Gå til innhold

hvorfor skal livet gjøre så vondt?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Kjærlighetssorg GJØR vondt vennen... Vet ikke hva annet jeg skal si enn at det går over. Noen ganger tar det lengre tid, andre ganger går det raskere. Sist gang jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg kunne jeg i alle fall være sint på en som hadde vært en drittsekk, men det er vel ikke tilfelle hos deg heller... Har ingen konkrete gode råd...

Og med alt annet du har å stri med og bearbeide for tiden, så er det jo ennå tyngre selvsagt...

Men jeg er her, og tenker mye på hvordan du har det...

*stor klem*

Kjærlighetssorg GJØR vondt vennen... Vet ikke hva annet jeg skal si enn at det går over. Noen ganger tar det lengre tid, andre ganger går det raskere. Sist gang jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg kunne jeg i alle fall være sint på en som hadde vært en drittsekk, men det er vel ikke tilfelle hos deg heller... Har ingen konkrete gode råd...

Og med alt annet du har å stri med og bearbeide for tiden, så er det jo ennå tyngre selvsagt...

Men jeg er her, og tenker mye på hvordan du har det...

*stor klem*

takk!

nei, jeg har ingenting å være sint for. da må det må være for at han elsket meg for høyt og for å vise meg en slik kjærlighet som fikk meg til å bli sårbar. så sårbar at jeg lot meg elske og elsket tilbake.

og nå kan jeg ikke få den jeg elsker selv om han vil ha meg. hvor teit er ikke det!?! kjipt at geografien skal ødelegge for det beste som noen gang har hendt meg.

han sa han ville gifte seg med meg i går. fortalte meg at han kjøpte folovelsesringenen for ett år siden og at han ventet på den rette anledningen. han gråt da sa "jeg har vært en idiot som ikke har forstått at hver dag er en rett anledning".

så han spurte meg i går: "reana, vil du gifte deg med meg?"

han sa at han ikke kunne gi slipp på meg uten å ha spurt. hvor kult er det å måtte si "nei, jeg kan ikke gifte meg med deg". når alt jeg egentlig vil si er JA JA JA!!!

men vi bor i 2 forskjellige land. og ingen av oss vil flytte. så da er det vel best å bryte av etter 2 fantastiske år. han trives ikke der jeg bor, og jeg trives ikke der han bor. og ikkekan vi flytte til et nytt sted pga jobb, studie, behandling, familie, venner, språk.. you name it!

kanskje det bare rett og slett ikke var meningen at det skulle være oss?

men det gjør vondt. veldig vondt!

takk!

nei, jeg har ingenting å være sint for. da må det må være for at han elsket meg for høyt og for å vise meg en slik kjærlighet som fikk meg til å bli sårbar. så sårbar at jeg lot meg elske og elsket tilbake.

og nå kan jeg ikke få den jeg elsker selv om han vil ha meg. hvor teit er ikke det!?! kjipt at geografien skal ødelegge for det beste som noen gang har hendt meg.

han sa han ville gifte seg med meg i går. fortalte meg at han kjøpte folovelsesringenen for ett år siden og at han ventet på den rette anledningen. han gråt da sa "jeg har vært en idiot som ikke har forstått at hver dag er en rett anledning".

så han spurte meg i går: "reana, vil du gifte deg med meg?"

han sa at han ikke kunne gi slipp på meg uten å ha spurt. hvor kult er det å måtte si "nei, jeg kan ikke gifte meg med deg". når alt jeg egentlig vil si er JA JA JA!!!

men vi bor i 2 forskjellige land. og ingen av oss vil flytte. så da er det vel best å bryte av etter 2 fantastiske år. han trives ikke der jeg bor, og jeg trives ikke der han bor. og ikkekan vi flytte til et nytt sted pga jobb, studie, behandling, familie, venner, språk.. you name it!

kanskje det bare rett og slett ikke var meningen at det skulle være oss?

men det gjør vondt. veldig vondt!

