Det er så urettferdig!

[Ade|ina]

Det er altså veldig forskjellig innen samme landet hvor lett/vanskelig dette er og det er fælt det skal være sånn.

Jeg for min del synes rundgangen gikk greit selv om det tok tid. Man vil jo helst klare å være i jobb, men er man syk så er det jammen ikke lett og i tillegg møte motgang hele veien innen dette systemet, som mange gjør.

Klart det ikke er rettferdig i alle tilfelle heller, leger er forskjellig og likeså de på trygdekontoret. Kjenner ei som fikk trygd pga ryggen og etter en stund begynte som dagmamma for 3 små unger, at hun orket.....!

"Kjenner ei som fikk trygd pga ryggen og etter en stund begynte som dagmamma for 3 små unger, at hun orket.....!"

Å jeg kjenner til ei som er uføretrygdet, som flyr bygda rundt å vasker for andre.

Riktignok er hun i 50-60 årene, så hun fikk det vel den gang det var lettere.

Hun er sånn "verke overalt" - så ikke fatter jeg at hun da kan orke å vaske.

Jeg bare hørte henne snakke med noen andre en gang. Hun måtte vaske, ellers ble det for lite penger. Gikk visst ikke an å leve av uføretrygd.

[Ade|ina]

Jeg har jo en mann, som hjelper meg når han er hjemme fra jobb.

Jeg er nok kanskje mest bitter for at jeg ikke fikk fortsette attføringstiltaket.

Jeg har ikke sagt at jeg overhode ikke greier å jobbe.

"Jeg er nok kanskje mest bitter for at jeg ikke fikk fortsette attføringstiltaket."

Hvorfor fikk du ikke fortsette?

[Osiris]

Hva får deg til å tro jeg er stillesittende?

Er meget klar over at bevegelse er viktig.

Men det er også viktig å kunne ta det med ro når man trenger det, noe som er vanskelig nå.

Jeg håper du ikke misforsto meg slik at jeg mente at du er stillesittende. Det ville aldri falle meg inn å si det om en trebarnsmor. ) Men jeg framhever trening i varmebasseng så ofte jeg kan fordi det gir meg og mange andre en mye bedre livskvalitet selv med fibromyalgi. Det var bare ment som et tips som kan prøves. Men du har kanskje prøvd det før? For meg er trening på treningssenter totalt mislykket, jogging likeså. Men i det varme vannet får jeg økt bevegelighet og mindre smerter og bedre kondisjon på en behagelig måte. Fibropasienter er forskjellige og det som passer for en passer ikke for alle.

Her må alle finne sin måte og takle dette på, i mitt tilfelle har iallefall ikke trugdekontoret vært til hjelp.

[Osiris]

Jeg synes du er jævli frekk jeg som tror at du kan få uføretrygd når du orker å ta deg av tre unger og det er grunnen til at du vil ha uføretrygd.

Klarer man ikke tre unger og jobb kan man la være å sette så mange unger til verden.

Arbeidssky er du og lat som tror at uføretrygd er for dem som ikke orker å jobbe fordi de har unger.

Og jeg syns du er veldig frekk mot "trøstesløs".

Jeg har ingen tro på at det er det at hun har tre barn som gjør at hun ønsker uføretrygd, men hun har faktisk en sykdom som medfører en del smerter og utslitthetssymptomer.

[Osiris]

Jeg synes du er jævli frekk jeg som tror at du kan få uføretrygd når du orker å ta deg av tre unger og det er grunnen til at du vil ha uføretrygd.

Klarer man ikke tre unger og jobb kan man la være å sette så mange unger til verden.

Arbeidssky er du og lat som tror at uføretrygd er for dem som ikke orker å jobbe fordi de har unger.

Er "for et dusteinnlegg" Maiken?

[Hønemoren]

"Kjenner ei som fikk trygd pga ryggen og etter en stund begynte som dagmamma for 3 små unger, at hun orket.....!"

Å jeg kjenner til ei som er uføretrygdet, som flyr bygda rundt å vasker for andre.

Riktignok er hun i 50-60 årene, så hun fikk det vel den gang det var lettere.

Hun er sånn "verke overalt" - så ikke fatter jeg at hun da kan orke å vaske.

