Gå til innhold

Når naturen får råde...


Gjest tror vi må kvitte oss med den ene.

Anbefalte innlegg

Gjest tror vi må kvitte oss med den ene.
Skrevet

Vi har nå to katter i hus. En mammakatt og sønnen hennes. Han er nå blitt ganske stor.Det går helt greit. Problemet er hvordan vil det gå når hverken hun får p-piller, eller han blir kastrert? Noen som har tanker,erfaringer rundt dette.

Skrevet

Da vil mor og sønn kose seg veldig sammen, ja. Og resultatet blir noen vanskapninger og noen normale.

Gjest ...så blir resultatet deretter
Skrevet

Da vil de nok begynne å parre seg, ja. Og så nært beslektskap kan lett føre til misdannelser.

Du bør sterilisere en av dem.

Gjest en mamma i nord
Skrevet

Kan du ikke kastrere hunkatten da?

Gjest dyrevennlig katteeier
Skrevet

Det ryster meg å se hva slags bruk- og kastforhold enkelte har til dyr:

Tror vi må kvitte oss med den ene?

Håper det er jeg som mistolker deg her!

Kan du ikke gjøre det eneste riktige, da, - kastrere hannkatten? Du bør også sterilisere hunnkatten hvis du ikke ønsekr kattunger i det hele tatt.

Når hun er ute og har løpetid, lukter hannkattene henne på lang avstand.

Gjest når naturen får råde....
Skrevet

Det ryster meg å se hva slags bruk- og kastforhold enkelte har til dyr:

Tror vi må kvitte oss med den ene?

Håper det er jeg som mistolker deg her!

Kan du ikke gjøre det eneste riktige, da, - kastrere hannkatten? Du bør også sterilisere hunnkatten hvis du ikke ønsekr kattunger i det hele tatt.

Når hun er ute og har løpetid, lukter hannkattene henne på lang avstand.

Nå har vi noen venner som vil ta over hunnkatten, så kvitte seg med betydde ikke noe annet enn at vi ikke kan ha begge.Ellers har vi ikke to katter fordi vi misliker katter.Syntes det var interessant å høre om noen hadde erfaringer eller kunnskap.Hva hadde for eksempel skjedd hvis hunnen fikk kattunger? Hvordan ville hannkatten ha reagert? Hvordan ville hunkatten reagert mot hankatten, som hun ellers er trygg på? Hvis vi steriliserte hankatten, ville det da gått bra at hunkatten fikk unger?Ville han kanskje gått løs på ungene? Kunne hun blitt så redd at hun spiste sine egne unger? Du kan godt se på spørsmålene som hypotetiske. Jeg undrer meg, og siden de fleste kastrerer katter og gir dem p.piller, er det vel kanskje slik at vi ikke vet helt.Men jeg ville aldri tatt noen sjanse for å si det slik.

Skrevet

Hvorfor i all verden skal du ikke kastere begge to? Å ha ukastrerte katter uten at man planlegger å avle er direkte dyreplageri.

"..........................."

Gjest dyrevennlig katteeier
Skrevet

Nå har vi noen venner som vil ta over hunnkatten, så kvitte seg med betydde ikke noe annet enn at vi ikke kan ha begge.Ellers har vi ikke to katter fordi vi misliker katter.Syntes det var interessant å høre om noen hadde erfaringer eller kunnskap.Hva hadde for eksempel skjedd hvis hunnen fikk kattunger? Hvordan ville hannkatten ha reagert? Hvordan ville hunkatten reagert mot hankatten, som hun ellers er trygg på? Hvis vi steriliserte hankatten, ville det da gått bra at hunkatten fikk unger?Ville han kanskje gått løs på ungene? Kunne hun blitt så redd at hun spiste sine egne unger? Du kan godt se på spørsmålene som hypotetiske. Jeg undrer meg, og siden de fleste kastrerer katter og gir dem p.piller, er det vel kanskje slik at vi ikke vet helt.Men jeg ville aldri tatt noen sjanse for å si det slik.

Da var det heldigvis jeg som mistolket deg angående dette med å "kvitte seg med".

Dersom du ikke vet med sikkerhet at du vil klare å få gitt bort evt. kattunger, vil jeg på det sterkeste råde deg til å sterilisere både mor og sønn.

