Hvordan få dagene til å gå

[Gjest snart ufør]

Hvordan skal man få dagene til å gå som uføretrygdet?

Hva kan man finne på å gjøre på formiddagene?

[Dorthe]

Man doler, ser på tv og kjeder seg. Og leser litt innimellom.

[Gemini]

Finne på hobby-aktiviteter som du kan pusle med (alt fra å lage noe med hendene, lære å ta gode bilder, osv), designe nettsider, sette bilder i album (som har hopet seg opp i årevis), lese bøker, se filmer, være aktiv på nettfora som dette og andre, surfe nettet eller gå på biblioteket etter ting som intr. deg, melde deg inn i en forening dersom du har et diagnosefellesskap med andre, evt bidra litt via frivillighetssentralen eller på et eldresenter (lese høyt el.lign) om det er noe du føler du kan og orker bidra med, melde deg på et kurs, lære språk (enten via kurs eller kjøpe cd-rom/cd-kurs), trene på et nivå du kan orke for å forebygge ytterligere helseplager...

Det var noen forslag :-)

[Gjest malun]

Det kommer jo litt an på hvorfor du er ufør, da.

Men biblioteket er et fint sted om man liker å lese.

Bor du i Oslo, bør du sjekke ut Aktiv på Dagtid, som er et aktivitetstilbud til alle mellom 18 og 67 som er i en trygdesituasjon.

Det finnes masse frivillighetsarbeid man kan gjøre.

Gå på et kurs, lære et nytt språk, lære å tegne, få brevvenner..

[Gjest fibrodama]

Det er jo en grunn til at en får uføretrygd. En fungerer ikke så godt at en kan ha en jobb. Dvs mye tid forsvinner bare pga at du bruker mye lenger tid på alt en før.For meg iallefall.

Kroppen må mykes til før den fungerer, og klokken blir fort 11 før jeg orker dra ut av huset. Den tiden bruker jeg til å spise frokost, lese avisa, se frokostsendingene og være på nettet.

Jeg må også trene i et tempo kroppen tåler, for at ikke kroppen skal bli ytterligere stiv. Det blir spaserturer og øvelser på treningssenter. Her går noen timer et par ganger i uka, når en regner med kjøring. Jeg må ta lange varme bad, enten hjemme eller i basseng. Det går det endel tid til også.

Siden jeg ikke har kollegaer lenger, må jeg skaffe meg det sosiale andre steder. Treffer derfor likesinnede til kaffe en formiddag pr. uke. Har også venninner som jeg treffer av og til enten hjemme eller på cafe på formiddagene.

Da er det faktisk ikke mye tid igjen å fylle for meg iallefall! Så ukene flyr.

Nå utover er det jo mye fin sport på TV. Det fikk jeg ikke fulgt med på før. Og så kan en jo se om en orker gjøre noe husarbeid, bake ei kake til de andre kommer hjem.

Annen tiddtrøyte er shopping og biblioteket, samt mailing med et par venninner som ikke bor her.

En har jo også tid til å besøke familie og slekt en ikke rakk beøke når en jobbet.

På dårlige dager er det bare å dulle mest mulig med seg selv. Varm te, varmeputer, pledd, VG og TV. Da er en ikke i form til å være ute blant folk.

Lykke til! Husk, det er en lang tilvenningsperiode. En sorg å miste jobben faktisk, som en må jobbe seg ut av.

[Gjest hvis jeg hadde vært hjemme]

Kose seg med måltidene, ikke stresse. Lese aviser, magasiner, bøker. Handle. Gå tur i skog og mark, andre steder, trene. Slappe av på café. Være sammen med venner, naboer, barn, barnebarn. Vaske klær, vaske bolig. Strikke, håndarbeid, snekre, pc, tv, se filmer. Sove lenge, sove litt midt på dagen. Bibliotek, svømme, kino. Hva som passer for deg vet jo du best, men dette er ting jeg ville gjort.

[Hønemoren]

Hvor i landet bor du?

I Oslo finnes forskellige aktiviteter for uføretrygdede.

Jeg for min del bruker tiden til trening og turer ut i skog og mark.

Håndarbeid, frivillighetsarbeid og internett da:-)

[Hønemoren]

Det er jo en grunn til at en får uføretrygd. En fungerer ikke så godt at en kan ha en jobb. Dvs mye tid forsvinner bare pga at du bruker mye lenger tid på alt en før.For meg iallefall.

Kroppen må mykes til før den fungerer, og klokken blir fort 11 før jeg orker dra ut av huset. Den tiden bruker jeg til å spise frokost, lese avisa, se frokostsendingene og være på nettet.

