Spørsmål ang. vitne i en rettssak

[Gjest må være anonym med dette]

Dersom man blir innkalt som vitne i en rettssak, og må svare på spørsmål, må en da fortelle ting som er sagt i fortrolighet? Ting en har gitt et løfte om å ikke si videre?

Jeg vet veldig lite om dette, så jeg er er litt engstelig for hva som muligens må svares på og ikke. For the record, det er ikke snakk om alvorlige forbrytelser, altså, men arbeidsforhold.

Men kan en bli spurt om hva som kan ha blitt sagt i en privat samtale, om en hypotetisk situasjon, eller blir en bare spurt om ting som faktisk har skjedd?

Det er kanskje vanskelig å svare på dette uten å vite mer om saken, men jeg gir det et forsøk.

[Gjest lekjuristen]

du må nok fortelle alt du vet om du blir spurt

du pådrar deg faktisk straffeansvar om du lyver, og kriminell vil du sikkert ikke bli?

[Tvillingmamma]

Du må avgi en forsikring om at du vil fortelle "den rene og fulle sannhet".

Du må gjerne si at du synes det er vanskelig å fortelle videre det som har blitt fortalt under fortrolige samtaler. Ingen har problemer med å forstå det. Da får du til en dialog med evt dommer/advokater.

[sheba]

Litt laaaangt svar:-) men dette sier deg kanskje noe...

I utgangspunktet plikter enhver i henhold til norsk lov å møte som vitne, samt forklare seg ovenfor retten, se tvistemålsloven paragraf 199 og straffeprosessloven paragraf 108.

Vitneplikten er den samme der man blir innkalt til forhandlingsmøte av fylkesnemnden i barnevernssaker.

Hovedbegrunnelsen for vitneplikten er at saken skal være så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes. Dette gjøres best ved at alle bevis i saken føres umiddelbart for retten.

Av forskjellige grunner kan et vitne ønske å bli fritatt for vitneplikten. Utdanningsforbundet har uttalt at det ikke er ønskelig at lærere/førskolelærere føres som vitne i barnefordelingssaker. Dette er særlig begrunnet i behovet for tillit til og uavhengighet hos lærerne/førskolelærerne.

Dersom et vitne er ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken til en part, kan vitnet nekte å gi forklaring om det som er meddelt det av parten. Det samme gjelder for fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.

Dessuten kan retten frita en parts forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken fra å forklare seg om noe som er meddelt dem av parten.

Vitnet har bare plikt til å forklare seg om det som vedkommer saken. Videre skal et vitne bare forklare seg om det vedkommende har sett, hørt og vet om saken. Vitnet skal ikke komme med vurderinger. Dersom vitnet skal komme med vurderinger, må vitnet innkalles som sakkyndig. I sin alminnelighet kan man si at en vitneforklaring er refererende, mens sakkyndige erklæringer er vurderende.

Vitnet skal forklare seg muntlig, men kan bruke opptegnelser om tall eller annet for å støtte hukommelsen. Det er straffbart å avgi falsk forklaring. Dette fremgår av straffeloven paragraf 163.

Som hovedregel har man ikke plikt til å forklare seg for andre enn retten, og da heller ikke for politiet eller en av partenes advokater.

Retten kan som utgangspunkt ikke ta imot forklaring om noe vitnet har taushetsplikt om.

[Gjest må være anonym med dette]

Litt laaaangt svar:-) men dette sier deg kanskje noe...

I utgangspunktet plikter enhver i henhold til norsk lov å møte som vitne, samt forklare seg ovenfor retten, se tvistemålsloven paragraf 199 og straffeprosessloven paragraf 108.

Vitneplikten er den samme der man blir innkalt til forhandlingsmøte av fylkesnemnden i barnevernssaker.

Hovedbegrunnelsen for vitneplikten er at saken skal være så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes. Dette gjøres best ved at alle bevis i saken føres umiddelbart for retten.

Av forskjellige grunner kan et vitne ønske å bli fritatt for vitneplikten. Utdanningsforbundet har uttalt at det ikke er ønskelig at lærere/førskolelærere føres som vitne i barnefordelingssaker. Dette er særlig begrunnet i behovet for tillit til og uavhengighet hos lærerne/førskolelærerne.

Dersom et vitne er ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken til en part, kan vitnet nekte å gi forklaring om det som er meddelt det av parten. Det samme gjelder for fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.

Dessuten kan retten frita en parts forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken fra å forklare seg om noe som er meddelt dem av parten.

Vitnet har bare plikt til å forklare seg om det som vedkommer saken. Videre skal et vitne bare forklare seg om det vedkommende har sett, hørt og vet om saken. Vitnet skal ikke komme med vurderinger. Dersom vitnet skal komme med vurderinger, må vitnet innkalles som sakkyndig. I sin alminnelighet kan man si at en vitneforklaring er refererende, mens sakkyndige erklæringer er vurderende.

Vitnet skal forklare seg muntlig, men kan bruke opptegnelser om tall eller annet for å støtte hukommelsen. Det er straffbart å avgi falsk forklaring. Dette fremgår av straffeloven paragraf 163.

Som hovedregel har man ikke plikt til å forklare seg for andre enn retten, og da heller ikke for politiet eller en av partenes advokater.

Retten kan som utgangspunkt ikke ta imot forklaring om noe vitnet har taushetsplikt om.

Tusen takk for langt informativt svar!

[Gjest må være anonym med dette]

Du må avgi en forsikring om at du vil fortelle "den rene og fulle sannhet".

Du må gjerne si at du synes det er vanskelig å fortelle videre det som har blitt fortalt under fortrolige samtaler. Ingen har problemer med å forstå det. Da får du til en dialog med evt dommer/advokater.

Takk for svaret.

[Gjest må være anonym med dette]

du må nok fortelle alt du vet om du blir spurt

du pådrar deg faktisk straffeansvar om du lyver, og kriminell vil du sikkert ikke bli?

Takk for svaret.