Gå til innhold

Det er så urettferdig!


Anbefalte innlegg

Gjest trøstesløs
Skrevet

Jeg har fibromyalgi, men jeg får ikke uføretrygd pga at jeg er for ung.

Det er urettferdig!

Har den som er eldre mer vondt enn den som er yngre da?

Jeg er 35 år, har 3 små barn og ja, jeg har prøvd yrkesrettet attføring.

Fikk ingen ting ut av det.

De stanset den da jeg sa jeg ikke greide å sette meg på skolebenken enda. (jeg hadde nettopp født minstejenta). Måtte ut i jobb 6 uker etter fødselen ellers hadde jeg mistet attføringspengene og retten til å fortsette etterpå. Enda jeg har en sykdom?!

Uføretrygd er kun for invalide sier min lege.

Jeg synes det er dypt urettferdig, i det minste kunne jeg ha fått tidsbegrenset ufør menst barna er små.

Jeg sliter fælt nå:(

  • Svar 116
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Hønemoren

    11

  • Dorthe

    10

  • Ade|ina

    8

  • Osiris

    5

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Føler virkelig med deg, jeg vet hvordan du har det. Slet i mange år år selv før jeg fikk diagnosen og trygd.

Merkelig system: Man må være invalid for å få trygd sa legen. En annen lege sa: Man må være dødssyk for å komme inn på sykehus....dette i forbindelse med sterke smerter (sengeliggende) under MA, kunne bare gå der (måtte ligge) noen dager med det døde fosteret og smertene mente sykehuset. Fastlegen gjorde så godt han kunne, men fikk ikke pasienten innlagt, og hans ord det at man må være dødssyk. Et lite sidespor dette da.

Jeg synes du skal prøve et opplærings og mestringsopphold på et revmatismesykehus om du ikke har hatt det, der får du mye informasjon og tips om hva du kan gjøre i både med trening og bl.a. trygdesaker. Revmatologtime også under oppholdet. Veldig lærerikt og nyttig, var der for to år siden selv.

Det er så trist at vi får forskjellig benandling for denne diagnosen avhengig hvor i landet vi bor. Jeg møtte forståelse stort sett hele veien mot trygden (bortsett fra en av trygdekontoret sine leger), og fikk den i slutten av 40 årene. Haddehatt diagnosen i 10 år da.

Gjest trøstesløs
Skrevet

Føler virkelig med deg, jeg vet hvordan du har det. Slet i mange år år selv før jeg fikk diagnosen og trygd.

Merkelig system: Man må være invalid for å få trygd sa legen. En annen lege sa: Man må være dødssyk for å komme inn på sykehus....dette i forbindelse med sterke smerter (sengeliggende) under MA, kunne bare gå der (måtte ligge) noen dager med det døde fosteret og smertene mente sykehuset. Fastlegen gjorde så godt han kunne, men fikk ikke pasienten innlagt, og hans ord det at man må være dødssyk. Et lite sidespor dette da.

Jeg synes du skal prøve et opplærings og mestringsopphold på et revmatismesykehus om du ikke har hatt det, der får du mye informasjon og tips om hva du kan gjøre i både med trening og bl.a. trygdesaker. Revmatologtime også under oppholdet. Veldig lærerikt og nyttig, var der for to år siden selv.

Det er så trist at vi får forskjellig benandling for denne diagnosen avhengig hvor i landet vi bor. Jeg møtte forståelse stort sett hele veien mot trygden (bortsett fra en av trygdekontoret sine leger), og fikk den i slutten av 40 årene. Haddehatt diagnosen i 10 år da.

Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år.

Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage.

Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg.

Gjest spørreteiken
Skrevet

Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år.

Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage.

Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg.

Fikk du alle barna før du var 25?

Skrevet

Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år.

Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage.

Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg.

Jeg lurer på hvordan du greier å stelle tre små barn hvis du er så dårlig? Flott at du får til det i hvert fall. Men jeg hadde heller gått på en hvilken som helst jobb. Syns småbarn er noe av det mest intense og slitsomme som fins. Men veeeldig søte;)

Gjest ikke trøst
Skrevet

Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år.

Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage.

Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg.

Hvis du er så dårlig hvorfor har du ikke ungene i barnehagen da? Du klarer sikkert å jobbe hvis du klarer å være hjemmeværende med tre små unger uten barnehage.

Gjest trøstesløs
Skrevet

Fikk du alle barna før du var 25?

Nei. 2 av dem fikk jeg etterpå.