Ønsker deg og kattene all the best.

Gjest Når naturen får råde.
Skrevet

Da var det heldigvis jeg som mistolket deg angående dette med å "kvitte seg med".

Dersom du ikke vet med sikkerhet at du vil klare å få gitt bort evt. kattunger, vil jeg på det sterkeste råde deg til å sterilisere både mor og sønn.

Ønsker deg og kattene all the best.

Jeg tror nok at vi måtte sterilisert hunkatten etterhvert. Men man kan jo ikke alltid vite at man greier å gi vekk absolutt alle kattungene. Pusen vår var fullkomment lykkelig som mor, og malte når hun fødte. Man kan jo diskutere om det er riktig å frarøve alle hunnpuser denne opplevelsen, fordi om man ikke er sikre på å få gitt bort alle.Jeg tror nok det blir slik at vi gir bort hunnpusen til våre dyrevenner, og beholder hannkatten ukastrert, så lenge det ser ut som om han og eventuelt kattene i nabolaget har det greit med det.Men det er mye med dagens kattehold jeg ikke uten videre er enig i. En katt er for det første et dyr, og må få leve mest mulig som et fritt vesen i kattevennlige omgivelser. Folk reagerer mer på at vi vil la være å kastrere sånn uten videre, enn på at katter holdes inne i borettslag og blir innekatter, uten mulighet til å være ute.

Skrevet

Jeg tror nok at vi måtte sterilisert hunkatten etterhvert. Men man kan jo ikke alltid vite at man greier å gi vekk absolutt alle kattungene. Pusen vår var fullkomment lykkelig som mor, og malte når hun fødte. Man kan jo diskutere om det er riktig å frarøve alle hunnpuser denne opplevelsen, fordi om man ikke er sikre på å få gitt bort alle.Jeg tror nok det blir slik at vi gir bort hunnpusen til våre dyrevenner, og beholder hannkatten ukastrert, så lenge det ser ut som om han og eventuelt kattene i nabolaget har det greit med det.Men det er mye med dagens kattehold jeg ikke uten videre er enig i. En katt er for det første et dyr, og må få leve mest mulig som et fritt vesen i kattevennlige omgivelser. Folk reagerer mer på at vi vil la være å kastrere sånn uten videre, enn på at katter holdes inne i borettslag og blir innekatter, uten mulighet til å være ute.

"..malte når hun fødte" mange katter maler når de er sinte eller har smerter. Det er altså ikke bare et uttrykk for velvære.

Når det gjelder å ha en ukastrert hankatt synes jeg den burde kastreres - på samme måte som hunkatter burde det med mindre de skal ha kull. Det er ikke nødvendig å sette flere pusebarn til verden, det er nok av dem som ikke har noe hjem.

Gjest når naturen får råde....
Skrevet

"..malte når hun fødte" mange katter maler når de er sinte eller har smerter. Det er altså ikke bare et uttrykk for velvære.

Når det gjelder å ha en ukastrert hankatt synes jeg den burde kastreres - på samme måte som hunkatter burde det med mindre de skal ha kull. Det er ikke nødvendig å sette flere pusebarn til verden, det er nok av dem som ikke har noe hjem.

Min katt hadde garantert ikke smerter, og vi fikk være til stede ved hele fødselen. Hadde hun vært redd hadde hun nok funnet seg et sted for seg selv

Og jeg kan bare ikke være enig i at alle katter skal steriliseres eller kastreres sånn omgående fordi om det er nok katter i verden fra før av som trenger et hjem. Jeg er nok av dem som mener at et dyr skiller seg fra menneskene, at man skal være snille med dyrene, og hvis man ikke kan ha dem bør man avlive dem eller gi dem vekk til noen som kan være snille mot dem. Nei, jeg synes ikke det er krise å avlive et dyr. Det er krise at dyret ikke har det godt når det lever.Man kan bli like glad i et dyr som i et menneske, men et dyr er noe helt annet likevel.

