Gå til innhold

Sykefravær


Gjest sånn er det bare hos meg

Anbefalte innlegg

Gjest sånn er det bare hos meg
Skrevet

Jeg er i den situasjonen at jeg har mange enkelte sykedager innimellom. Jeg er i en jobb hvor det merkes godt at jeg er borte.

Har trodd at dette ville gå over, men slik har det vært i noen år nå. For eksempel så er dagen i dag sjette sykedagen min fra nyttår. Var hjemme to dager i første uken av januar, siden en dag i slutten av januar og tre dager nå.

I oktober hadde jeg en sykemeldingsperiode på 10 dager, ellers var jeg borte noen få enkeltdager før jul også. Jeg hever hodet og sier at dette ikke er min skyld, men jeg vet av erfaring at dette kan vekke uro på et arbeidssted som mitt. Så langt gjør det ikke det.

Noen synspunkter på dette.

Gjest ex-bridget
Skrevet

Jeg sitter i en stilling hvor jeg har medarbeidere under meg, som jeg har personalansvar for. Og selvfølgelig merkes det når noen er borte. Det blir mer å gjøre på andre, og andre kommer kanskje på etterskudd med oppgaver de burde ha utført.

Men selvfølgelig er jeg mennesklig. Jeg er selv syk av og til, og alle har lov til å være det.

Men klart, at skulle jeg noen gang komme i en situasjon at jeg hadde måttet velge mellom to som var like gode faglig, så hadde jeg valgt den med minst sykefravær uten tvil.

Og jeg merker med meg selv at når noen av de som gjerne er syke litt mer enn andre er borte, så tenker jeg for meg selv at den det gjelder kanskje ikke er så syk som han/hun skal ha det til. Men jeg lar det forbli i mine egne tanker, gjør ikke noe mer ut av det.

Ørkenvandreren
Skrevet

Dette var et hyppig fravær.

Du omtaler en 10-dagers sykmelding i oktober - er det øvrige fraværet egenmeldt?

Hvis ja, og ditt fravær i tillegg får konsekvenser for andre, synes jeg du har forståelsesfulle kolleger. Ikke det at det er akseptabelt å kritisere folk som er syke, men erfaringen er at folk prater.

Var jeg deg, ville jeg hatt en åpen dialog med nærmeste leder og evt. tillitsvalgt. Be om et møte og fremlegg sykehistorien og plagene dine. En slik "proaktiv" handling inngir tillit, vil trolig skape en forståelse for dine plager og forebygge snakk mellom kollegene.

Gjest sånn er det bare hos meg
Skrevet
  Ørkenvandreren skrev (På 10.2.2005 den 13.00):

Dette var et hyppig fravær.

Du omtaler en 10-dagers sykmelding i oktober - er det øvrige fraværet egenmeldt?

Hvis ja, og ditt fravær i tillegg får konsekvenser for andre, synes jeg du har forståelsesfulle kolleger. Ikke det at det er akseptabelt å kritisere folk som er syke, men erfaringen er at folk prater.

Var jeg deg, ville jeg hatt en åpen dialog med nærmeste leder og evt. tillitsvalgt. Be om et møte og fremlegg sykehistorien og plagene dine. En slik "proaktiv" handling inngir tillit, vil trolig skape en forståelse for dine plager og forebygge snakk mellom kollegene.

Nei alt sykefravær er sykemelding, jeg hadde en dags egenmelding i januar.

Leder og tillitsvalgt er godt klare over mine plager. Det vet også mine kollegaer. Jeg har ikke holdt noe skjult.

Gjest sånn er det bare hos meg
Skrevet
  ex-bridget skrev (På 10.2.2005 den 12.56):

Jeg sitter i en stilling hvor jeg har medarbeidere under meg, som jeg har personalansvar for. Og selvfølgelig merkes det når noen er borte. Det blir mer å gjøre på andre, og andre kommer kanskje på etterskudd med oppgaver de burde ha utført.

Men selvfølgelig er jeg mennesklig. Jeg er selv syk av og til, og alle har lov til å være det.

