Hvorfor så mange uten tro på Gud

[Moraki]

Hvorfor er det så mange i Norge som ikke tror på Gud? Eller har et anstrengt forhold til religion. Den Norske Statsskirke skal jeg ikke uttale meg om.

Der jeg kommer fra er kirken svært viktig og tro på Gud en viktig del av livet og hverdagen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært om det ikke var sånn, for det er sånn vi vokser opp, og vi liker også at det er slik.

Men hvorfor er det så mange her i landet som har et enten ikke-eksisterende, hånlig eller anstrengt forhold til dette? Hva er egentlig grunnen? Er det på grunn av hvordan Den Norske Statskirke fungerer?

Dette er ikke ment som å se ned på andre, jeg bare lurer fordi jeg synes det virkelig merkelig.

[Goliath]

Årsaken til at jeg ikke tror på noen gud er ganske enkelt den at jeg ikke finner EN eneste grunn til å gjøre det.

Vanskligere er det ikke.

[Moraki]

Årsaken til at jeg ikke tror på noen gud er ganske enkelt den at jeg ikke finner EN eneste grunn til å gjøre det.

Vanskligere er det ikke.

Jeg spurte ikke hvorfor du generelt ikke tror på Gud, jeg lurer på hvorfor det er så mange i landet som ikke gjør det. Om det er en sammenheng mellom ikke-troende og måten kirken her er.

[Velouria]

Problemet jeg har med religion er at det er basert på frykt.

[damedame]

Jeg tror det har mye med velstanden å gjøre. Alt kommer til oss. Vi føler at vi ikke "trenger" Gud.

Det var kortversjonen...

[Goliath]

Jeg spurte ikke hvorfor du generelt ikke tror på Gud, jeg lurer på hvorfor det er så mange i landet som ikke gjør det. Om det er en sammenheng mellom ikke-troende og måten kirken her er.

Når det gjelder dette så kan jeg kun snakke for meg selv.

Uansett hvordan kirken hadde fungert, så ville det ikke innvirket på min manglende tro på noen gud.

Og jeg kan ikke se noen hensikt i å "kapre" noen "kunder" ved å la kirken være "underholdende".

Det er jo ens egen personlige tro som skal ligge til grunn for hvilket kirkesamfunn man føler tilhørighet til.

Men selvfølgelig - det er heller ingen grunn til ikke å la kirken være en så positiv opplevelse som mulig for de som føler tilhørighet der.

Den diskusjonen er nok noe for de som nettopp føler en slik tilhørighet, og ikke for "slike som meg".

Behovet for sosial tilhørighet finner jeg i helt andre miljøer basert på andre "hobbyer" enn religion.

[Osiris]

Jeg har aldri hatt noen Gudstro. Farmor fortalte at jeg stilte merkelige spørsmål når hun skulle ha oss til å be aftenbønn. For emg spilelr det ingen rolle hvordan kirken er. For meg fins det ingen Gud, og da kan ingen prester eller biskopers hanldinger endre på det. For meg blir det overtro og usannsynligheter.

Min gudinne er jorda, elementene, kreftene i naturen.

[mil1365380270]

Kan bare snakke for meg selv. Kirken preker om nestekjærlighet, men det er ikke det som praktiseres (mye). Middelaldertankegang med tanke på kvinner og homofile f.eks. Fullt av svartmaling og en tolkning av Bibelen som så til de grader er subjektiv, og da i feil retning, etter min mening.

Det er vel grunnen til at jeg er negativ.

Når det gjelder hvorfor jeg ikke føler hang til å tilhøre en menighet, eller til å ha noe å tro på, er det kanskje fordi jeg har det for godt? I tillegg til at jeg ikke tror på fremstillingen av skapelsen m.m.

[mrxx]

Mye fordi vi ser så mye dobbeltmoral og fordømmelse fra den kanten som egentlig burde være mye mer liberale. De oppfører seg som om de gjør alt rett og alle andre er fortap. Har sett altfor mye og jeg spyr omtrent av det.

I tillegg er det svært vanskelig å vite hvilke trossamfun som er det riktige, alle sekter og trossamfunn mener at akkurat det de selv tror på er riktig, men det mener jo alle.

Tenk den dagen du blåser til himmels og der blir du stoppet i døra fordi du har vært tilknyttet et kirkesamfunn, men det riktige var dessverre Jehova eller kanskje det var muslim du skulle ha vært?