Gjest dyrevennlig katteeier
Skrevet

Jeg tror nok at vi måtte sterilisert hunkatten etterhvert. Men man kan jo ikke alltid vite at man greier å gi vekk absolutt alle kattungene. Pusen vår var fullkomment lykkelig som mor, og malte når hun fødte. Man kan jo diskutere om det er riktig å frarøve alle hunnpuser denne opplevelsen, fordi om man ikke er sikre på å få gitt bort alle.Jeg tror nok det blir slik at vi gir bort hunnpusen til våre dyrevenner, og beholder hannkatten ukastrert, så lenge det ser ut som om han og eventuelt kattene i nabolaget har det greit med det.Men det er mye med dagens kattehold jeg ikke uten videre er enig i. En katt er for det første et dyr, og må få leve mest mulig som et fritt vesen i kattevennlige omgivelser. Folk reagerer mer på at vi vil la være å kastrere sånn uten videre, enn på at katter holdes inne i borettslag og blir innekatter, uten mulighet til å være ute.

Jeg er også av den oppfatning at du bør kastrere katten din, fordi det dessverre spankulerer fruktbare hunnkatter omkring - all over the place - og er det èn ting det ikke er manko på her i verden, er det katter!

Det nytter ikke å skuffe skyld og ansvar over på hverandre (ja, de som eier hunkattene bør ta ansvar for SINE katter), - et sted må vi begynne. Dessuten er det ikke alle hunpuser - eller hanpuser - som HAR eiere.

Katter maler slett ikke bare når de er glade og fornøyde - som mij sier. Det er også uttrykk for frykt, irritasjon/sinne eller smerte.

Det virker på meg som om du er glad i kattene dine og at du har stor respekt for dyr. Det er jeg glad for :)

Håper bare du nå fort som svint sterieliserer pusene! Jeg lover deg at kattene vil være like lykkelige uten jvuelene sine intakt ;)

Skrevet

Min katt hadde garantert ikke smerter, og vi fikk være til stede ved hele fødselen. Hadde hun vært redd hadde hun nok funnet seg et sted for seg selv

Og jeg kan bare ikke være enig i at alle katter skal steriliseres eller kastreres sånn omgående fordi om det er nok katter i verden fra før av som trenger et hjem. Jeg er nok av dem som mener at et dyr skiller seg fra menneskene, at man skal være snille med dyrene, og hvis man ikke kan ha dem bør man avlive dem eller gi dem vekk til noen som kan være snille mot dem. Nei, jeg synes ikke det er krise å avlive et dyr. Det er krise at dyret ikke har det godt når det lever.Man kan bli like glad i et dyr som i et menneske, men et dyr er noe helt annet likevel.

"man skal være snille med dyrene"

Jada selvsagt, men når det allerede er et problem å finne hjem til alle kattungene som fødes er det ikke noe vits i å la det bli enda fler!

Tenk fremover, fler katter blir til enda fler katter. Spør dyrebeskyttelsen hva de mener, som sitter der med proppfulle kattehus.

Hvem skal ta seg av kattungene din hankatt evt er med på å produsere ute på gata? Ikke du, som ikke vil ha to engang. Du kan heller ikke tvinge andre til å ta seg av kattunger du er medansvarlig i å ha latt komme til verden.

Skrevet

Min katt hadde garantert ikke smerter, og vi fikk være til stede ved hele fødselen. Hadde hun vært redd hadde hun nok funnet seg et sted for seg selv

Og jeg kan bare ikke være enig i at alle katter skal steriliseres eller kastreres sånn omgående fordi om det er nok katter i verden fra før av som trenger et hjem. Jeg er nok av dem som mener at et dyr skiller seg fra menneskene, at man skal være snille med dyrene, og hvis man ikke kan ha dem bør man avlive dem eller gi dem vekk til noen som kan være snille mot dem. Nei, jeg synes ikke det er krise å avlive et dyr. Det er krise at dyret ikke har det godt når det lever.Man kan bli like glad i et dyr som i et menneske, men et dyr er noe helt annet likevel.

"men et dyr er noe helt annet likevel."

Meningsløs argumentasjon, egentlig. Å skille dyr fra mennesker er en selvmotsigelse; mennesker er ikke noe annet enn en egen dyreart. Logisk nok har mennesker sterkere følelser for mennesker enn andre dyr, men å forsøke å skille det er helt feil.

Fra naturens side er det ingen forskjell. At et menneskebarn blir overkjørt av en lastebil er ikke noe værre enn at det skjer med en hund - det er kun våre følelser som gjør det annerledes for oss.