Jeg bare hørte henne snakke med noen andre en gang. Hun måtte vaske, ellers ble det for lite penger. Gikk visst ikke an å leve av uføretrygd.

Klart det er litt av hvert som skjer. Denne uføretrygdede dagmammaen jeg kjenner begynte som dagmamma kort tid etter at trygden var "i boks". Altså passet 3 barn "svart". Er noen år siden.

Vet jo nesten ikke om man skal le eller gråte, kjenner også ei som fikk både trygd og trygdebil, parkerte i byen og orket løpe rundt i byen hele formiddagen. Når hun ellers var ute og kjørte med mannen som var arbeidsfør var det han som ventet i bilen mens den trygdene handlet og ordna alt. Spørs vel hvor flink man er til å snakke for seg sikkert også, for å få oppnådd uføretrygd.

Jeg ville gjerne vært foruten for å si det sånn, savner det å være ute i en jobb, den sosiale kontakten med kolleger og det å føle å være til nytte. Når man ikke klarer dette så er det jo om å gjøre å gjøre det beste ut av situasjonen, finne det postive som er.

Synes nesten jeg har blomstra opp litt etter jeg begynte som frivillighetsarbeider et par ganger pr. mnd. Lett arbeid og har jeg en dårlig dag akkurat når jeg skal så er det jo bare å si nei. Ja, et par ganger i mnd. er bedre enn ingen ting. Får så mange inntrykk jeg de timene der og prater med så hyggelige og omsorgsfulle mennesker og kan jo si jeg skal på "jobb".

[fei1365380229]

Jeg synes du er jævli frekk jeg som tror at du kan få uføretrygd når du orker å ta deg av tre unger og det er grunnen til at du vil ha uføretrygd.

Klarer man ikke tre unger og jobb kan man la være å sette så mange unger til verden.

Arbeidssky er du og lat som tror at uføretrygd er for dem som ikke orker å jobbe fordi de har unger.

Gjelder det også hvis man blir syk etter at man har satt dem til verden? Bør man ta høyde for at man kan bli syk?

[Hønemoren]

Og jeg syns du er veldig frekk mot "trøstesløs".

Jeg har ingen tro på at det er det at hun har tre barn som gjør at hun ønsker uføretrygd, men hun har faktisk en sykdom som medfører en del smerter og utslitthetssymptomer.

Og jeg er helt enig med deg Osiris.

[Hønemoren]

Jeg synes du er jævli frekk jeg som tror at du kan få uføretrygd når du orker å ta deg av tre unger og det er grunnen til at du vil ha uføretrygd.

Klarer man ikke tre unger og jobb kan man la være å sette så mange unger til verden.

Arbeidssky er du og lat som tror at uføretrygd er for dem som ikke orker å jobbe fordi de har unger.

Hun har faktisk en diagnose!

[Hønemoren]

Det har du helt rett i. Men det jeg mener er at hvis man får tre barn så kan man ikke forlange uføretrygd for å være hjemmeværende fordi man ikke orker å jobbe samtidig.

Ikke orker......hvorfor orker hun ikke da?

Tror ikke du skjønner noe av denne diagnosen fibromyalgi.

[Hønemoren]

hei trøstesløs

Fibromyalgi er en sykdom som norske myndigheter ikke har tatt helt på alvor. WHO definerer fibromyalgi som bløtdelsrevmatisme, mens norske myndigheter ikke setter den i kategorien for revmatiske sykdommer.

Ta kontakt med lege og trygdekontor igjen og hør hvilke behandlinger du kan få. Dette kan være individuelt for fibropasienter, men de fleste av oss kjenner at vi blir ebdre av trening i varmebasseng. For min del så reduserer det smertene, øker bevegelighet og bedrer nattesøvn. Nå har jeg trent i varmebasseng i mange år og kjenner at det gir meg masse energi. 2 ganger basseng per uke holder meg oppe mye mer enn et stillesittende liv.

Dersom du forsøker dette så blir du nok ganske sliten de første gangene, men det er deilig sliten. Ikke sånn som når du våkner om morgenen og nesten ikke får på deg klær selv, og omtrent ikke makter tanken på alle plikter og oppgaver dagen vil medføre.