[Goliath]

Mye fordi vi ser så mye dobbeltmoral og fordømmelse fra den kanten som egentlig burde være mye mer liberale. De oppfører seg som om de gjør alt rett og alle andre er fortap. Har sett altfor mye og jeg spyr omtrent av det.

I tillegg er det svært vanskelig å vite hvilke trossamfun som er det riktige, alle sekter og trossamfunn mener at akkurat det de selv tror på er riktig, men det mener jo alle.

Tenk den dagen du blåser til himmels og der blir du stoppet i døra fordi du har vært tilknyttet et kirkesamfunn, men det riktige var dessverre Jehova eller kanskje det var muslim du skulle ha vært?

Og tenkt om "til himmels" ikke har noe med religion og gud å gjøre, men f.eks kun er en naturlig del av noe som skjer med bevisstheten etter døden - og "survival of the fittest" gjør at kun de som har et logiskt og rasjonelt forhold til evolusjonen "går videre"...he-he...

[Hawkwind]

Kan bare snakke for meg selv. Kirken preker om nestekjærlighet, men det er ikke det som praktiseres (mye). Middelaldertankegang med tanke på kvinner og homofile f.eks. Fullt av svartmaling og en tolkning av Bibelen som så til de grader er subjektiv, og da i feil retning, etter min mening.

Det er vel grunnen til at jeg er negativ.

Når det gjelder hvorfor jeg ikke føler hang til å tilhøre en menighet, eller til å ha noe å tro på, er det kanskje fordi jeg har det for godt? I tillegg til at jeg ikke tror på fremstillingen av skapelsen m.m.

Baserer du da ditt inntrykk av kirken på grunn av hva kirken faktisk gjør - at du har observert dette på nært hold - eller baserer du dine inntrykk av kirken på hva tabloidjournalistene i Akersgata skriver om?

[mil1365380270]

Baserer du da ditt inntrykk av kirken på grunn av hva kirken faktisk gjør - at du har observert dette på nært hold - eller baserer du dine inntrykk av kirken på hva tabloidjournalistene i Akersgata skriver om?

Baserer det på at alt som står i avisen ikke er løgn, og hva kristne bekjente mener om saker og ting. Tror jeg praktiserer nestekjærlighet bedre med et åpent sinn :-)

[Hawkwind]

Jeg tror nok mye av sammenhengen er medieomtalen av "kristne" i våre mest leste aviser.

Dagbladet og VG er kløppere til å finjne frem og omtale de mest sære delene av kristen-Norge.

I mange år var Ludvig Nessa og Børre Knudsen de mest omtalte kristne menneskene i Norge - og når folk flest assossierer disse personene med hva slags mennesker som tror på Gud, skaper nok det litt avstand.

Andre som har vært medieyndlinger slik sett har vært Hans Bratterud og Jan Erik Torp - som heller ikke står for verdier som appellerer til veldig mange mennesker i Norge.

Omtale av Statskirken i mediene fokuserer som oftest også på særhetene som dessverre finnes noen steder: En menighet på et gudsforlatt sted som ikke vil ha kvinnelig prest, uttalelser fra reaksjonære prester i kontroversielle saker og lignende.

At Kirkerådet greier å skyte seg selv i foten ved å ikke greie å enes om et positivt konsensus i saker som har mye medieomtale forsterker da ytterligere det negative bildet mediene skaper omkring det å være troende.

Forøvrig er jeg selv ikke troende på noe plan. Kanskje greit å informere om det.

Jeg må også medgi at jeg tidligere hadde et svært negativt syn på både hva kristne/troende er, samt hva statskirken står for.

Et syn som har endret seg ganske mye etter at jeg begynte å jobbe for statskirken.

[Hawkwind]

Baserer det på at alt som står i avisen ikke er løgn, og hva kristne bekjente mener om saker og ting. Tror jeg praktiserer nestekjærlighet bedre med et åpent sinn :-)

Hvilke konkrete aspekter ved ditt liv er det som bærer preg av nestekjærlighet da?

Litt nysgjerrig på den der :-)

[Gjest for ikke å glemme]

Jeg tror nok mye av sammenhengen er medieomtalen av "kristne" i våre mest leste aviser.

Dagbladet og VG er kløppere til å finjne frem og omtale de mest sære delene av kristen-Norge.

I mange år var Ludvig Nessa og Børre Knudsen de mest omtalte kristne menneskene i Norge - og når folk flest assossierer disse personene med hva slags mennesker som tror på Gud, skaper nok det litt avstand.

