Min historie (i korte trekk)

[Jana 84]

Reana, du sier du ikke vet historien min... Jeg vet den vel egentlig nesten ikke selv. Jeg vet at jeg har opplevd ting jeg ikke unner noen å oppleve. Jeg vet at dersom jeg får tid for meg selv,flommer det over med vonde følelser. Det var riktignok en enkelt hendelse som fikk meg til å begynne å ta kontakt med forumet.. En mann jeg ikke kjente og heller aldri kommer til å se igjen, forandret livet mitt i løpet av et par minutter. Jeg hadde pratet med ham den kvelden, han virket hyggelig, vi var på en fest på et hotell. Jeg har kanskje meg selv å takke, for jeg var dum nok til å bli med ham på rommet "for å hente noe". Jeg har alltid tenkt best mulig om mennesker, så det falt meg ikke engang inn at han kunne gjøre det han gjorde mot meg. Jeg bor et par minutters gange fra dette hotellet, og det er det første jeg ser ut av vinduet hver morgen. Kommer aldri til å glemme følelsen av å komme helt ødelagt hjem til min fantastiske samboer og ligge på badet i timesvis og bare skrike.. Han er verdens beste, men jeg kan ikke snakke med ham om det som har skjedd. Han fortjener ikke smerten jeg ser jeg påfører ham når jeg en sjelden gang snakker om det. Utenom ham har jeg bare fortalt det til én person, en god venninne, som dessverre bor langt unna meg nå. Føler ikke at jeg kan belaste familie og venner med dette, jeg orker ikke å måtte leve med å gjøre dem ulykkelige.. Vel, dette er vel mer eller mindre min historie, det hjelper vel ikke heller akkurat at jeg har hatt liknende (men vel ikke fullt så allvorlige) opplevelser tidligere i livet. Er bare glad for at jeg har mye å gjøre, for da klarer jeg faktisk som regel å skyve det verste vekk.. Er også utrolig glad for at det finnes et sted som dette, så jeg slipper å brenne inne med alt jeg tenker på.. Vi får se om jeg etterhvert klarer å oppsøke noen som vet hvordan man skal snakke om slike ting. Foreløpig føles litt for overveldende for meg å gjøre det. Takk til alle som har giddet å lese, jeg er så takknemmelig for at dere finnes!

PS: byttet navn fra Jana 20 til Jana 84. Er jo ikke 20 år for alltid

[reana]

man er ikke 20 for alltid... så da hopper vi like greit over på pensjonsalderen, 84! *smile*

trist å høre om hva som har hendt deg. og jeg kjenner meg veldig igjen i følelsen av å ikke ville belaste nære og kjære med det. skulle gjerne rådet deg til å gjøre det, men da gir jeg deg rådet jeg ikke følger selv..

men jeg håper du finner styrke til å oppsøke prof. hjelp. det funker for meg og veldig mange andre. godt å ha et sted hvor man kan fortelle alt. det kan du her inne også.

jeg føler virkelig virkelig med deg. vi fortjener ikke dette noen av oss!

gir deg en god klem om du vil ha den. og ønsker deg bare det beste.

varme hilsener fra reana

[Alill1365380691]

Så trist å høre om det vonde du har opplevd....Forstår godt at du har det fryktelig..Tenker på deg!!!

[Jana 84]

Så trist å høre om det vonde du har opplevd....Forstår godt at du har det fryktelig..Tenker på deg!!!

Takk,det varmer!