Kan noen hjelpe meg?

[Gjest hva er dette?]

Er veldig usikker på om det er noe "galt" med meg eller om det "bare" er en følge av det jeg har vært igjennom.

Har over flere år levd i en vanskelig, tøff og presset situasjon som har tappet meg for krefter, men har likevel klart å fungere i jobben.

For ca 1 år siden sa det helt stopp og jeg har vært sykemeldt siden.

Nå har de tingene som var en kjempe stor påkjenning stort sett ordnet seg, men jeg føler meg på ingen måte oppegående og resurs sterk slik jeg var tidligere.

Har dager som er ok, men også mange dager der jeg føler meg helt tappet for krefter, klump i magen og griner mye. Det verste er at jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så tom og heller ikke hvorfor jeg griner engang.

I dag var jeg til samtale på jobben og traff for første gang en nyansatt overordnet.

Samtalen dreide seg jo om min situasjon, noe jeg har problemer å prate om uten å grine.

Etter en 1/2 times tid fortalte hun meg at hun oppfattet meg som "dypt deprimert" og lurte på om ikke legen hadde tilbudt meg medisiner.

Jeg ble både overrasket og forbanna (inni meg) for jeg føler meg ikke "dypt deprimert". Men skal ikke stikke under en stol at jeg kan føle meg deppa enkelte ganger, men det gjør vel mange av oss...

Nå har tankene begynt å surre og lurer på om hun likevel har rett?

Selv har jeg kun koblet mine reaksjoner og følelser til det jeg har vært igjennom og trodd at dette kommer av at jeg er så sliten.

Er det noen av dere som har vært bort i noe tilsvarende og er det slik at min tilstand ligger innenfor en diagnose i psykiatrien?

Huff, dette ble laaangt... håper likevel at noen gidder å lese det og jeg blir kjempeglad for tilbakemeldinger.

[Orio]

Hvorfor har du vært sykmeldt? Legen må jo ha ment at du lider av en eller annen form for sykdom.

Det høres også for meg ut som du er deprimert. I så fall er du ikke den første som får en depresjon på grunn av store påkjenninger. Noen ganger kan det holde med tid og ro for å bli bedre, men det har tydeligvis ikke vært nok for deg. Ta opp med legen din hvordan du skal komme deg videre, en form for behandling trenger du.

Lykke til.

[Gjest hva er dette? (vet hva det er nå)]

Hvorfor har du vært sykmeldt? Legen må jo ha ment at du lider av en eller annen form for sykdom.

Det høres også for meg ut som du er deprimert. I så fall er du ikke den første som får en depresjon på grunn av store påkjenninger. Noen ganger kan det holde med tid og ro for å bli bedre, men det har tydeligvis ikke vært nok for deg. Ta opp med legen din hvordan du skal komme deg videre, en form for behandling trenger du.

Lykke til.

Takk for svar fra deg Orio.

Er så glad nå!!!

Var hos legen i dag der vi hadde en lang samtale.

Han kunne ikke se at det er noen annen årsak til min "tilstand" enn at det er en reaksjon på det jeg har vært igjennom de siste årene.

Dette var som musikk i mine ører, vet da at det finnes en vei tilbake til et normalt liv uten medisiner og behandling.

Men han mente at det fortsatt ville ta tid før jeg var tilbake i jobb og klarte å fungere optimalt, da den påkjenningen jeg hadde vært igjennon var så stor.

Så da får jeg bare å ta tiden til hjelp å gjøre det beste ut av det.

[Orio]

Takk for svar fra deg Orio.

Er så glad nå!!!

Var hos legen i dag der vi hadde en lang samtale.

Han kunne ikke se at det er noen annen årsak til min "tilstand" enn at det er en reaksjon på det jeg har vært igjennom de siste årene.

Dette var som musikk i mine ører, vet da at det finnes en vei tilbake til et normalt liv uten medisiner og behandling.

Men han mente at det fortsatt ville ta tid før jeg var tilbake i jobb og klarte å fungere optimalt, da den påkjenningen jeg hadde vært igjennon var så stor.

Så da får jeg bare å ta tiden til hjelp å gjøre det beste ut av det.

Glad på dine vegne.

Men tror allikevel det kunne vært lurt med en form for behandling, om ikke annet for å få fortgang på helbredelsesprosessen. Du er helt klart ikke den første som er blitt syk av store påkjenninger, og blir heller ikke denne siste.

Godt å høre at du er mer optimistisk nå.