Hva er det som feiler meg?

[Gjest Panique]

Jeg er livredd. Kun om natta, men da er jeg også så redd at det er sykt. Ser meg bak ryggen hele tiden, er helt stiv, lytter til alle lyder, tør ikke lukke øynene. På toppen av dette blir jeg livredd fordi jeg er så redd. Vet ikke hvor mange netter jeg har vært overbevist om at jeg er gal. Jeg tør nesten ikke hoste, og å sitte å klipre på dataen nå, er grusomt. Må liksom være "stille"..

Er dette angtst, paranoia, vrangforestillinger?? Jeg skjønner ingenting.

Har bestemt meg, etter måneder med venting på at det skulle "gå bort", for å begynne med medisiner. Har forsøkt truxal, men det hjalp ikke, merket knapt forskjell. Noen råd om hva som kan hjelpe?

[Gjest panique]

Redselen min er preget av:

- Frykt for å lukke øynene fordi jeg er redd "noen" skal stå der når jeg åpner dem.

- Frykt for å hoste, hvis noen hører meg.

-Frykt for å sitte med ryggen til døra, må hele tiden "se etter".

Dette er på en måte toppen av isberget, har en stund hatt en mistanke om at jeg har ustabil personlighetsforstyrrelse (moren min har dette), men vet ikke hvor jeg skal henvende meg for å eventuelt få stilt en diagnose. Hva kjennetegner ustabil personlighetsforstyrrelse?

De trekkene jeg ser skiller seg ut med min personlighet, er blant annet:

-Overdreven sympati for fremmede mennesker (går på bekostning av meg selv)

- Takler ikke langvarige forhold.

-Er veldig selvbevisst, så mye at jeg ikke kan snakke uten å være 100% sikker på at det jeg sier er korrekt, og ofte ikke engang da. (gjelder ikke med familie og nære kjente)

-Avviser venner, gjør ingen forsøk på å få nye.

-Utrolig mistenksom overfor andre.

- Veldig impulsiv, unormalt lite selvdisiplin.

- opp/ned.. Eks; periode hvor jeg sov hele tiden vs. periode der jeg sov annenhver natt.

osv..

Vet ikke om dette var til mer hjelp, følte bare at det første innlegget mitt ble så rotete, og håper på et svar. det som skremmer meg mest akkurat nå, er vissheten om at jeg er helt gal..

[marlenexxx27]

Redselen min er preget av:

- Frykt for å lukke øynene fordi jeg er redd "noen" skal stå der når jeg åpner dem.

- Frykt for å hoste, hvis noen hører meg.

-Frykt for å sitte med ryggen til døra, må hele tiden "se etter".

Dette er på en måte toppen av isberget, har en stund hatt en mistanke om at jeg har ustabil personlighetsforstyrrelse (moren min har dette), men vet ikke hvor jeg skal henvende meg for å eventuelt få stilt en diagnose. Hva kjennetegner ustabil personlighetsforstyrrelse?

De trekkene jeg ser skiller seg ut med min personlighet, er blant annet:

-Overdreven sympati for fremmede mennesker (går på bekostning av meg selv)

- Takler ikke langvarige forhold.

-Er veldig selvbevisst, så mye at jeg ikke kan snakke uten å være 100% sikker på at det jeg sier er korrekt, og ofte ikke engang da. (gjelder ikke med familie og nære kjente)

-Avviser venner, gjør ingen forsøk på å få nye.

-Utrolig mistenksom overfor andre.

- Veldig impulsiv, unormalt lite selvdisiplin.

- opp/ned.. Eks; periode hvor jeg sov hele tiden vs. periode der jeg sov annenhver natt.

osv..

Vet ikke om dette var til mer hjelp, følte bare at det første innlegget mitt ble så rotete, og håper på et svar. det som skremmer meg mest akkurat nå, er vissheten om at jeg er helt gal..

Du er sikkert ikke gal. Det høres ikke ut som at du er borderline heller. Du har nok "bare" angst. Det er ikke farlig (Man føler at man er i ferd med å bli gal, men det er en del av angsten, og ikke reellt). Men det høres ut som at du har det helt jævlig, og jeg tror du ville hatt utbytte av terapi hos en psykolog.

[Gjest 27_Maijka]

Gjør noe konstruktivt hver gang du får disse anfallene. Spørsmålet er ikke hva det er, spørsmålet bør heller være " hvordan i svarte skal jeg få løst dette på best mulig måte?"

[maire]

Gjør noe konstruktivt hver gang du får disse anfallene. Spørsmålet er ikke hva det er, spørsmålet bør heller være " hvordan i svarte skal jeg få løst dette på best mulig måte?"

Et problem ved å ha angst er at man ikke alltid klarer å tenke og handle rasjonelt når man står oppi situasjonen. Når det kjennes ut som angsten tar kveletak og man tror man skal dø av skrekk, så er sansene opptatt på andre kanter enn det fornuftige. Hva mener du er konstruktivt å gjøre? Jeg spør ikke for å være vemmelig med deg, men fordi jeg er nysgjerrig. Sliter mye med angst selv og skulle gjerne vært i stand til å takle angsten med fornuften, men det er mye lettere sagt enn gjort.

[Gjest 27_Maijka]

Et problem ved å ha angst er at man ikke alltid klarer å tenke og handle rasjonelt når man står oppi situasjonen. Når det kjennes ut som angsten tar kveletak og man tror man skal dø av skrekk, så er sansene opptatt på andre kanter enn det fornuftige. Hva mener du er konstruktivt å gjøre? Jeg spør ikke for å være vemmelig med deg, men fordi jeg er nysgjerrig. Sliter mye med angst selv og skulle gjerne vært i stand til å takle angsten med fornuften, men det er mye lettere sagt enn gjort.

Hei maire!

Jeg tar ikke innlegget ditt som kritikk i det hele tatt =)

Kan det være en løsning å kjenne seg så godt at man kjenner signalene før angsten kommer? Bare et idè fra min side da..

Ha en fortsatt fin kveld!