Noen tanker om innvandring og kriminalitet

[Gjest Call me Al]

Jeg husker da jeg som 14-åring for 20 år siden var med på å starte en fritidsklubb. Jeg og en del andre ungdommer blei "headhunta" av kommunen, og blei på en forbilledlig måte dratt med i arbeidet med å få igang denne klubben. Jeg sier forbilledlig, for vi brukte mange, mange kvelder på å snekre og male, kjøpe inn møbler, stereoanlegg, kjøkkenting og diverse. Med hjelp fra voksne, selvfølgelig. Det forbilledlige med det var at når klubblokalet endelig stod ferdig, så hadde vi som skulle bruke stedet et stort eierforhold til det. Og et godt samhold. Og de første åra var det knapt hærverk eller problemer av noe slag. En kan kanskje si at vi var et slags Norge etter krigen i miniatyr... ;-) Problemene kom først når det etterhvert blei mange nye medlemmer. For de følte ikke det eierforholdet vi hadde. Tvert om kom de til dekka bord. Det merktes. Mer og mer bråk, og mer og mer hærverk.

Det slår meg at det er mye av det samme problemet som gjelder en stor del av innvandrerne her i landet. De kommer til dekka bord, ser et system som gjelder alle andre, og som de også vil ha en del av. Men de har ikke begrep om hva det har kosta å komme dit, og har ikke den ansvarsfølelsen og respekten som følger med et eierfohold. Sånt blir det problemer av. De ser et system som kan utnyttes, og utnytter det. Uten skam.

Kan vel kanskje legge til at dette også til en viss grad gjelder min generasjon, og yngre generasjoner. Men se på foreldre- og besteforeldregenerasjonen vår, så ser en helt andre holdninger.

Konklusjonen? Hm. Det må være at det ikke er bra som en regel å komme til dekka bord. En bør få slite litt for maten.

[Gjest sier du det ja?]

Og du syns at å oppleve krig er bare barnemat? at det ikke er slit å måtte slåss for livet?

[Gjest malun]

Mener du at den jevne norske ungdom i dag har måttet slite for føden, eller at de har noe slags forhold til hvordan generasjonene før dem slet for å bygge landet?

[Gjest Call me Al]

Mener du at den jevne norske ungdom i dag har måttet slite for føden, eller at de har noe slags forhold til hvordan generasjonene før dem slet for å bygge landet?

Nei?

[Gjest malun]

Nei?

Hva er da forskjellen?

[Kizza1365380506]

Og du syns at å oppleve krig er bare barnemat? at det ikke er slit å måtte slåss for livet?

Litt forskjell på innvandrere og flyktninger. Ikke alle innvandrere har opplevd krig på kroppen...

[Gjest malun]

Litt forskjell på innvandrere og flyktninger. Ikke alle innvandrere har opplevd krig på kroppen...

Det er jo sant. Men de fleste nordmenn har heller ikke vært med på å bygge opp landet.

[Gjest sier du det ja?]

Det er jo sant. Men de fleste nordmenn har heller ikke vært med på å bygge opp landet.

Er enig med deg jeg, men syns alikevel at innvandrere som kommer hit og ikke gidder å jobbe, er jo snyltere. Altså, det er snakk om friske unge mennesker som er på sosialen og som ikke gidder å finne jobb,men bare driver dank. det er sånne det blir kriminalitet av...

Sånne liker jeg ikke.... Men klart de som jobber, og tjener sine penger, er da like velkomne som alle andre... Finnes jo masse normenn som ikke gidder å jobbe og, men så er jo dette landet deres og.

[Gjest malun]

Er enig med deg jeg, men syns alikevel at innvandrere som kommer hit og ikke gidder å jobbe, er jo snyltere. Altså, det er snakk om friske unge mennesker som er på sosialen og som ikke gidder å finne jobb,men bare driver dank. det er sånne det blir kriminalitet av...

Sånne liker jeg ikke.... Men klart de som jobber, og tjener sine penger, er da like velkomne som alle andre... Finnes jo masse normenn som ikke gidder å jobbe og, men så er jo dette landet deres og.

Alle friske og raske mennesker bør få tilbud om jobb - og benytte seg av det.

[Gjest sier du det ja?]