Forøvrig er det dyreplageri, og en opprettholdelse av dette, å la en hunkatt gå userilisert og få kattunger som må avlives.

"..........................."

Gjest når naturen får råde...
Skrevet

"men et dyr er noe helt annet likevel."

Meningsløs argumentasjon, egentlig. Å skille dyr fra mennesker er en selvmotsigelse; mennesker er ikke noe annet enn en egen dyreart. Logisk nok har mennesker sterkere følelser for mennesker enn andre dyr, men å forsøke å skille det er helt feil.

Fra naturens side er det ingen forskjell. At et menneskebarn blir overkjørt av en lastebil er ikke noe værre enn at det skjer med en hund - det er kun våre følelser som gjør det annerledes for oss.

Forøvrig er det dyreplageri, og en opprettholdelse av dette, å la en hunkatt gå userilisert og få kattunger som må avlives.

"..........................."

Da har nok jeg et helt annet menneskesyn enn deg. Et menneske er for meg noe mer enn et dyr. Og jeg vil heller gi 200 kr til Plan enn 200 kr til dyrebeskyttelsen hvis jeg måtte velge. Jeg er likevel glad i dyr. Tro det eller ei.

Skrevet

Har hatt i underkant av 10 hunnkatter over de siste 10-15 årene(er ikke noen storforbruker av katter,har gjennomsnitt hatt 2-4 katter i hus samtidig, der katter har falt fra grunnet sykdom,rovdyr,påkjørsler og avstikk), og 2 ukastererte monser. Min erfaring er at monsene ikke parrer seg med mora(eller de andre hunnkattene i husholdningen) fordi så lenge de er vant med hverandre og ikke er fra hverandre over lengre tid. Men at de krangler litt og at mora blir lei av sønnen er vanlig.

Men om du vil -beholde- monsen din må du nok kasterere den. Begge mine monser stakk da de ble ca året. KJdelig ettersom monsene er mye roligere og mer humørstabil enn pusiene. Tror det hadde med kjønnsdriften å gjøre.

Skrevet

Da har nok jeg et helt annet menneskesyn enn deg. Et menneske er for meg noe mer enn et dyr. Og jeg vil heller gi 200 kr til Plan enn 200 kr til dyrebeskyttelsen hvis jeg måtte velge. Jeg er likevel glad i dyr. Tro det eller ei.

Du har nok det. Men det håndfaste kan ikke benektes, selv om det man føler er det som er relevant for en selv.

"............................."

Gjest når naturen får råde....
Skrevet

Har hatt i underkant av 10 hunnkatter over de siste 10-15 årene(er ikke noen storforbruker av katter,har gjennomsnitt hatt 2-4 katter i hus samtidig, der katter har falt fra grunnet sykdom,rovdyr,påkjørsler og avstikk), og 2 ukastererte monser. Min erfaring er at monsene ikke parrer seg med mora(eller de andre hunnkattene i husholdningen) fordi så lenge de er vant med hverandre og ikke er fra hverandre over lengre tid. Men at de krangler litt og at mora blir lei av sønnen er vanlig.

Men om du vil -beholde- monsen din må du nok kasterere den. Begge mine monser stakk da de ble ca året. KJdelig ettersom monsene er mye roligere og mer humørstabil enn pusiene. Tror det hadde med kjønnsdriften å gjøre.

