Det er så urettferdig!

[Dorthe]

Hadde nok blitt en dårlig kontorist med min rygg. Og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal få en sånn jobb når kjente som har en utdannelse innen faget ikke får jobb. Bor ikke i by.

Det er derfor man får attføring vet du og dekket barnehageplass. Ta et datakurs og lær deg data. Så har du barnehageplass den stunden.

[Gjest trøstesløs]

Det er derfor man får attføring vet du og dekket barnehageplass. Ta et datakurs og lær deg data. Så har du barnehageplass den stunden.

Jeg har gått på yrkesrettet attføring.

[Dorthe]

Jeg har gått på yrkesrettet attføring.

Ja, da fikk du vel en utdannelse også slik at det er mulighet til å finne jobb.

At du har unger innvirker ikke på at du får uføretrygd, de ser på mulighetene for om du kan jobbe eller ikke uansett om du har unger eller ikke. Det står ingen ting i mitt vedtak om uføretrygd at jeg har tre unger, den er gitt på helt andre kriterier.

[Gjest undrer jeg på]

Jeg har gått på yrkesrettet attføring.

Hva utdannet du deg til under attføringen da?

[Gjest trøstesløs]

Ja, da fikk du vel en utdannelse også slik at det er mulighet til å finne jobb.

At du har unger innvirker ikke på at du får uføretrygd, de ser på mulighetene for om du kan jobbe eller ikke uansett om du har unger eller ikke. Det står ingen ting i mitt vedtak om uføretrygd at jeg har tre unger, den er gitt på helt andre kriterier.

De stanset den da jeg sa jeg ikke greide å sette meg på skolebenken enda. Jeg hadde nettopp født minstejenta. Måtte ut i jobb igjen 6 uker etter fødselen, enda jeg er syk.

Jeg jobbet i 3 år i butikk.

Jeg mente jeg kunne vente med praksisen en stund da jeg tenkte å ta §20 kurs. Jeg hadde da 2 år igjen i bedrift og god nok tid, mente jeg, men det mente nok ikke di.

[Gjest et nytt liv]

Ja, det føles urettferdig, har vært der selv... Men jeg lurer på, er du 100% sikker på at fibromyalgi er riktig diagnose? Jeg gikk med denne såkalte "diagnosen" i mange år før min kjære fastlege til slutt fant ut at jeg kunne lide av cøliaki. Og gjett, han fikk rett! I dag, nesten to år etter ny diagnose, er omtrent alle symptomer borte og jeg har fått et helt annet liv. Jeg fungere i jobb selv om jeg har tre små barn, og jeg er sjelden sliten, i hvertfall ikek mer enn at det går over med vanlig anttesøvn.

Jeg mener ikke at du nødvendigvis har samme diagnose, men vær obs på at fibromyalgi egentlig er en oppsamlingssekk for oss som har diffuse plager som _kan_ ha helt andre årsaker enn dem man ser sånn i første omgang. Uansett, jeg føler veldig med deg, det er ikke lett!

Klem til deg fra ei som har fått

[Gjest trøstesløs]

Hva utdannet du deg til under attføringen da?

Les svar til dorthe.

[Dorthe]

De stanset den da jeg sa jeg ikke greide å sette meg på skolebenken enda. Jeg hadde nettopp født minstejenta. Måtte ut i jobb igjen 6 uker etter fødselen, enda jeg er syk.

Jeg jobbet i 3 år i butikk.

Jeg mente jeg kunne vente med praksisen en stund da jeg tenkte å ta §20 kurs. Jeg hadde da 2 år igjen i bedrift og god nok tid, mente jeg, men det mente nok ikke di.

Jeg gikk og på attføring da jeg fikk sistemann og måtte begynne å jobbe igjen etter 6 uker. Men så ble det utsatt fordi jeg fikk bekkenløsning etter fødselen så jeg begynte igjen da minstemann var fire mnd.

[Gjest trøstesløs]

Jeg gikk og på attføring da jeg fikk sistemann og måtte begynne å jobbe igjen etter 6 uker. Men så ble det utsatt fordi jeg fikk bekkenløsning etter fødselen så jeg begynte igjen da minstemann var fire mnd.

Jeg var ikke så "heldig".