Alle friske og raske mennesker bør få tilbud om jobb - og benytte seg av det.

Ja, det er jo netopp det jeg skrev;)

[Gjest bebba]

Er enig med deg jeg, men syns alikevel at innvandrere som kommer hit og ikke gidder å jobbe, er jo snyltere. Altså, det er snakk om friske unge mennesker som er på sosialen og som ikke gidder å finne jobb,men bare driver dank. det er sånne det blir kriminalitet av...

Sånne liker jeg ikke.... Men klart de som jobber, og tjener sine penger, er da like velkomne som alle andre... Finnes jo masse normenn som ikke gidder å jobbe og, men så er jo dette landet deres og.

Finnes jo masse normenn som ikke gidder å jobbe og, men så er jo dette landet deres og.

.......og det er greit å være lat 'hjemme', når blir det landet til innvandrere som meg f.eks.?

[Gjest malun]

Ja, det er jo netopp det jeg skrev;)

Jeg synes ikke det er noe bedre at unge, etnisk norske sløver rundt enn at folk med annen opprinnelse gjør det.

Det er vel hovedforskjellen for oss.

At mine besteforeldre tilfeldigvis jobbet innenfor landets grenser på 50-tallet, gjør ikke meg mer fortjent til latskap.

Snarere tvert om, ettersom jeg har alle forutsetninger for å få en grei utdannelse og tilgang til et delvis fordomsfullt arbeidsmarked.

[Gjest Call me Al]

Hva er da forskjellen?

Jeg sier faktisk noe om det i hovedinnlegget, at det til en viss grad gjelder de yngre generasjoner også. Men jeg vil nok uansett tru at en som har bodd her hele livet tross alt har et større eierforhold til landet, enn en som har kommet hit i voksen alder.

[Kizza1365380506]

Det er jo sant. Men de fleste nordmenn har heller ikke vært med på å bygge opp landet.

Enig. Men vi må ikke sidestille alle innvandrere med flyktninger. Det er store forskjeller. Men jeg er enig i at de aller fleste av oss kommer for lett til sakene idag. Bruk og kast generasjonen...

[Gjest Call me Al]

Og du syns at å oppleve krig er bare barnemat? at det ikke er slit å måtte slåss for livet?

Joda, men det gir dem vel heller et forhold til landet de kommer fra, enn til Norge.

Med all fare for å høres ut som Carl I Hagen, hadde de blitt værende der de kom fra, og hjulpet til med å bygge opp igjen landet, så kunne en nok snakka om å få et eierforhold til landet sitt. Men jeg skjønner selvfølgelig at det er så håpløst for mange, at de heller velger å flykte. Ikke desto mindre opplever de å komme til dekket bord. Og at mange velger å utnytte situasjonen er det dessverre ingen tvil om. Men heldigvis ser en også innvandrere som er takknemlige, og som yter så godt de kan tilbake.

[Prozak]

Og du syns at å oppleve krig er bare barnemat? at det ikke er slit å måtte slåss for livet?

"Innvandrere" (jfr. tittelen på innlegget) har ofte ikke opplevd krig. På 70-tallet ble det tatt inn veldig mange innvandrere fordi landet trengte arbeidskraft. De som flykter fra krig er som regel "flyktninger".

"..............................."

[Prozak]

Er enig med deg jeg, men syns alikevel at innvandrere som kommer hit og ikke gidder å jobbe, er jo snyltere. Altså, det er snakk om friske unge mennesker som er på sosialen og som ikke gidder å finne jobb,men bare driver dank. det er sånne det blir kriminalitet av...

Sånne liker jeg ikke.... Men klart de som jobber, og tjener sine penger, er da like velkomne som alle andre... Finnes jo masse normenn som ikke gidder å jobbe og, men så er jo dette landet deres og.

Skjønner jeg deg rett hvis du mener at vi ikke skal ta inn nye snyltere til landet, mens de snylterene som allerede er født og oppvokst her kan vi ikke kaste ut? Det er jo logisk. Men når vi tar inn f.eks flyktninger som har reell grunn til å være flyktninger, så kan vi jo ikke være sikker på at de ikke vil bli snyltere. Men vi kan ikke nekte å ta inn noen som trenger hjelp fordi de kanskje blir snyltere.

"........................."

