Gjest kroppen min Skrevet 10. februar 2005 Skrevet 10. februar 2005 sliter med kroniske smerter. og oppå det hele så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å følge opp avtaler og oppgaver i hjemmet som følge av dette. Føler nærmest at jeg blir betraktet som lat. At plagene mine ikke er virkelige. skulle ønske at andre kunne få lov til å overta kroppen min for bare en dag for å føle hvordan det er. 0 Siter
Dorthe Skrevet 10. februar 2005 Skrevet 10. februar 2005 Du kan få overta min hvis jeg får din ) Jeg bytter gjerne. 0 Siter
Gjest kroppen min Skrevet 10. februar 2005 Skrevet 10. februar 2005 Du kan få overta min hvis jeg får din ) Jeg bytter gjerne. ok da bytter vi Greit med litt avveksling 0 Siter
Dorthe Skrevet 10. februar 2005 Skrevet 10. februar 2005 ok da bytter vi Greit med litt avveksling Det er en avtale da ) 0 Siter
Gjest også kronisk syk Skrevet 10. februar 2005 Skrevet 10. februar 2005 Du er ikke alene om å ha slike tanker. Jeg sliter med en del smerter og kan dermed ikke gjøre mye husarbeid, stå lenge på kjøkkenet, jobbe eller studere. Men det er det viste ikke mange rundt meg som skjønner. Dermed er det jeg som blir sittende med dårlig samvittighet fordi jeg ikke bidrar nok i samfunnet. 0 Siter
Dorthe Skrevet 10. februar 2005 Skrevet 10. februar 2005 Du er ikke alene om å ha slike tanker. Jeg sliter med en del smerter og kan dermed ikke gjøre mye husarbeid, stå lenge på kjøkkenet, jobbe eller studere. Men det er det viste ikke mange rundt meg som skjønner. Dermed er det jeg som blir sittende med dårlig samvittighet fordi jeg ikke bidrar nok i samfunnet. Jeg har sluttet å ha dårlig samvittighet og det er en nytelse å slippe. Den eneste som kan gi meg dårlig samvittighet er minstemann hvis jeg sovner mens han er våken. 0 Siter
Gjest fibrodama Skrevet 11. februar 2005 Skrevet 11. februar 2005 Det er nok en erfaring de fleste kronikere deler! Mange som får slike lidelser har i sine friske dager vært mer enn vanlig pliktoppfyllende. Det er folk vant til, og de kan jo ikke se at vi er syke. Jeg får ofte spørsmål om hva jeg skal gjøre framover, og da sier jeg jo at det er det helsa som bestemmer. Men det synker ikke inn hos de som spør. Ofte kommer det kommentarer som tyder på at de tror jeg har bestemt meg for ikke å jobbe. At det er en viljesak å bli frisk. 'Det kan jo hende du får 'lyst' til å jobbe igjen' feks. Det jeg har lyst til er å bli frisk. Og da kommer jo det andre etterhvert. MEN, jeg skjønte heller ikke den problematikken der før jeg ble syk selv. DET er det viktig å ta inn over seg. Kan nok ha såret andre jeg også, med slike uvettige kommentarer. Uvettig fordi en rett og slett må ha erfart slikt for å skjønne. Akkurat som en ikke kan forklare barnløse folk opplevelsen ved å føde, kan en heller ikke forklare friske hvordan det er å være kronisk syk og utmattet av det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.