Frustrert - håper på tilbakmelding

[Gjest fiskebolle]

Skal PRØVE å gjøre dette kortfattet. I dag ble jeg så sint at jeg nesten skremte meg selv. Var heldigvis hjemme alene slik at hylene mine og slamringen med dørene ble en "hemmelighet" mellom katten vår og meg. Hvorfor ble jeg så sint?? Kort om min situasjon. Er gravid med 6 uker til termin. Er 60% sykmeldt fra en kevende stilling som daglig leder i en liten bedrift. Jeg har funnet en vikar i mitt sted og må nå balansere mellom å gi henne en så god opplæring som mulig samtidig som jeg er 60% sykmeldt.Å lære vikaren opp på de få timene 40% jobbing innebærer er vanskelig når arbeidsstedet også er av en slik karakter at man stadig avbrytes pga et høyt tempo i bedriften. Å sette grenser for meg selv har jeg alltid syntes har vært vanskelig fordi jeg ikke liker å skuffe andre, jeg har høye krav til meg selv og jeg er veldig ambisiøs.Jeg har derfor strukket meg litt langt og godtatt arbeidskvelder for at hun og jeg skal få dette til i ro og mak. Kjenner nå at jeg er sliten og at det ikke er smart..... Summa sumarum..... når jeg i tillegg til ekstrajobbingen får telefoner og sms i hytt og pine med spørsmål mens jeg er hjemme sykmeldt og jeg får høre at persnonalet er litt irritert for ditt og datt.....diskusjoner jeg ikke har vært tilstede på.....så får jeg mark. Jeg blir sint og føler hun ikke respekterer at jeg er sykmeldt, men jeg forstår jo at jeg ikke har vært god med egen grensesetting. Er dette en problemstilling som dere der ute synes er dritteit eller er det noen andre personer der ute som kjenner igjen problematikken og som har råd.....?????? Hvordan balanserer man mellom å føle ansvar for jobb og sette grenser for egen helse????? Jeg ser ikke på meg selv som dumsnill, men en fair person som gjerne vil gjøre så godt hun kan men som ikke alltid synes det er så lett å si nei fordi jeg da får dårlig samvittighet. Resultat - begeret renner til slutt over slik at jeg blir så sint som jeg ble i dag.

[noami]

Hei, kan ikke svare så godt men vil bare si at jeg vet at å jobbe 40-60% ikke alltid fungerer i praksis - ofte så blir det til at vedkommende jobber mer/nærmest 100% ...er nå iallefall det jeg har hørt, og i visse jobbsituasjoner vil jeg tro det stemmer god...

Hva med å kompromissere, fortell dem at du vil gjerne gjøre ditt beste men at de helst bør sammenfatte sine telefoner/klager på en email du kan svare når det passer deg, eller innfør at de kan ringe deg mellom så og så/den og den dagen i uka, og ellers prøve å gi den nye vikaren en sjanse til å gjøre sine oppgaver..? På den måten kan du hjelpe litt til og samtidig får du litt respekt for den nåværende stillingsprosenten din..?

Bare et forslag, vet ikke om det vil passe for deg...men sett nå iallefall grenser og tenk på deg selv

[grå mus]

Det er aldri for sent å sette grenser.. Du høres ut som en samvittighetsfull person, det vet andre å utnytte, dessverre. Gi beskjed i morgen. Lykke til

[Gjest fiskebolle]

Hei, kan ikke svare så godt men vil bare si at jeg vet at å jobbe 40-60% ikke alltid fungerer i praksis - ofte så blir det til at vedkommende jobber mer/nærmest 100% ...er nå iallefall det jeg har hørt, og i visse jobbsituasjoner vil jeg tro det stemmer god...

Hva med å kompromissere, fortell dem at du vil gjerne gjøre ditt beste men at de helst bør sammenfatte sine telefoner/klager på en email du kan svare når det passer deg, eller innfør at de kan ringe deg mellom så og så/den og den dagen i uka, og ellers prøve å gi den nye vikaren en sjanse til å gjøre sine oppgaver..? På den måten kan du hjelpe litt til og samtidig får du litt respekt for den nåværende stillingsprosenten din..?

Bare et forslag, vet ikke om det vil passe for deg...men sett nå iallefall grenser og tenk på deg selv

Tusen takk for svar og råd. Det gir meg en god følelse å vite at det finnes folk der ute som forstår hva jeg mener og som tar seg tid til å sende noen oppmuntrende vink. Jeg vil gjerne tilføye at det som gjorde meg ekstra sint er at jeg faktisk blir sint på meg selv fordi jeg setter meg i slike situasjoner. Med det mener jeg at jeg igjen og igjen er dårlig til å sette grenser fordi jeg ikke liker å skuffe andre og fordi jeg nok har et noe lavt selvbilde kombinert med et ønske om å være "perfekt". Ja, jeg vet at ingen er det og at det er et selvutslettende mål....... Men jeg har faktisk problemer med å sette meg selv foran andre innimellom. Men jeg jobber jo med saken. Har blitt bedre enn hva jeg var, men av og til faller man tilbake i gamle mønstre. I tillegg er vel vi gravide litt ekstra ustabile....... jeg håper dere alle får en fin kveld så skal jeg love at når jeg faktisk skal på jobb fredag så skal jeg gi klar beskjed om når jeg kan kontaktes og når jeg vil være i fred. Igjen - tusen takk !