Andre som har vært medieyndlinger slik sett har vært Hans Bratterud og Jan Erik Torp - som heller ikke står for verdier som appellerer til veldig mange mennesker i Norge.

Omtale av Statskirken i mediene fokuserer som oftest også på særhetene som dessverre finnes noen steder: En menighet på et gudsforlatt sted som ikke vil ha kvinnelig prest, uttalelser fra reaksjonære prester i kontroversielle saker og lignende.

At Kirkerådet greier å skyte seg selv i foten ved å ikke greie å enes om et positivt konsensus i saker som har mye medieomtale forsterker da ytterligere det negative bildet mediene skaper omkring det å være troende.

Forøvrig er jeg selv ikke troende på noe plan. Kanskje greit å informere om det.

Jeg må også medgi at jeg tidligere hadde et svært negativt syn på både hva kristne/troende er, samt hva statskirken står for.

Et syn som har endret seg ganske mye etter at jeg begynte å jobbe for statskirken.

Familien Sæle!

[mrxx]

Og tenkt om "til himmels" ikke har noe med religion og gud å gjøre, men f.eks kun er en naturlig del av noe som skjer med bevisstheten etter døden - og "survival of the fittest" gjør at kun de som har et logiskt og rasjonelt forhold til evolusjonen "går videre"...he-he...

Hehe, ja ikke sant? Her mener jeg mulighetene er mange og ingen vet noe. Alle kan tro så mye de vil, men de VET ikke noe som helst.

[Hawkwind]

Mye fordi vi ser så mye dobbeltmoral og fordømmelse fra den kanten som egentlig burde være mye mer liberale. De oppfører seg som om de gjør alt rett og alle andre er fortap. Har sett altfor mye og jeg spyr omtrent av det.

I tillegg er det svært vanskelig å vite hvilke trossamfun som er det riktige, alle sekter og trossamfunn mener at akkurat det de selv tror på er riktig, men det mener jo alle.

Tenk den dagen du blåser til himmels og der blir du stoppet i døra fordi du har vært tilknyttet et kirkesamfunn, men det riktige var dessverre Jehova eller kanskje det var muslim du skulle ha vært?

Personlig er jeg av den oppfatning at en noenlunde rettferdig gud, uansett hva man kaller ham, vil se på hvilket liv man har levd i større grad enn hvilken tro man påstår man har levd etter.

I forhold til tro har jeg følgende lille filosofi: Enhver trosretning som hevder at "du må tro på dette eller bli fordømt" er en trosretning man skal og bør holde seg milevis unna.

[Jeg er en annen]

Tror ikke dette har så mye med kirken å gjøre. Norge er rett og slett en av de mest sekulariserte kulturene i verden. Tror dette må ses i sammenheng med andre "moderne" trekk ved Norge, som likestilling, relativt godt utviklet demokrati osv. Tendensen er vel også den samme i de andre skandinaviske landene.

[mil1365380270]

Hvilke konkrete aspekter ved ditt liv er det som bærer preg av nestekjærlighet da?

Litt nysgjerrig på den der :-)

Mener homofile skal ha samme rettigheter som andre f.eks.

Skilsmisse er ingen skam, ikke barn utenfor ekteskap heller.

Fri abort til uke 12, kvinners liv er like mye verdt som et foster.

Tror du er et like bra menneske som alle andre om du tar selvmord.

Går jo ikke rundt og er snill hele tiden, men jeg fordømmer ikke andre på bakgrunn av en bok. Så lenge man ikke skader andre, skal man få gjøre som man vil :-)

[Gjest jomfrumariaflyfly]

Vi nordmenn er jevnt over jordnære av oss, og har et lynne som gjør at vi tenker oss om et par ganger før vi foretar oss noe.

Dette er nok hovedårsaken til at tro har så liten plass i vår hverdag. Skal man være helt realistisk(og det skal man jo?), så er det vel liten tvil om at vår kollektive avstandstagen fra kirkelige handlinger nesten utelukkende har ført med seg positive ting.

Samfunnet fungerer liksom litt bedre på alle plan når det er menneskelige hensyn og avgjørelse som ligger til grunn for lover og regler , ikke en gudsskikkelse lunefulle vilje:-)

Sjelen trenger absolutt føde, her spiller for min del kunst og kultur en viktig rolle.

Min erfaring med personlig kristne er desverre ganske dårlig. Noen slektniger av meg er kristne og noen naboer. Her later selvgodheten til å råde, samt en fryd over å ha rett og at andre er fordømt som på meg virker usunn.