Sykefraværet til kollegaen min

[Gjest En bekymret kollega]

Leste et innlegg om sykefravær. Jeg har en kollega som er ofte borte. Jobber som lærer så det merkes godt. Jeg er lei dette, og synes ikke noen griper fatt i situasjonen. Dette bare fortsetter slik.

Hun har høy utdannelse, og er veldig dyktig når formen er god. Det er lett å se at vedkommende har det ofte vondt, noen ganger er ansiktet helt grått. Jeg vet at hun har vært nødt til å jobbe ekstra andre steder, bl.a. holder på med noen studier for å komme seg i en rådgiverjobb eller lignende. Synes kanskje at hun tar på seg mye, men lurer på om det har en sammenheng med at hun etablerer seg på nytt etter en skilsmisse.

Hvorfor får ikke vedkommende hjelp i en slik situasjon. Hun var borte fra jobb i et år før hun kom til oss, og der ble hun rett og slett trakassert. Vedkommende er stolt og fikk full oppreisning og nektet å gå med på noen form for uføretrygd. Bl.a. måtte hun bruke advokat, og jobbe ekstra for å få dekket utgiftene.

Jeg vet at hun ønsket hjelp til de studiene hun holder på med, men fikk ikke. Hva er det for noe system som prøver å dytte høyt utdannede mennesker til å ta attføring i data, soneterapi eller hundefrisør? Hun har fått tilbud om hjelp til å bli delvis uføretrygdet av en leder hos oss som trodde at det var noe positivt. Da gråt hun og sa at det var ikke noe medisinsk grunnlag for det, og at det hun trengte var å kunne komme seg og å jobbe var en del av det.

Hun er åpen og ærlig og det beundrer jeg henne for. Hun har hatt fysisk og psykisk sammenbrudd, og det er bare fantastisk at hun står på beina i dag.

Hun er en enorm resurs for skolen, og jeg synes det er grusomt hvis hun skal gå til grunne pga. et firkantet, umenneskelig system.