[Gjest Call me Al]

Jeg synes ikke det er noe bedre at unge, etnisk norske sløver rundt enn at folk med annen opprinnelse gjør det.

Det er vel hovedforskjellen for oss.

At mine besteforeldre tilfeldigvis jobbet innenfor landets grenser på 50-tallet, gjør ikke meg mer fortjent til latskap.

Snarere tvert om, ettersom jeg har alle forutsetninger for å få en grei utdannelse og tilgang til et delvis fordomsfullt arbeidsmarked.

Men grunnen til at folk sløver rundt er jo ofte mangel på ansvarsfølelse. Og det igjen henger ofte sammen med å ikke ha et eierforhold. Og det igjen handler om å få komme for lett til ting. Og det igjen er vel dessverre typisk for samfunnet idag, med for eksempel individuelle planer for alle elever, og med fokus på hva en har krav på istedet for hva en kan gi. Kravsamfunnet.

[Gjest skilt - og likevel...]

Jeg sier faktisk noe om det i hovedinnlegget, at det til en viss grad gjelder de yngre generasjoner også. Men jeg vil nok uansett tru at en som har bodd her hele livet tross alt har et større eierforhold til landet, enn en som har kommet hit i voksen alder.

Jeg tror du har et poeng. Jeg tror vi har samme holdningen - bare andre veien, kanskje. F.eks. - hvor stor respekt har vi egentlig overfor våre nye landsmenn - som reiser fra alt kjent og trygt, familie og venner, kultur - for å lære et nytt språk, en ny kultur, leve i et i begynnelsen fremmed land - vanligvis for sine barn skyld, og ikke så meget sin egen?

Akkurat som innvandrere kanskje ikke forstår det slitet nordmenn har hatt for å bygge landet, forstår ikke vi _deres_ slit for å gi barna sine en framtid.

Jeg tenker særlig på kvinnene. Som hjemme hadde posisjon, venner, slekt, språk - og respekt. Her blir de sett ned på av _veldig_ mange, veldig mange tror de er undertrykte, nesten dumme kvinner, som attpåtil ikke kan norsk særlig bra. Tenk på de ofrene _de_ gjør for familiene sine, barna og ektemennene sine! Fatter og begriper _vi_ det???

Jeg tror den eneste måten vi skal få gjensidig respekt for hverandres slit på, er å våge å nærme oss hverandre. Og å få øye på våre kunnskaper av alle slag. Og vårt slit.

Var det Sting som sang "I believe the Russians love their children, too!"?

Jeg tror innvandrere føler som oss, ønsker det gode for barna sine, som oss - og at det som skiller oss - er uvitenhet.

Begge veier. Men - jeg kan bare ta ansvar for min side av denne saken. Gjør jeg det? Gjør jeg det på en klok måte?

La meg slå et slag for Migrapolis! De har veldig interessante og viktige programmer om - oss - det flerkulturelle Norge.

[Gjest skilt - og likevel...]

Det er jo sant. Men de fleste nordmenn har heller ikke vært med på å bygge opp landet.

Landet er ikke ferdig bygget ennå - og jeg må jo si, da, at jeg synes jeg ser mye spennende bygging nå som vi får inn folk som ser ting litt annerledes enn vi - alltid - har sett ting her hjemme. Jeg tror landet kan bli enda flottere med "innblanding"!

Tenk bare på arkitekturen i landet! Man kan mene hva man vil om moskeer, men den i Åkebergveien er bare vakker, da! Snart kan vi frimodig bruke fargerike fliser i norske byggverk - fordi det er en del av vår kultur.

Det jeg hittil har sett av innvandrere - generelt - er at de bidrar til å bygge landet. Og - sant å si - uten dem, ville ikke jeg ha kommet meg på jobb hver dag, heller! Og ikke ville arbeidsplassen min gått rundt, heller - jeg jobber på sykehjem.

Nei, _vi_ bygger landet framdeles - og innvandreres bidrag er ikke ubetydelig.

PS - hvor lenge og i hvor mange generasjoner må man ha bodd her for å være norsk, forresten? Jeg ser at dersom man er idrettsstjerne, kan man visst ha blitt norsk i går, men er man kriminell, kan man ha bodd her i generasjoner og likevel regnes som innvandrer?