Er det kvinnediskriminerende å ta mannens navn?

[Gjest Majalla]

blant annet moren min synes det er svært diskriminerende og synes godt at mannen kan ta kvinnens navn når de gifter seg.

jeg tenker mere på en tradisjon en på diskriminering. Hva synes dere om dette?

[Lillemus]

Jeg synes det er fint når hele familien har samme etternavn jeg. Om det er hennes eller hans spiller mindre rolle. At det skal være diskriminerende på noen måte har ikke fallt meg inn! )

Jeg tok eksens navn da vi giftet oss og det ble et pes da jeg måtte til med navneendringer på nytt igjen 5 år senere... Skulle jeg mot formodning gifte meg en gang til så beholder jeg navnet mitt!

[Gjest qvader]

Gjør som du vil. Jeg synes det er litt kos å ta navnet hans i tillegg til mitt jeg, da bindes vi liksom sammen.

Dere kan jo ta hverandres navn da i tillegg til deres eget om det er noen som mener det er diskriminerende. Kan ikke se hvordan det skulle være det men... hvis det er frivillig...

[Ørkenvandreren]

Kvinnediskriminerende.... *stønn* Har ikke moren din blitt ferdig med 70-tallsfeminismen og lagt fra seg de flagrende lilla gevantene og abonnementet på Sirene....?

Jeg synes dette er en (god) tradisjon, som gir en ekstra dimensjon til paret - det signaliserer "noe" til omverdenen, men også partene imellom, som bl.a har med samhold og tilknytning å gjøre.

[flisa]

Vi tok hverandres - dvs. vi har mitt pikenavn som felles mellomnavn - så vi heter det samme som vår datter. veldig hyggelig syns vi begge. Men vi fikk ikke lov før den nye navneloven kom - før det måtte han ha tatt mitt etternavn som sitt, og sitt som mellomnavn - hadde vært teit å hatt navn i omvendt rekkefølge...

[cecily]

Nei, ikke så lenge det ikke er forventet at hun skal skifte _fordi_ hun er kvinne.

Er det etter en diskusjon og det er blitt tatt et valg, eller hun rett og slett har lyst, så er det vel ingen sak å skrike opp om.

[Jentungen1365380808]

Jeg kommer til å ta etternavnet til samboeren min når vi gifter oss, bl.a. fordi jeg selv har et etternavn som er veldig vanlig mens han har et mer skjeldent. Men jeg vet faktisk om flere par der han har tatt hennes etternavn når de har giftet seg og par som har beholdt etternavnene sine. Et par tok den andres etternavn som mellomnavn (Per Hansen Olsen og Kari Olsen Hansen). Folk får gjøre som de vil synes jeg.

[kyrillo]

Kanskje ikke akkurat diskriminerende, men kvinnen "mister" på en måte noe av seg selv. Mitt etternavn som ugift, var borte, og ingen forbandt meg med hans. Skulle folk ha tak i meg, så måtte de spørre hva jeg het nå.

Etter mer enn 20 år ble vi skilt, og jeg ville kvitte meg med navnet hans. Nå er det dette som forvirrer folk jeg har kjent i de siste 20-25 år. De forbinder meg fortsatt med det navnet jeg tok som gift.

Det er mye unødvendig forvirring, som kunne vært unngått hvis jeg hadde latt være å ta hans navn da jeg giftet meg. Jeg anbefaler ingen å gjøre det, enten det er mann eller kvinne.

Islendere har en helt annen tradisjon for dette, men der er også folk mer bevisste på fornavn. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg hørte faktisk at telefonkatalogen var ordnet etter fornavn på Island.

Enhver får gjøre som det passer, men det er viktig å tenke litt på konsekvensene.

[Babette]

Selve tradisjonen har sitt utspring i en tid hvor kvinnen ble regnet som mannens eiendom.

