Atrieflimmer.

[Gjest Roaho]

Eg er ein mann på 72 år (182cm/69kg) som har vore plaga av atrieflimmer sidan sist på 1980-talet. Mest vanleg varer anfalla ca. 30t. før dei går over, men kan vara i vel 40t. Ein sjeldan gong går det over på ca. 12t.Den første tida fekk eg Isoptin. Så vart Sotacor prøvd, men det gjekk ikkje lang tid før eg fekk blackout og stupte i asfalten. Så vart det Isoptin att. Plagsamt hovne anklar, kvilepuls under 40 og tiltakande gynekomasti fekk meg til å kutta ut medisineringa - på eige initiativ . Biverknadane vart borte ganske fort. Eit par gonger har eg opplevd at flimmeret har gått over til sinusrytme ved forsiktig aukande fysisk aktivitet. Kvild har aldri hjelpt meg.Eg veit ikkje om det har med medisinkutt å gjera, men pulsen som mellom anfalla før var rytmisk og fin, er det ikkje lenger. Dvs. rytmen er for så vidt bra, men eg opplever stadig at nokre av slaga vert borte. Det mest vanlege er at kvart tredje slag vert borte, eller erstatta med litt svak vibrering.Eg trimmar systematisk på trimsykkel 4-5-dagar i veka, 1t. pr. dag, med puls varierande mellom 115 og 135. Når eg slik driv som hardast, har eg aldri vore i stand til å registrera eit einaste feilslag. Men det tredje slurve-slaget er raskt tilbake når pulsen roar seg.Medisin har ikkje hatt effekt på flimmeret, men det er andre utvegar, ablasjon t.d.? Kan det vera aktuelt i mitt tilfelle?Marevan er eg litt skeptisk til sidan eg har hatt magesår for ikkje så mange år sidan.Eg vil setja pris på nokre tankar kring dette sidan eg reknar med at eg snart må ta ei avgjerd om bruk av medisin eller ikkje.Helst ville eg gå inn i alderdommen som ein sprek og umedisinert herre - med kurert flimmer.

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Roaho.

Dette er et generelt tiltagende problem : stadig flere folk opplever å få atrieflimmer, og de fleste ender opp med kronisk flimmer etter å ha hatt det anfallsvis over noen tid. Det er ganske få som har "paroxysmal" flimmer (anfall som går over av seg selv) i et så langt tidsrom som du beskriver (over 20 år).

Du angir ikke hvor ofte du har din flimmer, hvilket er ganske avgjørende med henblikk på hvilken behandling man skal anbefale. Hvis vi snakker om 1-2 ganger pr. år vil det ikke være særlig påkrevet med medikasjon. Det er særlig antikoagulasjonsbehandling (Marevan) som rent forebyggende som er aktuell, idet komplikasjonsfaren ved hyppige flimmeranfall er ganske lik den vi ser ved permanent flimmer.

Det du hittil har fått av medikamentell behandling har ikke hatt flimmerforebyggende effekt. Isoptin er utmerket som frekvens- (puls-) reduserende middel, men forebygger ikke selve anfallet. Heller ikke Sotacor har slik effekt av betydning. De stoff som har påvist forebyggende effekt er Tambocor og Cordarone, begge stoff som må overvåkes ganske nøye ved langvarig bruk.

Jeg ville i første rekke ha noen døgn med registrering av din hjerterytme (såkalt Holter-monitorering), for å få oversikt over hva som egentlig foregår i forbindelse med dine ekstraslag. Dessuten bør du føre en logg over flimmeranfallene, slik at man kan bedømme hvor meget vi egentlig snakker om. Det vil også være ønskelig å utføre en arbeidsbelastning på en ergometersykkel med EKG-registrering, samt en ultralydundersøkelse av hjertet.

Avhengig av kvantiteten av flimmer og funnene ved nevnte undersøkelser vil man kunne avgjøre på hvilken måte du best kunne hjelpes for å oppnå en så normal hjerterytme som mulig. Det er ikke utelukket at du vil kunne være kandidat for ablasjon, men først må disse data påbordet.