Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Jeg har fibromyalgi, men jeg får ikke uføretrygd pga at jeg er for ung. Det er urettferdig! Har den som er eldre mer vondt enn den som er yngre da? Jeg er 35 år, har 3 små barn og ja, jeg har prøvd yrkesrettet attføring. Fikk ingen ting ut av det. De stanset den da jeg sa jeg ikke greide å sette meg på skolebenken enda. (jeg hadde nettopp født minstejenta). Måtte ut i jobb 6 uker etter fødselen ellers hadde jeg mistet attføringspengene og retten til å fortsette etterpå. Enda jeg har en sykdom?! Uføretrygd er kun for invalide sier min lege. Jeg synes det er dypt urettferdig, i det minste kunne jeg ha fått tidsbegrenset ufør menst barna er små. Jeg sliter fælt nå 0 Siter
Hønemoren Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Føler virkelig med deg, jeg vet hvordan du har det. Slet i mange år år selv før jeg fikk diagnosen og trygd. Merkelig system: Man må være invalid for å få trygd sa legen. En annen lege sa: Man må være dødssyk for å komme inn på sykehus....dette i forbindelse med sterke smerter (sengeliggende) under MA, kunne bare gå der (måtte ligge) noen dager med det døde fosteret og smertene mente sykehuset. Fastlegen gjorde så godt han kunne, men fikk ikke pasienten innlagt, og hans ord det at man må være dødssyk. Et lite sidespor dette da. Jeg synes du skal prøve et opplærings og mestringsopphold på et revmatismesykehus om du ikke har hatt det, der får du mye informasjon og tips om hva du kan gjøre i både med trening og bl.a. trygdesaker. Revmatologtime også under oppholdet. Veldig lærerikt og nyttig, var der for to år siden selv. Det er så trist at vi får forskjellig benandling for denne diagnosen avhengig hvor i landet vi bor. Jeg møtte forståelse stort sett hele veien mot trygden (bortsett fra en av trygdekontoret sine leger), og fikk den i slutten av 40 årene. Haddehatt diagnosen i 10 år da. 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Føler virkelig med deg, jeg vet hvordan du har det. Slet i mange år år selv før jeg fikk diagnosen og trygd. Merkelig system: Man må være invalid for å få trygd sa legen. En annen lege sa: Man må være dødssyk for å komme inn på sykehus....dette i forbindelse med sterke smerter (sengeliggende) under MA, kunne bare gå der (måtte ligge) noen dager med det døde fosteret og smertene mente sykehuset. Fastlegen gjorde så godt han kunne, men fikk ikke pasienten innlagt, og hans ord det at man må være dødssyk. Et lite sidespor dette da. Jeg synes du skal prøve et opplærings og mestringsopphold på et revmatismesykehus om du ikke har hatt det, der får du mye informasjon og tips om hva du kan gjøre i både med trening og bl.a. trygdesaker. Revmatologtime også under oppholdet. Veldig lærerikt og nyttig, var der for to år siden selv. Det er så trist at vi får forskjellig benandling for denne diagnosen avhengig hvor i landet vi bor. Jeg møtte forståelse stort sett hele veien mot trygden (bortsett fra en av trygdekontoret sine leger), og fikk den i slutten av 40 årene. Haddehatt diagnosen i 10 år da. Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år. Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage. Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg. 0 Siter
Gjest spørreteiken Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år. Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage. Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg. Fikk du alle barna før du var 25? 0 Siter
Flyberta Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år. Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage. Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg. Jeg lurer på hvordan du greier å stelle tre små barn hvis du er så dårlig? Flott at du får til det i hvert fall. Men jeg hadde heller gått på en hvilken som helst jobb. Syns småbarn er noe av det mest intense og slitsomme som fins. Men veeeldig søte;) 0 Siter
Gjest ikke trøst Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år. Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage. Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg. Hvis du er så dårlig hvorfor har du ikke ungene i barnehagen da? Du klarer sikkert å jobbe hvis du klarer å være hjemmeværende med tre små unger uten barnehage. 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Fikk du alle barna før du var 25? Nei. 2 av dem fikk jeg etterpå. 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Hvis du er så dårlig hvorfor har du ikke ungene i barnehagen da? Du klarer sikkert å jobbe hvis du klarer å være hjemmeværende med tre små unger uten barnehage. Men kun \en inntekt så sier det seg jo selv at vi ikke har råd til barnehage. Jeg har ikke nok utdannelse til å få jobb. Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt. 0 Siter
