Jobber hardt...

[TRISTIAN]

...og får tilbake harde slag i trynet...

Bestandig.

Jeg har lenge bestrebet meg på å komme meg ut av det sosiale vakumet jeg er inne i på egne vilkår.

Og jeg tror ; med hånden på hjertet at jeg blir gradvis bedre.

Det tar bare så altfor j.......lang tid.

Dette skyldes delvis kvelder som denne : Grand Galla selskap med rundt 70 inviterte gjester. Jeg bestrebet meg på å gjøre mitt beste, først i klesveien , hvor jeg fikk sydd om dressen (til en billig penge seff) slik at den satt maksimalt bra. I tillegg la jeg meg i lesten og satset på å skaffe meg litt "blinkers" (armlenke,slipsnål og mansjetter) .

Alt for å ha alle forutsetninger inne for å å føle meg bra i møte med nye mennesker.

Og det begynte forholdsvis bra....bordplasseringen sørget for at jeg endte opp med folk jeg hadde en tilknytning til i sammenheng med div. arbeidsprosjekter. Ergo hadde vi noe å snakke om.

Fine saker, tenkte jeg....

Men det gikk fort over..når folk kommer inn på opplevelser de har hatt i form av ferieturer, jakt, fiske og evt. fjellklatring eller hanglider-turer...

ja , da stopper ting opp for en stakkar som ikke har hatt råd eller tid til å ha noe LIV.

Det ender opp med at folk jeg innledningsvis hadde en grei dialog med, sirkulerer rundt og gjør improviserte krumspring for å ikke havne i en for dem kompromitterende samtale -situasjon.

SMOKK!

Sannheten slår meg i trynet igjen.

Jeg er INGEN, vil aldri bli noen - og aldri igjen føle lyst eller glede over noen ting.

Jeg er en stivnet sjel i et stivnet legeme.

En skulptur, skapt av dårlige eller ingen erfaringer.

Og det må jeg leve med..?

Eller dø av?

Finnes det da ingen mellomting?

Jeg jobber som sagt hardt med å prøve å være sosial i kjente kretser, og føler på en måte at jeg blir gradvis bedre...men etter sånne kvelder som denne ender jeg opp med spørsmålet om jeg bare innbiller meg at jeg klarer meg bra...?

Er det da best å bli hjemme...eller konfrontrere, som diverse psykologer vil ha det til..?

Dagens konfrontasjon gikk ihvertfall shit...

For å si det pent.

Takk.

[marlenexxx27]

Jammen herregud da!!

Når skal du bli fornøyd med deg selv?! Når du sprader rundt blant gud-og-hvermann og er så sjarmerende og glatt i snakketøyet som en predikant i amfetaminrus? Når du kan si noe intelligent, kult og morsomt i enhver sammenheng, til ethvert tema, gjennom en hel kveld?

Vet du ikke at perfekte mennesker er kjedelige, skumle og ekle?

[TRISTIAN]

Jammen herregud da!!

Når skal du bli fornøyd med deg selv?! Når du sprader rundt blant gud-og-hvermann og er så sjarmerende og glatt i snakketøyet som en predikant i amfetaminrus? Når du kan si noe intelligent, kult og morsomt i enhver sammenheng, til ethvert tema, gjennom en hel kveld?

Vet du ikke at perfekte mennesker er kjedelige, skumle og ekle?

1)"Når skal du bli fornøyd med deg selv?! Når du sprader rundt blant gud-og-hvermann og er så sjarmerende og glatt i snakketøyet som en predikant i amfetaminrus?"

2) "Når du kan si noe intelligent, kult og morsomt i enhver sammenheng, til ethvert tema, gjennom en hel kveld?"

3) "Vet du ikke at perfekte mennesker er kjedelige, skumle og ekle?"

SVAR:

1.Trodde vel egentlig at ingen her inne visste noe om amfetaminbruken min eller min fortid som predikant...?:-/

2.Jepp..:-/

3. Om dèt er riktig definisjon på perfekte mennesker, så er alle jeg møter perfekte....(?)

...og det har jeg ingen tro på...hadde verden vært oversvømt av "perfekte" mennesker , hadde nok mange ting vært lettere..

Søker ikke perfeksjon, hverken hos andre eller meg selv...men man skulle vel tro at når oddsen er 70>0 - burde man finne _ett_ menneske som ser seg istand til å akseptere nettopp _min_ mangel på perfeksjon....

Ett menneske.

Er det et altfor høytflyvende ønske?

[ETH-Lei]

1)"Når skal du bli fornøyd med deg selv?! Når du sprader rundt blant gud-og-hvermann og er så sjarmerende og glatt i snakketøyet som en predikant i amfetaminrus?"

2) "Når du kan si noe intelligent, kult og morsomt i enhver sammenheng, til ethvert tema, gjennom en hel kveld?"

3) "Vet du ikke at perfekte mennesker er kjedelige, skumle og ekle?"

SVAR:

1.Trodde vel egentlig at ingen her inne visste noe om amfetaminbruken min eller min fortid som predikant...?:-/

2.Jepp..:-/

3. Om dèt er riktig definisjon på perfekte mennesker, så er alle jeg møter perfekte....(?)

...og det har jeg ingen tro på...hadde verden vært oversvømt av "perfekte" mennesker , hadde nok mange ting vært lettere..

Søker ikke perfeksjon, hverken hos andre eller meg selv...men man skulle vel tro at når oddsen er 70>0 - burde man finne _ett_ menneske som ser seg istand til å akseptere nettopp _min_ mangel på perfeksjon....

Ett menneske.

Er det et altfor høytflyvende ønske?

Hmz. Du virker jo som du har en viss sosial inntelligens i motsetning til meg. Men tydligvis sliter du med det samme, jeg er helt håpløs når det kommer til å si "interresante" ting i møte med andre mennesker hele tiden.

Men heldigvis har jeg et nettverk med mennesker utenom som lar meg være litt stille, ikke forventer en stadig behagelig og morsom flom av velvalgte ord og setninger.

Dessuten synes jeg det er forbanna kjedelig som marlenexx sier. Du får spørre deg spm. om du synes det er værd å prøve å bli sett opp til, eller "akseptert" av slike mennesker, og kanskje heller prøve å finne folk som er litt mer avslappa.

Folk som liker å daffe med en øl i hånden fremfor 3 forskjellige vin glass fremfor seg. Jeg selv synes ikke "Smokkene" er værd det. Har lyst til å være på toppen, men jeg verdsetter mye mer de vennene som tar meg for den jeg er.