Har du råd til noen aromaterapibehandlinger så vil det også gjøre godt. Vi blir ikke kvitt denne sykdommen, men livskvaliteten vår avhenger av hvor godt vi greier å mestre den og det betyr at vi må skaffe oss kjennskap til hvordan sjukdommen virker, hva som trigger den, og hva som kan lindre.

Lykke til!

Som om jeg skrevet det selv, innlegget ditt. Jeg er veldig enig i det du skriver.

Vi må lære oss å mestre den, være i bevegelse og gjøre det beste ut av situasjonen. Men, du verden, dette tar tid og krefter.

Mange med fibromyalgi sover jo vedlig dårlig og det i seg selv gjør ikke hverdagen god akkurat. Vi føler oss sjelden utsovet.

Det er veldig stor forskjell rundt omkring i dette landet hvordan helsevesenet aksepterer denne diagnosen. Må si jeg var heldig som kom til en kontrollege som mitt trygdekontor har og som har forsket på akkurat denne diagnosen. Denne legen, mannlig, hadde virkelig forståelse for hva vi sliter med.

[Gjest for et dusteinnlegg]

Ikke orker......hvorfor orker hun ikke da?

Tror ikke du skjønner noe av denne diagnosen fibromyalgi.

Det er en samlediagnose for muskelsmerter og fatique.

[Trulterufsa]

Det er en samlediagnose for muskelsmerter og fatique.

Nei, det er det ikke. Den har "status" som revmatisk sykdom på WHO sine lister. Det hadde den ikke fått hvis den ikke var en reell diagnose.

Og revmatisme er vondt og slitsomt, nesten uansett hvilken variant man lider av. Dessuten med høyst variabel form, man vet aldri hvordan dagen blir.

[Gjest for et dusteinnlegg]

Nei, det er det ikke. Den har "status" som revmatisk sykdom på WHO sine lister. Det hadde den ikke fått hvis den ikke var en reell diagnose.

Og revmatisme er vondt og slitsomt, nesten uansett hvilken variant man lider av. Dessuten med høyst variabel form, man vet aldri hvordan dagen blir.

Bløtdelsreumatisme.

Og det er viktig å lære seg å distansere seg fra smerten og mestre den.

[Gemini]

Jeg synes du er jævli frekk jeg som tror at du kan få uføretrygd når du orker å ta deg av tre unger og det er grunnen til at du vil ha uføretrygd.

Klarer man ikke tre unger og jobb kan man la være å sette så mange unger til verden.

Arbeidssky er du og lat som tror at uføretrygd er for dem som ikke orker å jobbe fordi de har unger.

Andre kvinner har faktisk krav på permisjon for å ta seg av barnet sitt, men når man har attføring så må man ut i utdanning/arbeidspraksis 6 uker etter fødsel. Er DET rettferdig?

[Gjest for et dusteinnlegg]

Andre kvinner har faktisk krav på permisjon for å ta seg av barnet sitt, men når man har attføring så må man ut i utdanning/arbeidspraksis 6 uker etter fødsel. Er DET rettferdig?

Men slik er jo reglene og det vet man når man går på attføring. Jeg har ikke sagt at det er rettferdig.

[Gemini]

Men slik er jo reglene og det vet man når man går på attføring. Jeg har ikke sagt at det er rettferdig.

At reglene er sånn gjør det ikke noe enklere å faktisk klare å gjennomføre. Og det må jo være litt av poenget.

Da hjelper det lite å kjefte på den som VIL komme seg ut i jobb igjen, men ikke har helse til det 6 uker etter at barnet er født.

[Ade|ina]

Klart det er litt av hvert som skjer. Denne uføretrygdede dagmammaen jeg kjenner begynte som dagmamma kort tid etter at trygden var "i boks". Altså passet 3 barn "svart". Er noen år siden.

Vet jo nesten ikke om man skal le eller gråte, kjenner også ei som fikk både trygd og trygdebil, parkerte i byen og orket løpe rundt i byen hele formiddagen. Når hun ellers var ute og kjørte med mannen som var arbeidsfør var det han som ventet i bilen mens den trygdene handlet og ordna alt. Spørs vel hvor flink man er til å snakke for seg sikkert også, for å få oppnådd uføretrygd.

Jeg ville gjerne vært foruten for å si det sånn, savner det å være ute i en jobb, den sosiale kontakten med kolleger og det å føle å være til nytte. Når man ikke klarer dette så er det jo om å gjøre å gjøre det beste ut av situasjonen, finne det postive som er.