Gjest beklager Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Det er vel slik at det blir vanskelig å forstå, både for fagfolk og andre, hvordan man kan klare å passe tre barn, men ikke klare hverken utdannelse eller arbeid. Uten utdannelse har jeg jobbet i butikk, på posten, på e-verk (kjørte bl a rundt og skiftet lyspærer i lysstolper), vært ekstrahjelp på psykiatrisk institusjon, jobbet i parkvesenet. For meg er ingen av disse jobbene så krevende, fysisk eller psyksisk, som å ha ansvaret for tre barn. 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Det er vel slik at det blir vanskelig å forstå, både for fagfolk og andre, hvordan man kan klare å passe tre barn, men ikke klare hverken utdannelse eller arbeid. Uten utdannelse har jeg jobbet i butikk, på posten, på e-verk (kjørte bl a rundt og skiftet lyspærer i lysstolper), vært ekstrahjelp på psykiatrisk institusjon, jobbet i parkvesenet. For meg er ingen av disse jobbene så krevende, fysisk eller psyksisk, som å ha ansvaret for tre barn. Det kommer nok an på hvor man bor hvor lett det er å skaffe seg jobb uten utdannelse. 0 Siter
Gjest beklager Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Det kommer nok an på hvor man bor hvor lett det er å skaffe seg jobb uten utdannelse. Ja, det gjør det, men det har ikke noe med uføretrygd eller ikke å gjøre. Uføretrygd er for dem som ikke kan arbeide, ikke for dem som ikke finner arbeide. 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Ja, det gjør det, men det har ikke noe med uføretrygd eller ikke å gjøre. Uføretrygd er for dem som ikke kan arbeide, ikke for dem som ikke finner arbeide. Jeg kan ikke jobbe og ikke finner jeg jobb heller. Begge deler går det også. 0 Siter
Gjest beklager Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Jeg kan ikke jobbe og ikke finner jeg jobb heller. Begge deler går det også. Hvordan kan du så ta vare på barna dine? Hvordan kan det være lettere? 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Hvordan kan du så ta vare på barna dine? Hvordan kan det være lettere? Med hjelp fra slekt og venner så går det rundt på et vis. 0 Siter
Gjest beklager Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Med hjelp fra slekt og venner så går det rundt på et vis. Du har hjelp fra dem hver dag da? 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Du har hjelp fra dem hver dag da? Ikke hver dag og derfor holder jeg på å kjøre meg på veggen. Hadde jeg fått uføretrygd hadde jeg hatt råd til å sende barna i barnehage. Det er jo derfor jeg synes det er så urettferdig. 0 Siter
Gjest Se muligheter. Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Men kun \en inntekt så sier det seg jo selv at vi ikke har råd til barnehage. Jeg har ikke nok utdannelse til å få jobb. Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt. "Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt" Jeg synes du skal prøve å se muligheter isteden for hindringer. Du greier sikker å sitte på en kontorstol noen timer. Hva med en sentralbordjobb eller noe? Mindre slitsomt det enn å være hjemme med 3 barn, vil jeg tro. Hvis du bor i by, så registrer deg i et vikarbyrå. 0 Siter
Gjest Se muligheter. Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Var du like syk før du fikk minstejenta også? 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 "Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt" Jeg synes du skal prøve å se muligheter isteden for hindringer. Du greier sikker å sitte på en kontorstol noen timer. Hva med en sentralbordjobb eller noe? Mindre slitsomt det enn å være hjemme med 3 barn, vil jeg tro. Hvis du bor i by, så registrer deg i et vikarbyrå. Hadde nok blitt en dårlig kontorist med min rygg. Og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal få en sånn jobb når kjente som har en utdannelse innen faget ikke får jobb. Bor ikke i by. 0 Siter
Gjest trøstesløs Skrevet 9. februar 2005 Skrevet 9. februar 2005 Var du like syk før du fikk minstejenta også? Ja, det var jeg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.