halvsøster og adoptert

[Gjest TineM]

For ca halvt år siden dukket det "plutselig" opp en halvsøster hos oss. Vår far hadde betalt bidrag for henne men vi søsken har ikke visst om henne til da. Hun ville så gjerne ha kontakt med oss, eller rettere sagt, min søster. Jeg er adoptert og på grunn av det så er jeg aldri blitt helt "godkjent" hos henne som halvsøster. For min del så sårer det veldig - hun forstår ikke hva det betyr å være adoptert. Vår far vil ikke vite av henne, så han har minst mulig med henne å gjøre, ham om det, så da tenker jeg uten å egentlig ville det at jeg er mye mer hans datter enn hun er. Og jeg er jo "helsøster" til søstra mi om man kan si det sånn, hun andre er jo bare halv. Men jeg forstår henne og, hun har gjennom oppveksten hatt lyst til å vite hvem hennes far er, ha kontakt med søster og det er jo en helt "ny" verden for henne. I begynnelsen var vi begge glade for kontakten og vi holdt kontakt både jeg og min søster med halvsøstra vår. Men etterhvert ville hun (halvsøsteren) helst bare møte min søster. Og når vi i begynnelsen var ute i butikker sammen og hun møtte på kjente så fortalte hun stolt om sin halvsøster - men utelukket alltid å presentere meg! Som sagt...det sårer..min søster er verdens snilleste (nå som vi er voksne hehe) og vi har et topp forhold, og hun har forsøkt å forklare halvsøstera vår at jeg er like mye hennes halvsøster og..men hun bare smiler overbærende og kommenterer det ikke og min søster har ikke lyst til å lage bråk...jeg har heller ikke lyst til å være smålig heller for jeg kan jo tenke meg hvordan det var for henne....men allikevel.... blir så sur og sint og lei meg, jeg vil ikke være like gode venner som de to er, jeg vil bare i det minste ha aksept for meg selv...og jeg kjenner det stikker i meg når de møtes alene...

[Gjest mincemeat]

Jeg synes din helsøster bør være lojal (eller "snill" om du vil) mot deg her. Hun bør ikke akseptere at du behandles som noe annet enn det du er. Nysøster har kanskje ikke en helt utviklet empatisk sans - kanskje hun likner sin far her, han virker jo heller ikke helt å kunne evne å leve seg inn i andres behov.

[skorpionfisken]

Din halvsøster er tydeligvis ikke helt voksen. I allefall er hun ikke moden.

Kanskje er hun sjalu på deg, som er tatt inn som din fars ekte datter, mens hun selv ikke er verdig å få ha kontakt med ham engang.

Hadde din far vært voksen, så hadde han samlet alle tre jentene sine og hatt dere sammen på besøk. Og understreket for dere alle tre at dere er like mye hans barn alle tre.

Men det kan jo være at han har gjort sine disposisjoner som gjør at deres halvsøster blir avspist med minst mulig til fordel for dere to.

Jeg ville oversett hennes dumhet og trøstet meg med at dine foreldre og din fornuftige helsøster har deg som sin nærmeste, halvsøsteren vil alltid være akkurat det, en halv søster så lenge din far holder avstand til henne.

[Gjest nybakt (adoptiv)mamma]

Kjære vene! For et umodent menneske din halvsøster er. Kjenner at jeg blir sint. Går bare ikke an å oppføre seg sånn. Skjønner godt at du blir såret. Blir skikkelig lei meg på dine vegne. Men i virkeligheten så er det jo din halvsøster som går glipp av noe så verdifullt som en søster. Sånn sett er det jo hun som blir taperen. Likevel skjønner jeg ikke at helsøsteren din godtar det. Hun burde forklare henne hva ordet søster betyr, og at det ikke er noen forskjell om man setter "adoptiv-" foran. Håper det kan ordne seg med tiden. For tross alt så er dere søstre, enten hun liker det eller ikke...

[Hawkwind]

Min personlige tolkning av situasjonen ut fra din beskrivelse vil være som følger:

Høres ut som om din halvsøster har en del emosjonelle konflikter her; som tas ut på deg.

Hennes far vil ikke ha kontakt med henne; mens du som er adoptert har god (?) kontakt med ham.

Det er da relativt logisk at din halvsøster da bevisst eller ubevisst oppfatter deg som inntrengeren som tok hennes plass hos sin far; og at hun emosjonelt sett ikke er moden nok til å se de faktiske realiteter.

Spør din søster om hun kan fiske litt rundt den tematikken ihvertfall; om det er dette eller noe lignende som ligger bak går det da an å snakke med noen med litt fagkunnskap for å se hva som kan gjøres med situasjonen.

Jeg antar at en målsetning er at alle søstrene her blir seg bevisste på hva den faktiske situasjonen er; og at man ønsker å bygge familie- og søstersamhold...?

[Gjest TineM]

Min personlige tolkning av situasjonen ut fra din beskrivelse vil være som følger:

Høres ut som om din halvsøster har en del emosjonelle konflikter her; som tas ut på deg.

Hennes far vil ikke ha kontakt med henne; mens du som er adoptert har god (?) kontakt med ham.

Det er da relativt logisk at din halvsøster da bevisst eller ubevisst oppfatter deg som inntrengeren som tok hennes plass hos sin far; og at hun emosjonelt sett ikke er moden nok til å se de faktiske realiteter.

Spør din søster om hun kan fiske litt rundt den tematikken ihvertfall; om det er dette eller noe lignende som ligger bak går det da an å snakke med noen med litt fagkunnskap for å se hva som kan gjøres med situasjonen.

Jeg antar at en målsetning er at alle søstrene her blir seg bevisste på hva den faktiske situasjonen er; og at man ønsker å bygge familie- og søstersamhold...?

Kanskje det, har alltid vært pappajente og er den som har fulgt i pappas fotspor yrkes og interessemessig, noe som ofte er blitt kommentert av venner (sin far ad dage etc).

Men jeg tror rett og slett hun ikke regner meg med fordi vi ikke har noe biologisk til felles... men det biologiske hjelper jo henne ikke når det gjelder pappa Skal prøve å snakke med søstra mi men som sagt har jeg lite lyst til å virke smålig, ville bare få ut litt frustrasjon på nett over denne situasjonen

[Hawkwind]

Kanskje det, har alltid vært pappajente og er den som har fulgt i pappas fotspor yrkes og interessemessig, noe som ofte er blitt kommentert av venner (sin far ad dage etc).

Men jeg tror rett og slett hun ikke regner meg med fordi vi ikke har noe biologisk til felles... men det biologiske hjelper jo henne ikke når det gjelder pappa Skal prøve å snakke med søstra mi men som sagt har jeg lite lyst til å virke smålig, ville bare få ut litt frustrasjon på nett over denne situasjonen

Synes ikke dette er smålig faktisk.

Du har "fått" en ny søster som av ukjente grunner ikke vil ha nær kontakt med deg.

Om ikke annet er det viktig å vite hvorfor for deg. Det bør være innlysende for de fleste.

At også du har et ønske om å bli inkludert burde være like innlysende og forståelig.