Jeg må også trene i et tempo kroppen tåler, for at ikke kroppen skal bli ytterligere stiv. Det blir spaserturer og øvelser på treningssenter. Her går noen timer et par ganger i uka, når en regner med kjøring. Jeg må ta lange varme bad, enten hjemme eller i basseng. Det går det endel tid til også.

Siden jeg ikke har kollegaer lenger, må jeg skaffe meg det sosiale andre steder. Treffer derfor likesinnede til kaffe en formiddag pr. uke. Har også venninner som jeg treffer av og til enten hjemme eller på cafe på formiddagene.

Da er det faktisk ikke mye tid igjen å fylle for meg iallefall! Så ukene flyr.

Nå utover er det jo mye fin sport på TV. Det fikk jeg ikke fulgt med på før. Og så kan en jo se om en orker gjøre noe husarbeid, bake ei kake til de andre kommer hjem.

Annen tiddtrøyte er shopping og biblioteket, samt mailing med et par venninner som ikke bor her.

En har jo også tid til å besøke familie og slekt en ikke rakk beøke når en jobbet.

På dårlige dager er det bare å dulle mest mulig med seg selv. Varm te, varmeputer, pledd, VG og TV. Da er en ikke i form til å være ute blant folk.

Lykke til! Husk, det er en lang tilvenningsperiode. En sorg å miste jobben faktisk, som en må jobbe seg ut av.

Kjenner meg igjen, ja, firbroda. For oss med denne diagnosen trenger vi tid om morgenen for å fungere.

Bra når vi kommer så langt at vi innfinner oss med situasjonen og lærer oss å leve med den.Det er viktig, også det å prøve å tenke postivit.

Gjør det beste ut av dåelige perioder og nyter de gode :-)

[Tvillingmamma]

Jeg tror, at når du har slått deg til ro med uføretrygden din, vil du merke at det ikke er noe problem å få dagene til å gå.

Selvfølgelig avhenger det av om du har barn, da er det hvertfall ikke noe problem

Ellers er det alltid noe å gjøre og husk at du er hjemme fordi du trenger tid til å komme deg i gang og at du nå kan gjøre ting i ditt eget tempo. Nå kan du bruke tiden på deg selv, spesielt viktig de dagenen som er ekstra tunge.

[Gjest snart ufør]

Jeg tror, at når du har slått deg til ro med uføretrygden din, vil du merke at det ikke er noe problem å få dagene til å gå.

Selvfølgelig avhenger det av om du har barn, da er det hvertfall ikke noe problem

Ellers er det alltid noe å gjøre og husk at du er hjemme fordi du trenger tid til å komme deg i gang og at du nå kan gjøre ting i ditt eget tempo. Nå kan du bruke tiden på deg selv, spesielt viktig de dagenen som er ekstra tunge.

Takk for et fint svar. Nei jeg har ingen barn. Forhåpentligvis blir det lettere når jeg har akseptert uføretrygden og lært meg å leve med den uten å ta hensyn til at spesielt familien mener jeg må komme meg ut i arbeid for enhver pris.

[Gjest snart ufør]

Det er jo en grunn til at en får uføretrygd. En fungerer ikke så godt at en kan ha en jobb. Dvs mye tid forsvinner bare pga at du bruker mye lenger tid på alt en før.For meg iallefall.

Kroppen må mykes til før den fungerer, og klokken blir fort 11 før jeg orker dra ut av huset. Den tiden bruker jeg til å spise frokost, lese avisa, se frokostsendingene og være på nettet.

Jeg må også trene i et tempo kroppen tåler, for at ikke kroppen skal bli ytterligere stiv. Det blir spaserturer og øvelser på treningssenter. Her går noen timer et par ganger i uka, når en regner med kjøring. Jeg må ta lange varme bad, enten hjemme eller i basseng. Det går det endel tid til også.

Siden jeg ikke har kollegaer lenger, må jeg skaffe meg det sosiale andre steder. Treffer derfor likesinnede til kaffe en formiddag pr. uke. Har også venninner som jeg treffer av og til enten hjemme eller på cafe på formiddagene.

Da er det faktisk ikke mye tid igjen å fylle for meg iallefall! Så ukene flyr.

Nå utover er det jo mye fin sport på TV. Det fikk jeg ikke fulgt med på før. Og så kan en jo se om en orker gjøre noe husarbeid, bake ei kake til de andre kommer hjem.

Annen tiddtrøyte er shopping og biblioteket, samt mailing med et par venninner som ikke bor her.

En har jo også tid til å besøke familie og slekt en ikke rakk beøke når en jobbet.

På dårlige dager er det bare å dulle mest mulig med seg selv. Varm te, varmeputer, pledd, VG og TV. Da er en ikke i form til å være ute blant folk.

Lykke til! Husk, det er en lang tilvenningsperiode. En sorg å miste jobben faktisk, som en må jobbe seg ut av.