I gamle dager ble konene omtalt som "fru doktor Hagen" eller "fru lærer Nilsen" eller til og med "fru Carl Rosenstjerne". Da blir det ikke mye plass til egen identitet, når de ikke en gang ble omtalt med eget fornavn! Og egen yrkestittel for kvinnene var en sjeldenhet.

I dag er det andre tider, og det ligger vel ikke noe mer bak navneskiftet enn å få et felles etternavn for hele familien.

Selv kunne jeg aldri drømme om å skifte etternavn. Jeg heter det jeg heter uansett hvem som kommer og går av ektemenn.

Og det er veldig vanskelig å finne igjen gamle skolevenninner når man ikke vet hva de heter som gift.

[Gjest ta hverandres]

Nei det synes jeg ikke, ihvertfall ikke hvis det er etter man har diskutert om han skal ta hennes og hun skal ta hans, og kommet frem til den kombinasjonen man liker best.

Men hvis det er utenkelig å ta hennes, blir det jo litt sjevt.

Jeg synes det er fint at alle i familien heter det samme (foreldre og barn).

[fyrlykt]

Nei, det er ikke diskriminerende så lenge det er fritt valg. Nå kan jo mannen ta hennes navn, de kan kombinere sine etternavn og lage et helt nytt navn osv.

[Gjest gomle]

Jeg synes man skal ta det navnet som er penest og mest sjeldent, samme hvem det er sitt. Å ta mannens navn fordi det er tradisjon høres litt søkt ut for meg. Vi tok mitt navn fordi det er litt spesielt, og fordi min manns navn var et av de som har mange sider i telefonkatalogen. Men jeg hadde ikke noe imot å bytte navn jeg heller, dersom han hadde hatt et litt mer spesielt navn. Vi har hans mors pikenavn (et stedsnavn, der familien er fra) som mellomnavn både han, jeg og alle tre barna.

[Gjest Lurer nå litt]

Jeg synes man skal ta det navnet som er penest og mest sjeldent, samme hvem det er sitt. Å ta mannens navn fordi det er tradisjon høres litt søkt ut for meg. Vi tok mitt navn fordi det er litt spesielt, og fordi min manns navn var et av de som har mange sider i telefonkatalogen. Men jeg hadde ikke noe imot å bytte navn jeg heller, dersom han hadde hatt et litt mer spesielt navn. Vi har hans mors pikenavn (et stedsnavn, der familien er fra) som mellomnavn både han, jeg og alle tre barna.

Men er det mannsdiskriminerende å ta kvinnens navn?

Hva om det er to homofile (kvinner), og de bestemmer seg for å ta den enes navn?

[mariaflyfly]

Selve tradisjonen har sitt utspring i en tid hvor kvinnen ble regnet som mannens eiendom.

I gamle dager ble konene omtalt som "fru doktor Hagen" eller "fru lærer Nilsen" eller til og med "fru Carl Rosenstjerne". Da blir det ikke mye plass til egen identitet, når de ikke en gang ble omtalt med eget fornavn! Og egen yrkestittel for kvinnene var en sjeldenhet.

I dag er det andre tider, og det ligger vel ikke noe mer bak navneskiftet enn å få et felles etternavn for hele familien.

Selv kunne jeg aldri drømme om å skifte etternavn. Jeg heter det jeg heter uansett hvem som kommer og går av ektemenn.

Og det er veldig vanskelig å finne igjen gamle skolevenninner når man ikke vet hva de heter som gift.

Helt enig med deg. Jeg kulle ikke tenkt meg å skifte navn.

[mariaflyfly]

Jeg synes det er fint når hele familien har samme etternavn jeg. Om det er hennes eller hans spiller mindre rolle. At det skal være diskriminerende på noen måte har ikke fallt meg inn! )

Jeg tok eksens navn da vi giftet oss og det ble et pes da jeg måtte til med navneendringer på nytt igjen 5 år senere... Skulle jeg mot formodning gifte meg en gang til så beholder jeg navnet mitt!

