedkommende over svært lang tid/hele voksenlivet?

I så fall er det muligens en pf av mild grad.

Eller er det noe som har utviklet seg de siste månedene?

I så fall kan det være depresjon.

Noe, f.e. det med å takle nære forhold (toler ikke nærhet og finner fort irritasjonsmomenter med folk man oppholder seg mye sammen med) er der så godt som hele tiden. Ellers varierer det, det andre, det med selvsentrerthet, på hvordan man ser ut f.e. har kommer mer nå. Eller kanskje det bare er bevisstheten om at det er slik det er som har kommet nå, og det egentlig har vært slik hele tiden. Trur det er mer tankene omkring det som kommer nå.

Har slutta med ad for ikke lenge siden, men føler meg ikke deprimert ellers, men trur jeg kommer til å bli det hvis det fortsetter slik, for det er deprimerende å tenke på at man har slike egenskaper

Hvilken pf tenker du da evt. på?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noe, f.e. det med å takle nære forhold (toler ikke nærhet og finner fort irritasjonsmomenter med folk man oppholder seg mye sammen med) er der så godt som hele tiden. Ellers varierer det, det andre, det med selvsentrerthet, på hvordan man ser ut f.e. har kommer mer nå. Eller kanskje det bare er bevisstheten om at det er slik det er som har kommet nå, og det egentlig har vært slik hele tiden. Trur det er mer tankene omkring det som kommer nå.

Har slutta med ad for ikke lenge siden, men føler meg ikke deprimert ellers, men trur jeg kommer til å bli det hvis det fortsetter slik, for det er deprimerende å tenke på at man har slike egenskaper

Hvilken pf tenker du da evt. på?

Jeg tenker på gruppe B. Men du har det nok ikke i en slik grad at det er en pf. Men du har trekk av borderline.