Men klart, at skulle jeg noen gang komme i en situasjon at jeg hadde måttet velge mellom to som var like gode faglig, så hadde jeg valgt den med minst sykefravær uten tvil.

Og jeg merker med meg selv at når noen av de som gjerne er syke litt mer enn andre er borte, så tenker jeg for meg selv at den det gjelder kanskje ikke er så syk som han/hun skal ha det til. Men jeg lar det forbli i mine egne tanker, gjør ikke noe mer ut av det.

Hva betrakter du som mye sykefravær?

Gjest ex-bridget
Skrevet
  sånn er det bare hos meg skrev (På 10.2.2005 den 14.22):

Hva betrakter du som mye sykefravær?

Det du beskriver er mye sykefravær i mine øyne.

Jeg selv var borte 4 dager fra jobben i fjor, og syns nesten det var for mye. Men jeg har migrene og noen dager klarer jeg bare ikke å komme meg ut av det mørke rommet mitt.

Det bør mye til for at man ikke går på jobben. Selvfølgelig har man feber og er i smitteposisjon, så skal man holde seg hjemme, men er man litt snufsete og tufs, så kom på jobb. Det gir et mye bedre inntrykk om du kommer på jobb, og heller får medlidenhet der og blir sendt hjem igjen.

Skrevet

Jeg må jo innrømme at jeg er glad for at du ikke er min ansatt.

Selv om det er gyldig grunn for sykefraværet, er det jo en belastning for kolleger og arbeidsgiver.

Ørkenvandreren
Skrevet
  sånn er det bare hos meg skrev (På 10.2.2005 den 14.18):

Nei alt sykefravær er sykemelding, jeg hadde en dags egenmelding i januar.

Leder og tillitsvalgt er godt klare over mine plager. Det vet også mine kollegaer. Jeg har ikke holdt noe skjult.

Da virker det som du har håndtert dette ryddig, og har lite å "frykte". (Egentlig et helt galt ord å bruke....).

Nå vet ikke jeg hva som feiler deg, men en vurdering du kanskje bør gjøre, er om jobben du har forsterker helseplagene dine. Er svaret ja, bør du kanskje vurdere noe annet?

Gjest sånn er det bare hos meg
Skrevet
  ex-bridget skrev (På 10.2.2005 den 14.26):

Det du beskriver er mye sykefravær i mine øyne.

Jeg selv var borte 4 dager fra jobben i fjor, og syns nesten det var for mye. Men jeg har migrene og noen dager klarer jeg bare ikke å komme meg ut av det mørke rommet mitt.

Det bør mye til for at man ikke går på jobben. Selvfølgelig har man feber og er i smitteposisjon, så skal man holde seg hjemme, men er man litt snufsete og tufs, så kom på jobb. Det gir et mye bedre inntrykk om du kommer på jobb, og heller får medlidenhet der og blir sendt hjem igjen.

Jeg er klar over at jeg har mye sykefravær, men migrene er en av plagene mine. Og DA KOMMER JEG MEG IKKE UT AV DET MØRKE, LYDLØSE ROMMET. Jeg synes ikke at fire dager er noe å snakke om. Merker ikke om noen er borte en uke pga. influens. Har et arbeid hvor ingen kommer på jobb som ikke er frisk. Å komme snufsete for å få medlidenhet er det ikke snakk om her, og høres bare dumt ut. Jeg har fått mye medlidenhet pga. av mine sykdomstilstand som alle rundt meg er kjent med.

Gjest sånn er det bare hos meg
Skrevet
  malun skrev (På 10.2.2005 den 14.33):

Jeg må jo innrømme at jeg er glad for at du ikke er min ansatt.

Selv om det er gyldig grunn for sykefraværet, er det jo en belastning for kolleger og arbeidsgiver.

Jeg har nylig fått fast ansettelse, og mange kommentarer på hvor glade de var for å beholde meg. Jeg antar at det er pga. min faglige dyktighet, og de vet alle sammen grunnen til sykdomsplagene mine.

