Vise ansvar

[dog1365380703]

Når jeg var så heldig å ha en jobb, viste jeg ansvar for å gjøre jobben.

Prøvde hele tiden være "ligge før skjemaet" så ingen kolega måtte lide for dette. Og jeg fikk gode tilbakemeldinger for dette.

Men så ble jeg syk...(har jo egentlig slitt med angst hele livet da men har stort sett klart meg uten hjelp)

For noen år siden prøvde jeg i 5 uker å få kontakt med saksbehandleren min på sosialkontoret men de som tok imot beskjedene min viste IKKE ansvar og formidlet dem ikke videre.

Så der satt jeg og ble så fustrert over å ikke få hjelpen jeg HADDE KRAV PÅ at jeg så ingen annen utvei enn selvmord. (er jo litt for kaldt å leve på gaten i norge)

Nå har jeg igjen etter flere fordømte møter der jeg må stå tilrette for hvær lille øre jeg eier og ikke har, blitt lovet hjelp. Men ingenting skjer. Hverken sosialpenger eller attføringspenger.

Jeg viste ansvar men har sett meg GRUNDIG lei av at det finnes ingen som helst ansvar å se fra det offentlige. En liten dritt som jeg hadde fått sparken for lenge siden hadde jeg vist noe i nerheten av slurveriet til det offentlige.

Jeg har betalt skatt hele livet for HVA?

Skal jeg liksom bli bedre psykisk av å gå og ALDRI ha en natt uten mareritt om inkassoer eller utkastelse av leilighet fordi jeg går i endeløs uvitenhet?

Uvitenhet fordi vi stadig må minne det offentlige på om at "her er vi...har dere glemt oss IGJEN?"

Nå MÅ det offentlige vise ANSVAR.

Norge slapp en utenlans krigsforbryter ut av fengsel etter 3 år...vel..han hadde jo bare massakert mellom 1000 og 1300 på EN DAG så...

Nå har jeg vært kasteball i systemet stadig i uvisshet i flere år...Dette har slitt på meg og hvis jeg kunne velge mellom 3 år i fengsel eller denne uvissheten så vet jeg ikke helt svaret...I fengsel er man i det minste garantert mat og tak over hodet...

Men jeg har ingen dårlig samvittighet. Eller skulle jeg ha det fordi jeg er syk?

Var det selvpåført misbruken av meg som barn???

Skulle nesten tro det når man spør om litt offentlig støtte

Jeg skriver "jeg" og "meg" mye her, men jeg vet at alt for mange sliter unødvendig mye her i "veldferdsnorge"

Litt mer menneskelig støtte og jeg tror psykriatriproblemene kunne vært kraftig redusert.

Hadde jeg fått "normal" tilbakemelding og en kjanse den gangen til å få snakke med en sosionom, hadde jeg ALDRI gjort noe så dumt som et selvmordsforsøk...

Men hvis ikke det offentlige viser litt ansvar og gjør jobben sin så er det på tide for dem å få seg en lærepenge snart!

Til de som leser dette så vær snill å les det grundig før dere kommer med komentarer som "Jeg har ALDRI noen problemer..." eller "du må gjøre noe selv"

Ok...jeg kan gjøre alt selv men da skal jeg for svarte også ha den samme fete lønnen som de som SKULLE ha gjort det.

Er mektig lei av folk som sier "du må gjøre noe selv"...Gjøre hva da? SLÅ dem på sosialen o.l. til å gjøre jobben sin???

Kan ikke de offentlige annsatte tenke litt logisk også å gi den hjelpen folk trenger uten at vi MÅ gå til TV med tingene først lenger???

Når jeg gikk i jobb (og jeg jobbet i MANGE år) så GJORDE jeg jobben min samt viste ANSVAR!!!

Er jo ikke rart at folk blir syk i et virvar av byrokrati.

Er det ingen faglige personer som tør stå frem for de svake lenger?

Er det ingen som helst som kan forklare RETT UT til politikerene HVORFOR søte lille Norge har så mange folk med psykiske lidelser?

Jeg tror ikke fagfolkene er så dumme at de ikke VET svaret...Men jeg begynner å tro at det meste blir dysset ned her i landet.

Det er jo for svingende imot all logikk at et SÅ rikt land skal være SÅ full av folk med problemer...eller?

