NHD - kan jeg være en form for bipolar?

[maire]

Det er mulig jeg er helt på viddene, men jeg lurer likevel.

Jeg vokste opp med en far som familien sa var "psykopat", men som jeg har begynt å mistenke kanskje heller var en form for bipolar.

Ikke mye jeg husker fra tiden han bodde hjemme, men han var en blanding av depressiv, aggresiv, veldig impulsiv, kjempekreativ og brukte penger helt over evne. Han var veldig sjarmerende og kunne snakke folk med seg på de villeste prosjekter, - og gjorde det. Etter fylte 60 har han roet seg, og er tilnærmet "normal".

Selv hadde jeg en anelse turbulent oppvekst. Allerede i førskolealder ble jeg sendt til psykiater pga "atferdsvansker". Var veldig sjenert, men samtidig aggresiv og utagerende. Skadet meg selv og andre. I slutten av tenårene utviklet jeg anorexi som gled over i bulemi,- ny runde med psykiater. Da jeg var i begynnelsen av 20-årene ble jeg deprimert og fikk behandling for det. Så fulgte fire-fem rolige år, før jeg ble utagerende/aggresiv og energisk igjen, men ikke manisk. Deretter ble jeg atter en gang deprimert. Denne gangen var depresjonen dypere. Jeg sa fra meg omsorgen for barna mine, flyttet for meg selv og gikk rundt med selvmordstanker. Levde et år på penger jeg hadde arvet. Søkte ikke behandling, men ble gradvis bedre likevel. Så hadde jeg det bra i en tre-fire års tid. Så bar det nedover igjen.

Går nå til psykolog, og tar i tillegg medisiner. Cipralex 20 mg fast, og tolvon av og til. Brukte tolvon regelmessig de første 5 ukene, men sluttet fordi jeg falt tilbake til å overspise/spy. Men, tolvonen hadde ellers en veldig bra effekt på meg. Jeg ble veldig energisk, vasket, trimmet og følte meg fortreffelig. Kan det tenkes at jeg ble en anelse hypoman av tolvonen? Jeg tar fortsatt tolvon av og til, og blir fortsatt mer energisk etter inntak. Kan det være at jeg er en variant av bipolar? Føler meg litt dum som spør, for kanskje er denne effekten av tolvon nettopp grunnen til at man skal ta akkurat denne medisinen, og kanskje tenker jeg bare altfor mye. Jeg kjenner meg selv ganske bra vanligvis, men de skiftende sinnstemningene mine skjønner jeg meg ikke på, og jeg blir fortvilet. Kan det tenkes at faren min var bipolar og at jeg har arvet det?