[Dorthe]

Jeg var ikke så "heldig".

Men var det så stort problem å fortsette etter 6 uker? Du var vel klar over reglene da du ble gravid, det var i hvert fall jeg for det hadde jeg sjekket ut.

[Hønemoren]

Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 25 år.

Vanskelig å få til et opplærings og mestringsopphold også da jeg er hjemmeværende for tiden. Har ikke barna i barnehage.

Har valgt å gjøre det sånn, men det er veldig vanskelig å klare seg med én inntekt når man har 3 barn å forsørge i tillegg.

Ja, det skjønner jeg, det er ikke lett når mor blir syk. Å klare seg på en inntekt er vanskelig.

Hadde du enda kunne fått noen til å passe barna for deg og kommet med på et slikt opphold for hadde gjort deg så godt. Det var ikke vanskelig å få plass der, men var noen måneder å vente. Trygdekontoret dekket det, t.o.m. reisa t/r.

Lykke til!!

[Gjest Se muligheter.]

Ja, det var jeg.

Da var du modig.

Det er klart det er slitsomt, men du visste vel hva du gikk til?

[Gjest Se muligheter.]

Hadde nok blitt en dårlig kontorist med min rygg. Og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal få en sånn jobb når kjente som har en utdannelse innen faget ikke får jobb. Bor ikke i by.

Hva sitter du på nå da?

Nei du får ikke jobb, hvis du ikke prøver.

[Gjest 0skatteyter]

At smerten er verre når du er eldre stemmer kanskje ikke, men det er jo en kjensgjerning at for hvert år som går så blir du litt mer sliten, derfor er det naturlig at alder spiller en rolle ved avgjørelse i trygdesaker.

Mener ikke å være frekk, men blir ltt provosert av din holdning. Selv har jeg også en smertefull diagnose, har vært gjennom attføring , forsøker nå å få meg jobb. Derfor vet jag alt om hvor slitsomt det er å være syk og ikke greie å utføre daglige plikter. Men, etter noen tids vurdering har jeg kommet frem til at med mine plager og derav skrale økonomi ønsker jeg ikke å få barn, har nok med å ta vare på meg selv egentlig. Blir derfor himmelfallen når jeg ser at enkelte faktisk har mot til å sette tre barn til verden, spesielt når du på forhånd VET at du ikke vil greie å forsørge verken deg selv eller dem.

Mener ikk at kun friske skal få barn, men ditt tilfelle synes jeg virker veldig dårlig gjennomtenkt. Selv regneg jeg iallefall med å kunne greie en deltidsjobb, selv det synes jeg ble for lite å tilby ett eneste barn, råder deg derfor til å bruke litt av det motet du tydeligvis har ettersom du gikk igang med å etablere en så stor familie, bruk det til å prøve å skaffe deg en jobb.

[terningkast6]

Den som er eldre har ikke mer vondt, men når du er 35 år har du mange yrkesaktive liv foran deg. Du har også mange muligheter til å omskolere deg.

Det at du har tre små barn viser at du har arbeidsevne i massevis. Det å bære fram et barn er et godt stykke arbeid, det å ta seg av små barn er mer arbeidskrevende enn mange yrker.

Det at du får barn samtidig med at du forsøker deg på yrkesrettet attføring har sannsynligvis bidratt til at du ikke klarte å gjennomføre det. Hindringer med små barn er ikke det samme som hindringer pga sykdom.

Å ha små barn kvalifiserer ikke til uføretrygd.

Jeg leser mellom linjene her at det er mest viljen din det går på. Du ønsker å være hjemme med dine små barn, det er i og for seg forståelig, men du kan ikke forvente at fellesskapet skal betale for det.

Vi tar alle valg her i livet, og vi må samtidig ta konsekvensene for de valgene vi tar. Du har altså valgt å få tre barn, det må du ta konsekvensene av. Det er grunnen til at du ikke kunne gjennomføre attføring, det virker også som det er den største grunnen til at du ønsker uføretrygd nå.

Jeg synes du syter!

[Gjest polyneser]

Ikke hver dag og derfor holder jeg på å kjøre meg på veggen. Hadde jeg fått uføretrygd hadde jeg hatt råd til å sende barna i barnehage.

