Gruer meg.......snufs....

[Gjest tottlå]

Jeg har lest det du skriver her og nedenfor, og hadde bare lyst til å gi deg en god klem! Stakkars deg, jeg skjønner godt at du er redd.

Men husk, at sykdommen din (hvis du har den) er der enten du går til legen eller ikke. Så hvis du har den, er det jo bedre å få det bekreftet og så få hjelp. Da kan det bli bedre, og du kan få råd og hjelp som gjør livet lettere for deg.

Du kan også med fordel melde deg inn i en pasientforening for de med samme sykdom, der kan du få mye hjelp og støtte.

Lykke til hos legen!

Takk for klemmen!

Uff.....jeg blir overfølsom nå......

*tørker tårene*

Betyr mye med forståelse....

[Gjest tottlå]

Du sier at du har blitt dolavhengig?

Mmmm......jeg er dol avhengig.....!

Gøy å snakke med andre her inne, synes jeg!

Føler jeg kjenner dere personlig!

[cecily]

Dolavhengighet...ja du skal se det bare er DERFOR de symptomene kommer :-)

Oj, jeg håper du takler at jeg spøker litt om det da :-o

Lykke til hos nevrologen!

Du må i så tilfelle sende spøken til rette vedkommende.

[cecily]

Mmmm......jeg er dol avhengig.....!

Gøy å snakke med andre her inne, synes jeg!

Føler jeg kjenner dere personlig!

Og så deg, da, min liksomtvilling.

*klem*

[cecily]

Nei, jeg går ikke på noe anfallsdempende......

Det varer jo kun i få sekund....

Det er så forbasket at en må kjempe seg gjennom systemet for å nå frem!!!!

Fastlegen trodde meg ikke utgangspunktet! Han ville ikke sende meg i MR, eller henvise meg videre. Jeg måtte tryggle om det!

Jeg freeeeser av det norske helse vesenet!!!!

Som du snart er en del av...

[Gjest tottlå]

Og så deg, da, min liksomtvilling.

*klem*

Hihihi..... Jeg har nå fått en GOD liksomtvilling, da!

*Kjempe god klem til deg*

[Gjest tottlå]

Som du snart er en del av...

Uff, ja!!!

Tenk på de som ikke klarer stå på slik som jeg har gjordt!! De som må stå i helse køer i mange mnd, for å ikke snakke om år!!!

Dessuten tror jeg det gjør at folk søker informasjon og svar selv, på blantb annet internett. Å diagnostisere seg selv er skummle greier.....

[cecily]

Hihihi..... Jeg har nå fått en GOD liksomtvilling, da!

*Kjempe god klem til deg*

Men du må finne deg i å være lillesøster.

Jeg har endelig fått en lillesøster.

Og så må du bare finne deg i at jeg plager og mobber deg litt til tider, når jeg må få ut litt damp.

Deal?

[Gjest tottlå]

Men du må finne deg i å være lillesøster.

Jeg har endelig fått en lillesøster.

Og så må du bare finne deg i at jeg plager og mobber deg litt til tider, når jeg må få ut litt damp.

Deal?

Det passer fint! Jeg har alltid ønsket en storesøster å se opp til.....!!!

DEAL!!!

[cecily]

Det passer fint! Jeg har alltid ønsket en storesøster å se opp til.....!!!

DEAL!!!

Jippi!

[Gjest tottlå]

Jippi!

[Gemini]

Takk for klemmen!

Uff.....jeg blir overfølsom nå......

*tørker tårene*

Betyr mye med forståelse....

Har en i familien som har epilepsi (fikk det som barn). Er nå i 20-årene, og er anfallsfri takket være riktige medisiner. Det var mye prøving og feiling før de kom fram til de rette medisinene. Snart kan han ta lappen også, tror det er 2 år uten anfall som er minstekravet. Han er i full jobb og klarer seg fint. Han er også aktiv i epilepsiforening (avd. for unge), tett miljø får jeg inntrykk av.

Skjønner at det er skremmende å kanskje få en slik diagnose, men det kan allikevel være godt å få noe konkret å forholde seg til, fremfor uvissheten. Altså hvis det ER epilepsi altså. Vet en del om det der fra andre typer sykdommer/funksjonshemning i familien.

Faktisk går jeg selv nå å venter på svar på hvorvidt jeg er bærer av en genfeil som fører til funksjonshemning hos evt. guttebarn - om jeg skulle velge å få barn med tiden... Og idag fikk jeg brev i posten, sykehuset har fått prøvesvarene tilbake fra et utenlandsk laboratorie (sjeldne saker dette, så ingen i Norge kan finne ut av det). Men jeg må holdes på pinebenken i nesten 3 uker... Grusomt med sånn ventetid...

Men var ikke meningen at det skulle handle om meg, ville bare si at jeg har folk i familien som lever godt med sin epilepsi.

[Gjest tottlå]

Har en i familien som har epilepsi (fikk det som barn). Er nå i 20-årene, og er anfallsfri takket være riktige medisiner. Det var mye prøving og feiling før de kom fram til de rette medisinene. Snart kan han ta lappen også, tror det er 2 år uten anfall som er minstekravet. Han er i full jobb og klarer seg fint. Han er også aktiv i epilepsiforening (avd. for unge), tett miljø får jeg inntrykk av.

Skjønner at det er skremmende å kanskje få en slik diagnose, men det kan allikevel være godt å få noe konkret å forholde seg til, fremfor uvissheten. Altså hvis det ER epilepsi altså. Vet en del om det der fra andre typer sykdommer/funksjonshemning i familien.

Faktisk går jeg selv nå å venter på svar på hvorvidt jeg er bærer av en genfeil som fører til funksjonshemning hos evt. guttebarn - om jeg skulle velge å få barn med tiden... Og idag fikk jeg brev i posten, sykehuset har fått prøvesvarene tilbake fra et utenlandsk laboratorie (sjeldne saker dette, så ingen i Norge kan finne ut av det). Men jeg må holdes på pinebenken i nesten 3 uker... Grusomt med sånn ventetid...

Men var ikke meningen at det skulle handle om meg, ville bare si at jeg har folk i familien som lever godt med sin epilepsi.

Jeg forstår godt hva du skriver, og JA, jeg håper jeg få en diagnose, slik at jeg får noeå forholde meg til. Nesten slik at jeg håper at det er epilepsi, slik at jeg kan få behandlig for det!

[Gemini]

Jeg forstår godt hva du skriver, og JA, jeg håper jeg få en diagnose, slik at jeg får noeå forholde meg til. Nesten slik at jeg håper at det er epilepsi, slik at jeg kan få behandlig for det!

Lykke til i alle fall!

[Gjest tottlå]

Lykke til i alle fall!

Takke takk!

[Dorthe]

Det er uansett bedre med en diagnose enn ingen diagnose. Det kan være en sykdom du kan få behandling mot eller få den hjelpen du trenger.

Lykke til.