Gjest trøstesløs
Skrevet

Hvis du er så dårlig hvorfor har du ikke ungene i barnehagen da? Du klarer sikkert å jobbe hvis du klarer å være hjemmeværende med tre små unger uten barnehage.

Men kun \en inntekt så sier det seg jo selv at vi ikke har råd til barnehage.

Jeg har ikke nok utdannelse til å få jobb.

Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt.

Gjest beklager
Skrevet

Det er vel slik at det blir vanskelig å forstå, både for fagfolk og andre, hvordan man kan klare å passe tre barn, men ikke klare hverken utdannelse eller arbeid.

Uten utdannelse har jeg jobbet i butikk, på posten, på e-verk (kjørte bl a rundt og skiftet lyspærer i lysstolper), vært ekstrahjelp på psykiatrisk institusjon, jobbet i parkvesenet.

For meg er ingen av disse jobbene så krevende, fysisk eller psyksisk, som å ha ansvaret for tre barn.

Gjest trøstesløs
Skrevet

Det er vel slik at det blir vanskelig å forstå, både for fagfolk og andre, hvordan man kan klare å passe tre barn, men ikke klare hverken utdannelse eller arbeid.

Uten utdannelse har jeg jobbet i butikk, på posten, på e-verk (kjørte bl a rundt og skiftet lyspærer i lysstolper), vært ekstrahjelp på psykiatrisk institusjon, jobbet i parkvesenet.

For meg er ingen av disse jobbene så krevende, fysisk eller psyksisk, som å ha ansvaret for tre barn.

Det kommer nok an på hvor man bor hvor lett det er å skaffe seg jobb uten utdannelse.

Gjest beklager
Skrevet

Det kommer nok an på hvor man bor hvor lett det er å skaffe seg jobb uten utdannelse.

Ja, det gjør det, men det har ikke noe med uføretrygd eller ikke å gjøre. Uføretrygd er for dem som ikke kan arbeide, ikke for dem som ikke finner arbeide.

Gjest trøstesløs
Skrevet

Ja, det gjør det, men det har ikke noe med uføretrygd eller ikke å gjøre. Uføretrygd er for dem som ikke kan arbeide, ikke for dem som ikke finner arbeide.

Jeg kan ikke jobbe og ikke finner jeg jobb heller. Begge deler går det også.

Gjest beklager
Skrevet

Jeg kan ikke jobbe og ikke finner jeg jobb heller. Begge deler går det også.

Hvordan kan du så ta vare på barna dine? Hvordan kan det være lettere?

Gjest trøstesløs
Skrevet

Hvordan kan du så ta vare på barna dine? Hvordan kan det være lettere?

Med hjelp fra slekt og venner så går det rundt på et vis.

Gjest beklager
Skrevet

Med hjelp fra slekt og venner så går det rundt på et vis.

Du har hjelp fra dem hver dag da?

Gjest trøstesløs
Skrevet

Du har hjelp fra dem hver dag da?

Ikke hver dag og derfor holder jeg på å kjøre meg på veggen. Hadde jeg fått uføretrygd hadde jeg hatt råd til å sende barna i barnehage.

Det er jo derfor jeg synes det er så urettferdig.

Gjest Se muligheter.
Skrevet

Men kun \en inntekt så sier det seg jo selv at vi ikke har råd til barnehage.

Jeg har ikke nok utdannelse til å få jobb.

Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt.

"Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt"

Jeg synes du skal prøve å se muligheter isteden for hindringer.

Du greier sikker å sitte på en kontorstol noen timer. Hva med en sentralbordjobb eller noe?

Mindre slitsomt det enn å være hjemme med 3 barn, vil jeg tro.

Hvis du bor i by, så registrer deg i et vikarbyrå.

Gjest Se muligheter.
Skrevet

Var du like syk før du fikk minstejenta også?

Gjest trøstesløs
Skrevet

"Vaskejobb kanskje, men det skjønner du sikkert blir vel for hardt"

Jeg synes du skal prøve å se muligheter isteden for hindringer.

Du greier sikker å sitte på en kontorstol noen timer. Hva med en sentralbordjobb eller noe?

Mindre slitsomt det enn å være hjemme med 3 barn, vil jeg tro.

Hvis du bor i by, så registrer deg i et vikarbyrå.

Hadde nok blitt en dårlig kontorist med min rygg. Og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal få en sånn jobb når kjente som har en utdannelse innen faget ikke får jobb. Bor ikke i by.

Gjest trøstesløs
Skrevet

Var du like syk før du fikk minstejenta også?

Ja, det var jeg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...