Om gjensidig forståelse kronikere imellom

[Gjest fibrodama]

Noe jeg har lagt merke til, og som er et tankekors, er at vi klager jo på at friske ikke forstår oss. Men faktisk så forstår ikke vi kronikere hverandre innbyrdes alltid heller. Det sier jo litt om hvor vanskelig det her er?

Jeg er med i en forening,og der hører jeg stadig omtale av andre i en slags negativ vending, når noen ikke orker noe du selv gjør feks. At noen ikke orker passe barnebarn feks. Da blir det sat at det MÅ man jo. Hjelpe ungene sine er en plikt. Men hva hvis det mennesket som ikke orker faktisk er sykere enn deg. Har skuffet meg den mentaliteten der. Hva kan VI da forlange forståelsesmessig av helt friske?

Andre ganger er det noen som ikke kan skjønne at den og den virkelig kan være syk siden hun orker det og det. men vi er så forskjellige. Jeg feks, kan ikke gå rask lenger. Bena er for stive til det. Andre blir dårlige hvis de går sakte. Hvordan skal en måle hva som er verst, hva som er sykest.

Jeg tror ofte at andre er mye dårligere enn meg. Men allikevel opplever jeg stadig at de orker mye mer enn meg. Men det er på forskjellige områder. Noen orker det, andre noe annet.

Vi kronikere får kanskje lære å forstå hverandre først?