[meira]

Jeg er borte i noe av det samme som deg.har vært sykemeldt en stund, og skal ut i aktiv sykemelding fra juni. mulig det også blir attføringsopplegg senere.jeg har betalt skatt siden jeg var sytten, har aldri tidligere vært i kontakt med A-etat eller trygdekontor, utenom det og få baretrygd. jeg tror det er meningen at man skal gi opp, eller bli psykisk syk av denne labyrint. Jeg skjønner deg veldig godt, og det føles som om og stange hodet i veggen.Jeg kan faktisk fårstå at det flyter over for noen i dette systemet, som vi av og til leser om i aviser, ting som skjer feks ved sosialkontor. Vi får bare høre en side av det hele, ikke om den det gjelder som har familie, som lever fra hånd til munn, og er dønn avhengig av hjelp.Aldri mulighet for og unne seg noe.Jeg tror man må sette av tid til og jobbe med saken sin. sette opp punkter, hvem man skal snakke med, og hva man skal ta opp.Kryse av etterhvert. Når den avsatte tiden på dagen er godt, må man rett og slett legge det fra seg, og prøve og leve normalt, og ikke tenke så mye. Men ta litt hver dag, ikke gap over alt med en gang,da blir det fryktelig voldsomt, veldig mange løse tråder.

[thinkerbell]

Jeg må bare si Amen, jeg.

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, og det er ..i mangel av et dekkende ord.. ubeskrivelig.

Å ikke ha økonomi, å faktisk ikke ha inntekt over tid, gjør noe med hjernen din.. det gjør noe med deg som person. "Du er ikke prioritert". "du står i kø, forbered deg på lang ventetid", "du har vært syk i flere år, du kan vente litt til". Er det rart prognosen for å bli frisk synker drastisk?

Når er det min tur? Er det ingen som begriper at jeg har dårlig tid?

[dog1365380703]

Jeg er borte i noe av det samme som deg.har vært sykemeldt en stund, og skal ut i aktiv sykemelding fra juni. mulig det også blir attføringsopplegg senere.jeg har betalt skatt siden jeg var sytten, har aldri tidligere vært i kontakt med A-etat eller trygdekontor, utenom det og få baretrygd. jeg tror det er meningen at man skal gi opp, eller bli psykisk syk av denne labyrint. Jeg skjønner deg veldig godt, og det føles som om og stange hodet i veggen.Jeg kan faktisk fårstå at det flyter over for noen i dette systemet, som vi av og til leser om i aviser, ting som skjer feks ved sosialkontor. Vi får bare høre en side av det hele, ikke om den det gjelder som har familie, som lever fra hånd til munn, og er dønn avhengig av hjelp.Aldri mulighet for og unne seg noe.Jeg tror man må sette av tid til og jobbe med saken sin. sette opp punkter, hvem man skal snakke med, og hva man skal ta opp.Kryse av etterhvert. Når den avsatte tiden på dagen er godt, må man rett og slett legge det fra seg, og prøve og leve normalt, og ikke tenke så mye. Men ta litt hver dag, ikke gap over alt med en gang,da blir det fryktelig voldsomt, veldig mange løse tråder.

Takk til dere thinkerbell og meira :-)

Jeg har skrevet en del innlegg her og for mange fremstår jeg kanskje som en sint person. Men egentlig er jeg en rolig og snill person men som setter rettferdighet høyest på listen.

Hvis ikke de offentlige ansatte kan yte rettferdighet er det ikke annet enn en skam.

De klager over undebemanning og for lite resurser men de må slutte å klage "nedover" i systemet og begynne heller og klage oppover i RIKTIG retning.

Jeg har nemlig sett meg lei på svar fra det offentlige som "slik er det bare"

Og der stopper det hele...

Skulle heller ønske å få et svar som "dette er noe vi må få de over oss (f.eks. politikerene) til å gjøre noe med"

Vi har NOK av resurser her i landet så det hadde ikke skadet å hjelpe de svake i sammfunnet også til en forandring.

Men som dere vet så er det snart valg igjen og våre kjære politikere love NOK EN GANG hjelp til de svake...

[Orio]

Høres ut som du har gjort en hel del selv. Du har tatt kontakt med sosialkontoret en rekke ganger, bedt om hjelp. Får ingen hjelp fra trygdekontoret heller. Når jeg sier at folk må gjøre noe selv, mener jeg ikke at de skal gå så langt som til prostitusjon eller kriminalitet, bare at de skal ta kontakt med hjelpeapparatet og vise litt samarbeidsvilje.