Where there is love, there is a way.

Man velger hva man vil prioritere, enten det ene eller det andre. Dere kan finne en løsning på å bo sammen. Helt sikkert.

*klemmer deg*

Where there is love, there is a way.

Man velger hva man vil prioritere, enten det ene eller det andre. Dere kan finne en løsning på å bo sammen. Helt sikkert.

*klemmer deg*

skulle ønske vi kunne finne en løsning på dette, men vi har prøvd å finne løsningen 8 måneder nå og enda ikke lykkes.

selvfølgelig snakker man om prioritering, men om jeg skal flytte dit, må jeg kunne trives i laaang laang tid. jeg prøvde - trivdes ikke! og jeg kjenner han så godt at jeg vet at han ikke vil trives der jeg er heller. og selv om vi møtes på halvveien, vil begge være litt misfornøyd hele tiden. vi er sååå forskjellige!

jeg vil være optimistisk, men noen ganger må man bite i, og innse at man ikke alltid får det som man vil.

dessverre!

skulle ønske vi kunne finne en løsning på dette, men vi har prøvd å finne løsningen 8 måneder nå og enda ikke lykkes.

selvfølgelig snakker man om prioritering, men om jeg skal flytte dit, må jeg kunne trives i laaang laang tid. jeg prøvde - trivdes ikke! og jeg kjenner han så godt at jeg vet at han ikke vil trives der jeg er heller. og selv om vi møtes på halvveien, vil begge være litt misfornøyd hele tiden. vi er sååå forskjellige!

jeg vil være optimistisk, men noen ganger må man bite i, og innse at man ikke alltid får det som man vil.

dessverre!

Kjære Reana!

Jeg er nok litt sånn som deg. Jeg tror man kan elske et annet menneske uten å kunne gjøre det mennesket "lykkelig". Jeg tror noen kan elske meg, uten å være i stand til å gjøre meg lykkelig. Og jeg tror to mennesker kan elske hverandre, men ikke gjøre hverandre lykkelige. Årsakene til dette kan være ulike/mange.Årsaken du beskriver har jeg sett tære på mange mennesker.Og de har vært svært ulykkelige. Først for seg selv mest, og senere sammen.

Når det gjorde så vondt å gi det svaret du gav, men du likevel gjorde det, er det kanskje fordi du vet det var det beste. Kjærlighetssorg blir aldri tatt nok på alvor synes jeg. Siden så mange av oss går gjennom det i løpet av livet, er det som om verden definerer det som en mindre sorg enn det kan være. Noe som er så smertefullt. Men så tenker jeg på at vi er skapt slik, tror jeg, at vi som mennesker har en stor og underlig evne til å komme oss videre i livet. Vi ser det i alle livene her inne som lever videre etter overgrep. Mennesker mister sine barn og ektefeller, og på et mirakuløst vis for meg som ikke har opplevd det, overlever de. Og ikke nok med det. De jeg kjenner klarer med tiden å leve videre med sorg og glede sammen og om hverandre.

Det hadde vært romantisk hvis kjærlighet i seg selv var nok til å gjøre hverandre lykkelige. Men ønsker man seg noe av det samme livet(og da mener jeg dette på en veeldig romslig måte)har man et bedre utgangspunkt. Nå kjenner dere hverandre, og dere har prøvd. Personlig tror jeg det var et klokt valg, fordi jeg tror ikke dette var din eneste mulighet for "lykke" i livet. Den vil komme til deg igjen når tiden er inne. Men akkurat nå skal du sørge så lenge du vil. Og livet er dritt av og til. Og vi blir så sårbare. Men du er elskverdig,sårbar og elskverdig,du har hele livet ditt med deg og er elskverdig.Husk alltid det.

Hvis du vil ha, klem fra bugge. Jeg skulle ønske det fantes ord til å hele det du har av sorg, men det er det eneste vi har. Ord og omtanken som er bak og i ordene. Dette er mitt ord til deg i dag: ELSKVERDIG

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...