Jeg synes egentlig også det er fint at hele familien heter det samme til etternavn. Men i vårt tilfelle, heter unga og jeg det samme, og gubben har beholdt sitt navn.

Vi vurderte en stund om han skulle ta mitt navn, men siden han heter det samme som broren min til fornavn, var det uaktuelt. At jeg skulle bytte navn, var uaktuelt, for det første har han et av de vanligste -sen navna (og mine etternavn er det bare broren min og meg som heter i hele landet - i tillegg til begge unga nå), og jeg hadde ingen intensjon om å bytte navn i det hele tatt.

[Dorthe]

Hvis jeg hadde hett Olsen eller Hansen ville jeg ha byttet navn men ellers så er jeg enig med mora di. Behold navnet ditt når du gifter deg.

[flisa]

Kvinnediskriminerende.... *stønn* Har ikke moren din blitt ferdig med 70-tallsfeminismen og lagt fra seg de flagrende lilla gevantene og abonnementet på Sirene....?

Jeg synes dette er en (god) tradisjon, som gir en ekstra dimensjon til paret - det signaliserer "noe" til omverdenen, men også partene imellom, som bl.a har med samhold og tilknytning å gjøre.

Fy deg, - man kan vel strengt tatt heller ikke fortelle at man liker fyren! :-)

[morsan]

Selve tradisjonen har sitt utspring i en tid hvor kvinnen ble regnet som mannens eiendom.

I gamle dager ble konene omtalt som "fru doktor Hagen" eller "fru lærer Nilsen" eller til og med "fru Carl Rosenstjerne". Da blir det ikke mye plass til egen identitet, når de ikke en gang ble omtalt med eget fornavn! Og egen yrkestittel for kvinnene var en sjeldenhet.

I dag er det andre tider, og det ligger vel ikke noe mer bak navneskiftet enn å få et felles etternavn for hele familien.

Selv kunne jeg aldri drømme om å skifte etternavn. Jeg heter det jeg heter uansett hvem som kommer og går av ektemenn.

Og det er veldig vanskelig å finne igjen gamle skolevenninner når man ikke vet hva de heter som gift.

Trodde den gamle navneskikken kom fra bondesamfunnet. Man tok navn etter den gården man flyttet til, og ettersom menn hadde odelsretten, så ble det også hans gårdsnavn som ble familiens navn.

Men en av mine tippoldemødre var odelsjente, og hennes mann tok hennes navn i attenhundre-og-den-tid.

Jeg er forresten helt enig med deg. helt uaktuelt og unaturlig for meg å skifte etternavn.

[Gjest enig]

Kvinnediskriminerende.... *stønn* Har ikke moren din blitt ferdig med 70-tallsfeminismen og lagt fra seg de flagrende lilla gevantene og abonnementet på Sirene....?

Jeg synes dette er en (god) tradisjon, som gir en ekstra dimensjon til paret - det signaliserer "noe" til omverdenen, men også partene imellom, som bl.a har med samhold og tilknytning å gjøre.

Bra, ørkenvandreren. :-)

Min kone byttet ut etternavnet sitt med mitt. Så nå har hele familien samme etternavn. Barna slipper tullet med med flere etternavn å forholde seg til. Og for omverdenen er det et signal om hvem barna og kona tilhører.

Personlig gir jeg aldeles beng i rødstrømper som skriker opp om diskrimminering på grunn av navnebytte for gifte kvinner. Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien.

[Gjest gomle]

Men er det mannsdiskriminerende å ta kvinnens navn?

Hva om det er to homofile (kvinner), og de bestemmer seg for å ta den enes navn?

Tja, jeg tror ikke mannen min følte seg diskriminert :-) Det er diskriminerende dersom det aldri er noe annet alternativ, dersom mannen mener at kvinnen skal ta hans navn, samme hva, fordi det er sånn det skal være (eller omvendt med kvinnen) Men at man finner et felles navn er en fin ting, det er greit å ha samme navn hele familien, og så ser andre at man "hører sammen"