Synes nesten jeg har blomstra opp litt etter jeg begynte som frivillighetsarbeider et par ganger pr. mnd. Lett arbeid og har jeg en dårlig dag akkurat når jeg skal så er det jo bare å si nei. Ja, et par ganger i mnd. er bedre enn ingen ting. Får så mange inntrykk jeg de timene der og prater med så hyggelige og omsorgsfulle mennesker og kan jo si jeg skal på "jobb".

"Synes nesten jeg har blomstra opp litt etter jeg begynte som frivillighetsarbeider et par ganger pr. mnd. Lett arbeid og har jeg en dårlig dag akkurat når jeg skal så er det jo bare å si nei. Ja, et par ganger i mnd. er bedre enn ingen ting. Får så mange inntrykk jeg de timene der og prater med så hyggelige og omsorgsfulle mennesker og kan jo si jeg skal på "jobb"."

INGEN som virkelig trenger det skal behøve å føle skam ved å motta uføretrygd. Det du beskriver er jo en helt annen historie, og det er klart at alle har godt av å komme seg ut, og treffe andre mennesker.

Det å ville noe, og ønske om å føle seg nyttig er en fin egenskap. Jeg syntes også det er fint at du velger å se det positive i ting, istedenfor bare å fokusere på elendigheten.

Det jeg ikke skjønner, og de som ødelegger er bla. det tilfellet du beskrev og det jeg beskrev. For er folk så friske, at de orker å vaske hos andre flere ganger i uken, så kunne de jo like gjerne hatt en fast jobb - som i tillegg var mindre krevende.

Stor skam spør du meg. Få uføretrygd, og attpåtil jobbe svart.

[Ade|ina]

At reglene er sånn gjør det ikke noe enklere å faktisk klare å gjennomføre. Og det må jo være litt av poenget.

Da hjelper det lite å kjefte på den som VIL komme seg ut i jobb igjen, men ikke har helse til det 6 uker etter at barnet er født.

Kunne ikke "trøstesløs" fått rehabiliteringspenger i en periode. Frem til hun kunne begynt på attføring igjen?

[Hønemoren]

"Synes nesten jeg har blomstra opp litt etter jeg begynte som frivillighetsarbeider et par ganger pr. mnd. Lett arbeid og har jeg en dårlig dag akkurat når jeg skal så er det jo bare å si nei. Ja, et par ganger i mnd. er bedre enn ingen ting. Får så mange inntrykk jeg de timene der og prater med så hyggelige og omsorgsfulle mennesker og kan jo si jeg skal på "jobb"."

INGEN som virkelig trenger det skal behøve å føle skam ved å motta uføretrygd. Det du beskriver er jo en helt annen historie, og det er klart at alle har godt av å komme seg ut, og treffe andre mennesker.

Det å ville noe, og ønske om å føle seg nyttig er en fin egenskap. Jeg syntes også det er fint at du velger å se det positive i ting, istedenfor bare å fokusere på elendigheten.

Det jeg ikke skjønner, og de som ødelegger er bla. det tilfellet du beskrev og det jeg beskrev. For er folk så friske, at de orker å vaske hos andre flere ganger i uken, så kunne de jo like gjerne hatt en fast jobb - som i tillegg var mindre krevende.

Stor skam spør du meg. Få uføretrygd, og attpåtil jobbe svart.

Ja, det er sant, men slik kommer det nok alltid til å være.

Jeg er takknemlig jeg, takknemlig for alt livet gir meg selv om jeg selvsagt skulle ønske jeg var frisk.

Etter mange år med kronisk sykdom og tapet av mitt første barn som døde under tragiske omstendigheter, prøver jeg å være livsglad og setter pris på de små gleder. Glad jeg er oppegående og siden jeg ikke klarer å være i fast jobb så kan jeg jo bruke gode perioder til å gi omsorg til mennesker som trenger det, både familie, kjente og beboere på dette bo og sercicesenteret jeg har blitt kjent med. Det gir meg en så god følelse å føle å være til hjelp og glede for andre.

Som jeg før har skrevet så mener jeg det er viktig å: Nyte de gode periodene og gjøre det beste ut av de dårlige. Oppover og nedoverbakker er det alltid....!