Det er jo derfor jeg synes det er så urettferdig.

HÆÆ!!?? Kunne kanskje hatt litt medlitenhet med deg før dette innlegget kom, men nå ble alt borte! "Hvis jeg hadde hatt uføretrygd så hadde jeg hatt råd til å sende barna i barnehage"!. Nei, vet du hva...kom deg i jobb og slutt å klag. Ikke snakk om at mine skattepenger skal gå til folk som ikke gidder å jobbe. Siden du ikke får uføretrygd, så er du ikke syk nok til det, og da er du i stand til å jobbe! Du har satt tre barn til verden, så da får du søren med ta konsekvensene av det og tjene til livets opphold for deg selv og dem, og ikke forvente at fellesskapet skal ta seg av dere!!!

[Gjest trøstesløs]

Da var du modig.

Det er klart det er slitsomt, men du visste vel hva du gikk til?

Ikke alt går som planlagt. Den siste var ikke det.

[Gjest trøstesløs]

Hva sitter du på nå da?

Nei du får ikke jobb, hvis du ikke prøver.

Jeg sitter hjemme.

[Gjest trøstesløs]

At smerten er verre når du er eldre stemmer kanskje ikke, men det er jo en kjensgjerning at for hvert år som går så blir du litt mer sliten, derfor er det naturlig at alder spiller en rolle ved avgjørelse i trygdesaker.

Mener ikke å være frekk, men blir ltt provosert av din holdning. Selv har jeg også en smertefull diagnose, har vært gjennom attføring , forsøker nå å få meg jobb. Derfor vet jag alt om hvor slitsomt det er å være syk og ikke greie å utføre daglige plikter. Men, etter noen tids vurdering har jeg kommet frem til at med mine plager og derav skrale økonomi ønsker jeg ikke å få barn, har nok med å ta vare på meg selv egentlig. Blir derfor himmelfallen når jeg ser at enkelte faktisk har mot til å sette tre barn til verden, spesielt når du på forhånd VET at du ikke vil greie å forsørge verken deg selv eller dem.

Mener ikk at kun friske skal få barn, men ditt tilfelle synes jeg virker veldig dårlig gjennomtenkt. Selv regneg jeg iallefall med å kunne greie en deltidsjobb, selv det synes jeg ble for lite å tilby ett eneste barn, råder deg derfor til å bruke litt av det motet du tydeligvis har ettersom du gikk igang med å etablere en så stor familie, bruk det til å prøve å skaffe deg en jobb.

Jeg ble syk etter de to første, den tredje var ikke planlagt. Mener du jeg skulle ta abort??

[Gjest trøstesløs]

HÆÆ!!?? Kunne kanskje hatt litt medlitenhet med deg før dette innlegget kom, men nå ble alt borte! "Hvis jeg hadde hatt uføretrygd så hadde jeg hatt råd til å sende barna i barnehage"!. Nei, vet du hva...kom deg i jobb og slutt å klag. Ikke snakk om at mine skattepenger skal gå til folk som ikke gidder å jobbe. Siden du ikke får uføretrygd, så er du ikke syk nok til det, og da er du i stand til å jobbe! Du har satt tre barn til verden, så da får du søren med ta konsekvensene av det og tjene til livets opphold for deg selv og dem, og ikke forvente at fellesskapet skal ta seg av dere!!!

Det er jo faktisk pga barna alt blir værre. Synd å si det, men sånn er det. Hadde jeg hatt råd til barnehage for dem så kunne det vært muligheter for at jeg etter hvert kunne klart å komme meg i en jobb. Sånn situasjonen er nå, så blir det alt for mye for meg å ha dem alene store deler av dagen. Bytte dem inn igjen er ikke mulig, ikke at jeg ville gjort det heller da.

Jeg har gått på yrkesrettet attføring og er ferdig med det uten resultat. Så det løpet er vel kjørt for meg for alt jeg vet.

Skal jeg få meg en utdannelse nå så må jeg betale det selv og hvor tar jeg pengene fra??

Har studielån på rundt 100.000 fra før. Tror du jeg får mer? Stipend?

Og bare så det er sagt, jeg er ikke ei som VILL være hjemme.