Takk for innspill og egne erfaringer. Vår hankatte er vel ca. 5 mnd,(kanskje 6) men er ikke gått moren nevneverdig på nervene ennå. De har liksom funnet en form som fungerer for dem.Pusen vår har akkurat hatt løpetid, og det skjønner hannkatten tydeligvis ikke stort av ennå. Og hannkattene i brunst rundt huset godtok ham fint. Men før neste løpetid må vi ha tenkt ut noe.Nå ser det ut til at vi gir bort vår deilige pus ganske snart. Så problemet løser seg på en god måte. Hannkatten tegner til å bli en skikkelig rakker, så det ser ut til at han er typen som kanskje får det bedre som kastrert.Ellers kan han nok bli gatas skrekk.Nabokatten er ikke kastrert men er en rolig pus som ikke slåss og herjer. Jeg tror han er far til vår hannkatt.Lillekatten var ikke mange ukene når han glefset i seg sin første mus.Mammapusen kom med byttet inn i stua,(mammaen i huset(jeg) har lite å si når en stolt hunnkatt skal lære opp ungene sine)En fin liten mus, død,men ikke tygd på.Så kurret hun på alle ungene og skulle vise dem byttet.Tok poten og rørte forsiktig ved byttet.Lillekatten vår tok et byks, forsvant med musa, og murret verre når de andre småpusene prøvde forsiktig å nærme seg, sånn passe interessert.Han var på hugget fra første stund. Jeg satt med beina opp i sofaen og forbannet husbonden for sitt naturlige forhold til naturen, og mus i sin særdeleshet.Musene som kom så vi aldri noe mer av.De ble spist med hud og hår, men de var veldig små da. På denne tiden var lillekatten knapt 8 uker.Topp katt.Jaktpus og kosepus på samme tid.Det er rart å diskutere dyrehold med mennesker. Så lenge grunnsynet på dyreverd og menneskeverd er så forskjellig, blir det sjelden gode diskusjoner.

Gjest Mellomrom etter punktum
Skrevet

Takk for innspill og egne erfaringer. Vår hankatte er vel ca. 5 mnd,(kanskje 6) men er ikke gått moren nevneverdig på nervene ennå. De har liksom funnet en form som fungerer for dem.Pusen vår har akkurat hatt løpetid, og det skjønner hannkatten tydeligvis ikke stort av ennå. Og hannkattene i brunst rundt huset godtok ham fint. Men før neste løpetid må vi ha tenkt ut noe.Nå ser det ut til at vi gir bort vår deilige pus ganske snart. Så problemet løser seg på en god måte. Hannkatten tegner til å bli en skikkelig rakker, så det ser ut til at han er typen som kanskje får det bedre som kastrert.Ellers kan han nok bli gatas skrekk.Nabokatten er ikke kastrert men er en rolig pus som ikke slåss og herjer. Jeg tror han er far til vår hannkatt.Lillekatten var ikke mange ukene når han glefset i seg sin første mus.Mammapusen kom med byttet inn i stua,(mammaen i huset(jeg) har lite å si når en stolt hunnkatt skal lære opp ungene sine)En fin liten mus, død,men ikke tygd på.Så kurret hun på alle ungene og skulle vise dem byttet.Tok poten og rørte forsiktig ved byttet.Lillekatten vår tok et byks, forsvant med musa, og murret verre når de andre småpusene prøvde forsiktig å nærme seg, sånn passe interessert.Han var på hugget fra første stund. Jeg satt med beina opp i sofaen og forbannet husbonden for sitt naturlige forhold til naturen, og mus i sin særdeleshet.Musene som kom så vi aldri noe mer av.De ble spist med hud og hår, men de var veldig små da. På denne tiden var lillekatten knapt 8 uker.Topp katt.Jaktpus og kosepus på samme tid.Det er rart å diskutere dyrehold med mennesker. Så lenge grunnsynet på dyreverd og menneskeverd er så forskjellig, blir det sjelden gode diskusjoner.

Litt mer leselig om du kiler inn et mellomrom her og der. Etter hvert punktum er et fint sted å begynne.

Gjest når naturen får råde...
Skrevet

Du har nok det. Men det håndfaste kan ikke benektes, selv om det man føler er det som er relevant for en selv.

"............................."

Jeg er nok ikke alene på denne jordkloden om å sette mennesket over dyrene når det gjelder verd.Det betyr ikke at jeg ikke ser sammenheng mellom dyr og menneske. Ville du for eksempel drept et lite gatebarn i Brazil uten foreldre, foran katten din som du elsket, hvis det ikke var mot loven?

Hva som er håndfast, kan nok diskuteres like mye som mange andre ting. Er det liksom en håndfast sannhet at dyr og mennesker er like mye verd, mens min mening og tro på det motsatte bare er min subjektive opplevelse av virkeligheten? Hvorfor er ikke din erkjennelse av det som er virkelig subjektiv? Har du enetilgang på den objektive virkeligheten? Å lire av seg slikt virker pretensiøst på meg, og derfor dette pretensiøse svaret tilbake.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...