Takk for mange gode ideer. Joda jeg burde nok trent for å ikke bli verre, men så var det å komme til det punktet at man takler å trene.

Det er mye arbeid som gjenstår for meg for å akseptere situasjonen jeg er i og den situasjonen jeg skal inn i med tanke på uføretrygd.

[Gjest snart ufør]

Finne på hobby-aktiviteter som du kan pusle med (alt fra å lage noe med hendene, lære å ta gode bilder, osv), designe nettsider, sette bilder i album (som har hopet seg opp i årevis), lese bøker, se filmer, være aktiv på nettfora som dette og andre, surfe nettet eller gå på biblioteket etter ting som intr. deg, melde deg inn i en forening dersom du har et diagnosefellesskap med andre, evt bidra litt via frivillighetssentralen eller på et eldresenter (lese høyt el.lign) om det er noe du føler du kan og orker bidra med, melde deg på et kurs, lære språk (enten via kurs eller kjøpe cd-rom/cd-kurs), trene på et nivå du kan orke for å forebygge ytterligere helseplager...

Det var noen forslag :-)

Takk for mange fine forslag. Må vel prøve å undersøke litt om hvilke tilbud det finnes til folk som er uføretrygdet.

Kunne godt tenkt meg å gå på kurs hvis jeg bare får ta det i mitt eget tempo.

[Gjest snart ufør]

Man doler, ser på tv og kjeder seg. Og leser litt innimellom.

Ja det er det jeg har gjort nå som langtidssykemeldt, men det blir alt for kjedelig i lengden. Derfor må jeg nå (som jeg innser at det ikke er noen annen vei enn ufør) prøve å finne på noe mer å gjøre som jeg kan ha glede av samtidig som det ikke blir et press på at jeg må prestere noe på så så lang tid.

[Dorthe]

Ja det er det jeg har gjort nå som langtidssykemeldt, men det blir alt for kjedelig i lengden. Derfor må jeg nå (som jeg innser at det ikke er noen annen vei enn ufør) prøve å finne på noe mer å gjøre som jeg kan ha glede av samtidig som det ikke blir et press på at jeg må prestere noe på så så lang tid.

Jeg kjeder ræva av meg nesten bestandig jeg. Hvorfor tror du jeg gidder å sitte her inne så ofte hvis det var noe morsommere jeg kunne gjøre?

Etter røykeloven kom er det slutt med å gå på cafe også (. Høybråten har ødelagt hele det sosiale livet mitt. Håper han brenner i helvete for det.

[mariaflyfly]

Jeg kjeder ræva av meg nesten bestandig jeg. Hvorfor tror du jeg gidder å sitte her inne så ofte hvis det var noe morsommere jeg kunne gjøre?

Etter røykeloven kom er det slutt med å gå på cafe også (. Høybråten har ødelagt hele det sosiale livet mitt. Håper han brenner i helvete for det.

Slutt og syt! Du hadde jo slutta å røyke! *streng*

[Dorthe]

Hvor i landet bor du?

I Oslo finnes forskellige aktiviteter for uføretrygdede.

Jeg for min del bruker tiden til trening og turer ut i skog og mark.

Håndarbeid, frivillighetsarbeid og internett da:-)

De aktivitetene er bare for dem som liker håndarbeid og forming. Og aktiv på dagtid har utilgjengelige lokaler med trapper uten heis.

[Dorthe]

Slutt og syt! Du hadde jo slutta å røyke! *streng*

Ja, men jeg har startet igjen pga kjedsommelighet. Dessuten røyker alle venninnene mine og de vil ikke gå på cafe før sommeren kommer.

Men jeg kan snuse meg gjennom et cafebesøk jeg da ;o)

[mariaflyfly]

Ja, men jeg har startet igjen pga kjedsommelighet. Dessuten røyker alle venninnene mine og de vil ikke gå på cafe før sommeren kommer.

Men jeg kan snuse meg gjennom et cafebesøk jeg da ;o)

"Dessuten røyker alle venninnene mine og de vil ikke gå på cafe før sommeren kommer."

Nok et argument for at de bør komme og besøke deg litt oftere.

[Dorthe]

"Dessuten røyker alle venninnene mine og de vil ikke gå på cafe før sommeren kommer."

Nok et argument for at de bør komme og besøke deg litt oftere.

Enig.

Igår stilte de opp 2 stykker med barn og barnebarn og en svigersønn, dvs 7 stykker, da ble det røykfylt her du. Men det er noen mnd siden sist.

[mariaflyfly]

Enig.

Igår stilte de opp 2 stykker med barn og barnebarn og en svigersønn, dvs 7 stykker, da ble det røykfylt her du. Men det er noen mnd siden sist.

Barnebarn og røykfylt leilighet?

Jaja, du veit hva jeg mener...