Skrevet
  sånn er det bare hos meg skrev (På 10.2.2005 den 14.46):

Jeg har nylig fått fast ansettelse, og mange kommentarer på hvor glade de var for å beholde meg. Jeg antar at det er pga. min faglige dyktighet, og de vet alle sammen grunnen til sykdomsplagene mine.

Det er jo fint, men du trenger strengt tatt ikke forsvare deg overfor meg.

Du ba jo om synspunkter?

Skrevet
  malun skrev (På 10.2.2005 den 14.33):

Jeg må jo innrømme at jeg er glad for at du ikke er min ansatt.

Selv om det er gyldig grunn for sykefraværet, er det jo en belastning for kolleger og arbeidsgiver.

Det er mye som er belastning for kolleger og arbeidsgiver, og veldig forkskjellig fra yrke til yrke hvor greit det er å være litt tufs på jobben. I mitt yrke som lærer på en barneskole blir man lett smittet av forskjellige ting, og ingen går inn i et klasserom med migreneanfall f.eks. Ikke greit heller å ha diare og løpe ut midt i undervisningen. De som jobber på kontor kan muligens jobbe litt saktere, og ta seg pauser når det passer. Når jeg får migrene må jeg hjem fra skolen. Støynivået i gangene f.eks. når det ringer ut eller inn passer ikke for migrene.

Skrevet
  bebba skrev (På 10.2.2005 den 17.14):

Det er mye som er belastning for kolleger og arbeidsgiver, og veldig forkskjellig fra yrke til yrke hvor greit det er å være litt tufs på jobben. I mitt yrke som lærer på en barneskole blir man lett smittet av forskjellige ting, og ingen går inn i et klasserom med migreneanfall f.eks. Ikke greit heller å ha diare og løpe ut midt i undervisningen. De som jobber på kontor kan muligens jobbe litt saktere, og ta seg pauser når det passer. Når jeg får migrene må jeg hjem fra skolen. Støynivået i gangene f.eks. når det ringer ut eller inn passer ikke for migrene.

Mitt anliggende var ikke hvorvidt vedkommende burde gå på jobb eller ikke.

Det ble spurt etter synspunkter på stort sykefravær, og jeg mener at det er et problem for kolleger og arbeidsgiver.

Noen ganger er det dessverre slik at folk er syke, og det må man selvsagt bare innfinne seg med.

Men det er klart at de fleste helst vil unngå å ha arbeidstakere med jevnt over stort sykefravær.

Skrevet
  malun skrev (På 10.2.2005 den 18.02):

Mitt anliggende var ikke hvorvidt vedkommende burde gå på jobb eller ikke.

Det ble spurt etter synspunkter på stort sykefravær, og jeg mener at det er et problem for kolleger og arbeidsgiver.

Noen ganger er det dessverre slik at folk er syke, og det må man selvsagt bare innfinne seg med.

Men det er klart at de fleste helst vil unngå å ha arbeidstakere med jevnt over stort sykefravær.

Det er selvfølgelig alltid best for alle parter at alle er friske, men slik er det bare ikke.

Skrevet
  sånn er det bare hos meg skrev (På 10.2.2005 den 14.45):

Jeg er klar over at jeg har mye sykefravær, men migrene er en av plagene mine. Og DA KOMMER JEG MEG IKKE UT AV DET MØRKE, LYDLØSE ROMMET. Jeg synes ikke at fire dager er noe å snakke om. Merker ikke om noen er borte en uke pga. influens. Har et arbeid hvor ingen kommer på jobb som ikke er frisk. Å komme snufsete for å få medlidenhet er det ikke snakk om her, og høres bare dumt ut. Jeg har fått mye medlidenhet pga. av mine sykdomstilstand som alle rundt meg er kjent med.

Eg syns det er veldig bra at dine kolleger og arb.givar forstår deg. Da blir det kjekt å vere på jobb når ein kan det, når ein slipp å bli mistenkeleggjort osv pga dei dagane ein er sjuk og ikkje kan vere der.

Slik skal eit inkluderande arbeidsliv vere. :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...