Hjelp til selvhjelp

[vga1280]

Historikk:

Konsentrasjonsvansker - bemerket fra 7 års alder, dog aldrig kommet opp som et stort problem fra skole eller andre.

Meget bestemt - går ut over vanlig stahet, er ikke i stand til å glemme/legge bort uoverenstemmelser.

Uttalelser - må i stor grad si det han mener, være seg å kritisere en lærers metoder/eller fortelle foreldre om sitt "hat" rettet mot dem.

Tie stille - stopper ikke sin taleflom, dvs folk blir oppgitt og gir opp å komme igjennom med innspill. Etter 10. klasse ble det gitt beskjed om at det aldrig var blitt opplevd liknende elev på hans skole. Selv om vi som foreldre ikke var informert om problemene underveis!

Konsekvens - er villig til å ofre "alt" for å få det som han vil.

Videregående - har to år på rad begynt, men sluttet. I år sluttet han rett etter jul, og fikk seg jobb. (For å få han til å gå på skolen i år samarbeidet vi med skolen, og det ble ordnet borteboerstipend slik at han kunne flytte selv om skolen lå for nærme, dette kravet var hans).

Har nå også sluttet å jobbe siden det i alle fall ikke var nok til å bo borte for.

Alle disse ting gjør han uten å informer i forkant - dette forde han vet vi ikke synes noe om det.

ADHD - mens han gikk på skolen i år, satte vi i gang et samarbeid med skolen som førte til at han gikk gjevnlig til psykolog. Alt "frivillig" - men underforstått at avtalen med borteboerstipend ville falle bort om han ikke fulgte opp skole og psykolog.

Har søkt om time hos BUP via primærlege for å få utredet ADHD/depresjon.

Her er det lagt ved vurdering fra psykolog - hun er usikker på ADHD, og betegner han som tildels meget inteligent.

Hva nå? - han har de seneste dager vist tydelige tegn på å være nedfor, ble ringt opp av kjærestens mor som informerte om en lapp hun hadde funnet hvor han beskrev seg og livet sitt som bortkastet, og frykt for å miste "dama". Bekreftelse på røking av hars kom også!

Kjærestens far reiste for å hente ham, men ville ikke bli med. Oss vil han ikke til, og da jeg ringte å forsøkte å snakke, fikk jeg klar beskjed om at dette ikke var noe vi hadde noe med. Hans problem/hans ansvar. Spurte da rett ut om vi nå må begynne å bekymre oss for hans liv/helse - men fikk beskjed om da skulle han si i fra.

Venner - har nære venner, men med mye egne problem. Han deler leilighet med en som er 23, og som er i lærlingesituasjon. Denne karen virker meget positivt inn i det hele - tross alt. Men etter at han sluttet å jobbe må han flytte hjem - har ikke lyst.

Vi har også gitt beskjed om at det ikke er aktuelt for oss at han bor hjemme over tid uten å gjøre noe dvs skole/jobb fra høsten av. Vi er begge i jobb, og har en gutt til på 11 år - mener derfor bestemt at dette er uaktuellt.

Hans ønske - har fler ganger uttalt et ønske om at vi skal fraskrive oss foreldreretten, slik at han kan få penger på sosialen til å bo borte - noe vi avviser tvert.

Spørsmål - hva kan/bør/må vi som foreldre gjøre? Er alvorlig bekymret og vet ikke hva som skal til. Tar lang tid å komme inn hos BUP, hva med akutt hjelp.

Må vi bare la han bo hjemme uten å stille krav til aktivitet? Bor han hjemme har vi i alle fall oversikt.

Selv er det bare en ting han vil - data, også i form av skolegang. Problemet blir da om han i det hele tatt er i stand til å fullføre, med tanke på eventuell diagnose!

For mange nedturer nå og jeg tror dette kan gå fryktelig galt.

HJELP

[Gjest 27_Maijka]

Hei!

Vet ikke helt hva jeg skal si, men du fortjener i allefall at noen svarer deg.

Jeg tror du har det svært vanskelig, det samme med din sønn! Kjenner meg igjen i noe av det du skriver om ham.. Men hva du skal gjøre, det vet jeg rett og slett ikke. Synes dere har gjort mye allerede, jeg, langt mer enn jeg kunne foreslått!

Hvor gammel er han? Kan det tenkes at det er en forsinket pubertet, eller har han er psykisk lidelse? Hva er det som gjør ham så hatsk? Han har det tydelig veldig vondt med seg selv..

Skjærer meg i hjertet å tenke på deres situasjon..!

Hør fra deg!

[Gjest 27_Maijka]

Gi lyd fra deg da..

[vga1280]

Gi lyd fra deg da..

Heisann,

Takk for omtenksom tilbakemelding. Det tar litt tid før det kommer e-post med beskjed om at det er avgitt svar - et halvt døgn nesten. Er nytt for meg dette og har ikke vært inne på siden noe særlig

Når det gjelder alder er han snart 18.

Det som er beskrevet har pågått i større eller mindre grad i hele oppveksten - men siden han var den første oppfattet vi ikke annet enn at han bare var et litt krevende barn. Vi er begge foreldre med stor tolmodighet og har vel kanskje strukket oss for langt...

Faresignaler er vel blitt oversett.

Tar kontakt direkte med legen som skal ha ny evaluering til onsdag for å se om det kan bli fortgang i saken. Krysser fingre!

Er det privatpersoner eller helsepersonell jeg snakker med på denne siden?

Takk igjen for tilbakemeldingen.