Foreldre som bor i utlandet

[Gjest voksendatter77]

For to år siden besluttet foreldrene mine seg for å flytte til Hellas. Hyggelig for dem som har vært mye syke og som har hatt det tøft en stund, men jeg klarer ikke takle det!!

Det er så j***** irriterende når jeg kjenner at jeg er glad på deres vegne, men så kjenner jeg at jeg helt mister pusten når jeg tenker på meg selv og min lille familie.

Stakkars lille gutten min som ikke har noen besteforeldre i nærheten og jeg som har så lite familie.

I tillegg skal det sies at det har vært meget tøffe tak. Begge har vært døden nær og jeg har hatt en sentral rolle mens de var innlagt etc. Og plutselig bor de i utlandet. KJenner at jeg ikke har fått bearbeidet det som er skjedd, hvor kan jeg henvende meg?

[Gjest KariKruskakli.]

"Stakkars lille gutten min som ikke har noen besteforeldre i nærheten"

Vi er nok mange som har det slik, uten besteforeldre i nærheten.

Men heldige lille gutten din sier nå jeg, som kan dra til Hellas å besøke dem.

[Gjest KariKruskakli.]

"Stakkars lille gutten min som ikke har noen besteforeldre i nærheten"

Vi er nok mange som har det slik, uten besteforeldre i nærheten.

Men heldige lille gutten din sier nå jeg, som kan dra til Hellas å besøke dem.

Jeg elsker nemlig Hellas.

Hadde dratt dit så ofte jeg kunne jeg da.

[TheFrozenOne]

Når belastningene har vært store, kan det kanskje være godt å snakke med en fagperson for å å få ryddet opp i følelsene? Fastlegen kan henvise deg til en psykolog, eller kanskje du kan ta kontakt med familievernkontoret der du bor?

Har for øvrig vært i samme situasjon som deg. Jeg flyttet etter så fort jeg fikk anledning.